Blekeli Spiten er konserndirektør for personmarkedet i DnB, en av de tre storbankene som forvalter tre fjerdedeler av markedet for innskuddspensjon. Hun kan fortelle at mange kvinner får et lettere sjokk når de i en alder av 40–50 år begynner å ta stilling til spørsmålet om pensjon. I et parforhold vil en stor prosent måtte innse at de får langt mindre utbetalt enn partneren.
Ifølge banksjefen er mye av årsaken at kjønnsrollemønsteret er lite oppdatert når det kommer til økonomi og fordelingen av utgifter. Generelt erfarer hun at kvinner er mindre bevisste og interesserer seg mindre for økonomi. Som hun forklarer:
– I parforholdet går kvinnenes lønn gjerne til felles innkjøp for husholdningen mens mannen tar seg av huslånet og gjerne investerer i ting som kan selges, som bil, båt og så videre. Innkjøp til familien er selvsagt viktig, men som man dessverre får lite igjen for ved en eventuell skilsmisse eller den dagen du går av med pensjon. Heldigvis har det vært mye fokus de siste årene på at kvinner må ta mer grep om egen økonomi. Vi opplever at mange har begynt å spare langsiktig. Likevel er det dessverre fortsatt store økonomiske skjevheter mellom kvinner og menn. Kvinner tjener dessuten jevnt over langt mindre enn menn, lever i snitt lenger, og mange taper også pensjonspoeng ved i lengre perioder å jobbe i redusert stilling.
De fleste av oss kan ikke ha unngått å få med seg bankenes annonsebetalte oppfordringer om å spare penger til egen pensjon. Også for gifte kvinner er det vesentlig å opprette en egen spareavtale. Det er slett ikke for sent når man har nådd både 40 og 50 pluss. Da har mange en såpass etablert økonomi at de kan ha mer å avse til et sparefond.
– Svært mange, både menn – og særlig kvinner – er for dårlig forberedt på hvor mye disponibel inntekt reduseres når de går av med pensjon, fastslår Blekeli Spiten. – Det er ikke unormalt at man får en halvering av månedlig utbetaling. For mange blir pensjonen for liten til å gi den økonomiske friheten de ønsker.
En nyhet for å finne ut av pensjonsjungelen for de som har innskuddspensjon, er ordningen med egen pensjonskonto (EPK), som ble lansert 1. februar i år. Den omfatter de rundt 1,5 millioner nordmenn som arbeider i privat sektor, som nå kan se samlet på ett sted hvor mye de har spart opp i pensjon. Målet med denne endringen i innskuddspensjonsordningen, som ble vedtatt av Stortinget i november i fjor, er å gi folk en bedre oversikt over egen pensjonssparing gjennom flere år og ulike arbeidsforhold.
Med egen pensjonskonto blir det enklere å få et mer bevisst forhold til egen pensjonssparing fordi alt samles på ett sted. Det blir lettere å se hva du får utbetalt i fremtidig pensjon, og basert på det eventuelt legge en plan for hva du ønsker å spare selv.
– Ordningen med egen pensjonskonto hjelper deg å finne din egen pensjonsprofil, forklarer Blekeli Spiten. Dette er noe hun oppfordrer alle til å gjøre. – Skaff deg en oversikt over egen pensjon så tidlig som mulig. Det er ingen grunn til å føle seg dum eller underlegen.
Regelverket rundt pensjon er inntullet i mange vanskelige begreper. Vår viktigste oppgave nå er å formidle dette i et språk som folk forstår.
Dette er pensjon
Pensjon kommer fra tre forskjellige kilder:
Folketrygden – fra staten – utgjør 70–90 prosent av det du får utbetalt. Pensjonen tjenes opp ved at det settes av 18,1 prosent av inntekten hvert eneste år fra du er 13 til du er 75 år.
Tjenestepensjon blir opptjent gjennom ulike jobber. Dette er penger som arbeidsgiverne sparer for sine ansatte. Innskuddspensjon er nå den vanligste pensjonsordningen fra arbeidsgiver, som setter av et beløp på mellom 2 og 7 prosent av inntekt over 1G (G er folketrygdens grunnbeløp og var i 2020 på 101 351 kroner). Det laveste innskuddet på 2 prosent kalles OTP (obligatorisk tjenesteperson).
Innskuddspensjon er den eneste pensjonsordningen hvor restbeløpet, altså det som står igjen på innskuddspensjonskonto når du dør, overføres til arvingene.
For langsiktig sparing, for å ha litt ekstra å rutte med som pensjonist, vil mange anbefale å spare i aksjefond. Historisk har dette gitt langt høyere avkastning enn sparing i bank. IPS (individuell pensjonssparing) er et spareprodukt hvor du kan spare opptil 40 000 kroner i året og få inntil 8800 kroner i utsatt skatt det året du betaler inn beløpet. Før du inngår en slik avtale, bør du være klar over at det ikke er lov til å ta ut disse pengene før du er 62 år, og pengene må utbetales frem til du er 80 år.
(Kilde: «Penga og livet», Aschehoug forlag)
Sjekk gebyrene
Med innføringen av egen pensjonskonto vil pensjonsselskapene være offensive for å få deg som kunde. Forbrukerrådets råd er derfor å sjekke gebyrene på de enkelte avtalene.
