"Komplimenter og gode ord skal ikke være hule og tomme"

Det var sommer. Det var sol. Vi var på hytta. Plutselig viste det seg at en venninne skulle kjøre forbi, og vi inviterte henne og kjæresten til å stoppe hos oss en natt. Hyttehverdag ble til fest idet hun trådte over dørstokken. Hun bor langt unna og hadde aldri vært på hytta vår før, men det var som hun fikk oss til å se hytta, oss selv og alt som omga oss med nye, friske øyne.

Jeg ble energisk og lykkelig av å ha henne på besøk. Det var godt å se en kjær venn. Og det kjentes fint å få dele det stedet som betyr så mye for oss, med henne. Men det var også noe ganske annet som lokket de gode følelsene frem. Noe helt essensielt som hun alltid byr på. Og da hun hadde dratt, skrev jeg dette lille diktet:

Plutselig var hun der,
på hytta vår,
med kjæresten sin,
med smilet sitt,
med gleden hun deler.

Hun slo ut med armene, pekte på alt hun likte:
På oss, på hytta, på brygga, på naustet,
på maten, hengekøya, blåbærene og blomstene.
Så fint! sa hun med varme i stemmen.
Så nydelig! Fabelaktig!
Morsomt! Herlig! Så godt!

Og alt ble litt finere,
Da de kjørte, vinket hun med hånda ut av vinduet.
Helt til bilen forsvant bak svingen, vinket hun.
Men lyset hennes, ble igjen,
La seg som et fortryllende skinn over oss, over stedet,
og alt ble for alltid litt finere.
fordi hun hadde sett det,
sett oss.

Kanskje er du også så heldig å ha noen slike mennesker i livet? Noen som ser etter det som er fint i deg, i det du gjør og det du har rundt deg. Som setter gode ord på det og løfter det frem, slik at du også får øye på det. Slik at du kjenner deg sett. En som sprer glede, lys og varme? Klarer du å være en slik venn selv? For andre, og for deg selv? Det er mange veier til å se hverandre. En av dem går gjennom de gode ordene. Slike ord som min venninne er så flink til å bruke. Gode ord skaper glede og overskudd, ikke bare i nære relasjoner som vennskap, parforhold og familieliv. Men også mellom bekjente og ukjente.

Ved Cornell University undersøkte de hvordan folks humør ble påvirket av komplimenter. Studenter fikk i oppgave å gi ukjente mennesker komplimenter for noe positivt de la merke til ved personen, alt fra klær og utseende til smil og gode handlinger. Det viste seg at mottakerne ble mye mer glade for oppmerksomheten enn de som skulle gi komplimentene så for seg på forhånd. Også de som ga komplimentene, fikk økt sitt gledesnivå.

Gode ord gleder altså både den som gir og den som får. Likevel er vi ofte tilbakeholdne med de gode ordene. Hvorfor er det slik? Denne undersøkelsen viste at vi overvurderer hvor brydd folk kommer til bli av å få komplimenter – og vi undervurderer hvor glade de blir. Det er synd at vi holder de gode ordene inne når vi omgås ukjente eller bekjente – for det kunne gitt et løft til dagen både for deg selv og andre.

Men verre er det om vi lar være å si gode ord til menneskene vi er knyttet til og glad i, som gode venner, kjæreste, barn og familie. For i de nære relasjonene bidrar de gode ordene til mer enn å løfte dagen – de styrker båndene mellom oss.

Noen mener at vi skal klare oss uten ros og gode ord. At andres begeistring ikke skal bety noe for oss. Det skal liksom være nok at vi klapper oss selv på skulderen. Men å være menneske er å være knyttet sammen med andre. Derfor vil de gode ordene vi gir hverandre, bety mest, og vi vil kjenne på et savn om vi ikke får dem. Særlig hvis de uteblir fra dem vi bryr oss om. Ja, jeg har mange ganger vært vitne til at de gode ordene kan være så etterlengtet at de utlø- ser tårer når vi endelig får dem. Men mange synes det er vanskelig å si de gode ordene, selv om de gjerne vil.

Noen er ikke vant med gode ord fra sin oppvekst. Verken med å få dem, eller gi dem. Da kan det være krevende å få dem over leppene som voksen. Da kan det være lurt å si til seg selv: «Det er ikke rart om jeg synes dette er vanskelig, for jeg har jo ikke fått øvd meg på det som barn. Men det er aldri for sent å endre seg. Jeg vet jo at mange jeg bryr meg
om, vil bli glade hvis jeg sier gode ord til dem, så nå vil jeg øve litt meg på det. Og kanskje skal jeg øve meg på å si litt gode ord til meg selv også.»

For de fleste blir det færre av de gode ordene rett og slett fordi man kommer ut av vanen med å si dem. Og når de andre ikke gir deg gode ord, hvorfor skal du gi gode ord da? Det er det lett å tenke. Men i stedet synes jeg vi skal lytte til Mahatma Gandhi som sa at vi må selv være den forandringen vi ønsker å se i verden. Hvis vi ønsker oss flere gode ord, så må vi starte med å si dem selv.

Da venninnen min hadde reist, kom jeg også til å tenke å på at når folk kommer på besøk både hjemme og på hytta, har jeg lett for å gjøre det motsatte av det hun gjorde. Altfor ofte tar jeg meg selv i å peke på alt jeg føler kunne vært bedre, og jeg forklarer hva vi har tenkt å gjøre med det. Da er det jo heller ikke så rart om de som er på besøk, finner på å si ting som: «Hvordan orker dere leve uten oppvaskmaskin?» eller: «Dere burde få noen nye freshe gardiner.» Og: «Er det ikke litt dårlig plass her?»

Det som er helt sikkert, er at når et slikt besøk har dratt, er jeg langt fra i så godt humør som etter besøket av min venn med de rause ordene.

Noe som heller ikke løfter dagen, er samvær med folk som er eksperter på komplimentknusing. De sier først noe fint, slik at du åpner hjertet ditt – så sparker de noe dritt inn i det åpne hjertet: «Den kjolen har virkelig en nydelig farge til deg. Og når du får slanka deg litt, vil den sitte enda finere.» Eller: «Så fantastisk god fisk du har laget, men sausen var litt salt.» Skal jeg lyve da? spør noen. Nei, du skal ikke lyve. For skal komplimenter og gode ord virke, må de må komme fra hjertet. Du må mene det du sier. Men du må ikke si alt du mener.

Komplimenter og gode ord skal ikke være hule og tomme. Husk at de kommer etter at du har gjort en annen innsats. For før du kan si de gode ordene, så må du nemlig lete etter noe fint. Du må bruke energi og oppmerksomhet på å se etter noe du liker. Det er bra for deg, det vil gi deg livskraft og livsglede. Og når du finner det du oppriktig synes er fint, ikke hold det for deg selv – men del det med dem rundt deg.

Når du sier «For en nydelig blomst», «Så god du er med barna dine», «Jeg blir så glad av å være sammen med deg», «Smak på denne, den ble så god», «Tusen takk for at du har laget mat til meg!» Da løfter du både deg selv og menneskene rundt deg med gode ord. Og forhåpentligvis går de videre dit de skal og løfter noen andre. Slik blir verden et bedre sted. Gode ord kan ta sekunder å si, men de kan gjøre et hav av forskjell.

Nå skal jeg ringe min rause, snille venn, som alltid løfter meg og andre. Be henne lese denne teksten i TARA. Håper hun blir glad.

God sommerklem til deg fra Bjørk