Her er noen fakta å merke seg:
To av tre nordmenn vet ikke hva de betaler i administrasjonsgebyrer. For mange kan det årlige gebyret utgjøre over 4,5 prosent av sparesaldo.
Pensjonsselskapene tar inn 300 millioner årlig i gebyrer bare på pensjonskapitalbevis. Disse bør du derfor samle hos én leverandør, og sammenligne gebyrene før du velger hvilken. Dette kan du gjøre på Finansportalen.no, som drives av Forbrukerrådet. I dag har DNB, Storebrand og Nordea til sammen tre fjerdedeler av markedet for innskuddspensjon. (Kilde: E24)
Gry Haraldstad (54) har tatt viktige grep. Foto:Tone Solberg.
Med buffer i banken
I likhet med svært mange småbarnsmødre valgte Gry Haraldstad (54) å jobbe deltid. Pensjonens størrelse tenkte hun ikke på før hun var i slutten av 40-årene.
Heldigvis var det ikke for sent å ta grep. Da den eldste av to sønner ble født i 1994, gikk handel- og kontorutdannede Gry tilbake i full jobb da permisjonstiden var over. Den lille familien fikk snart kjenne på den berømmelige tidsklemma. Gry opplevde hverdagen som et jag for å rekke alt i tide, og erfarte at mannen kjente det på samme måte. Litt oppgitt lurte de på om de skulle fortsette å ha det slik – eller forsøke å få det litt bedre. Gry var innstilt på å redusere stillingen dersom det fortsatt lot seg gjøre å betjene boliglånet. Som unge og nyetablerte hadde de kjøpt hus i Slagen utenfor Tønsberg.
Heldigvis visste kontakten i banken råd. Ved å utvide nedbetalingstiden på lånet med fem år, fikk ekteparet det ønskede slingringsmonn – og et roligere liv. For Gry ble løsningen å gå på jobb hver dag, men med kortere arbeidstid. Heldigvis hadde hun en forståelsesfull arbeidsgiver som sa seg fornøyd med ordningen. I 2000 kom sønn nummer to, og Gry ble hjemmeværende på heltid i to år. Å få en ny baby var perfekt timet med at eldstemann begynte på skolen. Kontantstøtten gjorde valget enklere. For seksåringen var det fint å komme hjem til mamma og lillebror fremfor å gå på SFO.
– Når man tenker økonomi på lengre sikt var det ikke noe lurt trekk, men det hadde stor betydning for oss som familie. De fine årene med småbarn er noe som aldri kommer tilbake. Selv om jeg i dag ser konsekvensene av mitt og vårt valg, angrer jeg ikke, sier Gry.
De økonomiske følgene av valget ség innover henne først for få år siden. Da hun begynte å sjekke hva hun ville få i pensjon, gikk det opp for henne at hun ikke hadde opptjening nok i folketrygden til for eksempel å slutte i jobb fra fylte 62 år. Det hun hadde tjent opp av tjenestepensjon fra tidligere arbeidsgivere, monnet lite. Hennes økonomiske fremtid var i det hele tatt høyst usikker.
I likhet med ca. 90 prosent av norske kvinner var tanken på pensjon noe jeg hadde skjøvet foran meg. Det lå jo så langt frem i tid. Også venninnene mine hadde det på samme måte. Pensjon og økonomi var noe vi sjelden pratet om. Vi hadde dessuten liten kunnskap om pensjon og de valg man har for å sikre en tryggere økonomi. Det var lite informasjon tilgjengelig. Dette har heldigvis blitt mye bedre.
Gry innså at hun måtte opprette en fonds- eller pensjonssparing for å veie opp for tapt opptjening i folketrygden og minimale utsikter til tjenestepensjon. På denne tiden var hun også så heldig å vinne en mindre sum i vikinglotto. Disse pengene brukte hun til å starte en privat pensjonssparing, som tillegg til det arbeidsgiver sparer til henne i form av lovpålagt tjenestepensjon (OTP). Gry jobber nå deltid med administrasjonsoppgaver i mannens maskinentrepenørfirma. I fjor foretok både hun og mannen ytterligere et trekk for å sikre pensjonen, og begynte begge å spare i IPS (individuell pensjonssparing)
Som hun forklarer: – Det hadde tatt meg litt tid å skjønne hva IPS innebærer av sparemuligheter gjennom fond som gir atskillig bedre avkastning enn tidenes laveste bankrente. IPS gir også skattefradrag, og du finner til enhver tid en oversikt i banken som viser både skattefradrag, hvor mye du har spart, hvor mye du kan spare resten av året og hva avkastningen er.
Fra å være type strutsen som gjemmer hodet i sanden, er Gry blitt godt over middels opptatt av egen økonomi og hvordan disponere de midler hun har til rådighet. Både hun og mannen trives utmerket i arbeidslivet, og ser ikke bort ifra at hun til en viss grad vil jobbe til hun runder 70 år. Det kommer an på helse og hvor i livet hun befinner seg om åtte–ti år. Poenget er at de grepene som hun har tatt, har gitt en følelse av trygghet – og frihet.
Tanken er å kunne trappe litt ned og jobbe mindre i sommerhalvåret. Vi bor nær sjøen i Vestfold og har også en husvogn med tilhørende båt i Kragerø som vi håper å benytte mer. Mer fritid vil nok om noen år stå høyt på ønskelisten. Nå vet vi at det er økonomisk rom for det, fastslår Gry Haraldstad fornøyd.
