Skal du begynne i ny jobb, bør du undersøke hva slags pensjonsordning du kommer inn i før du signerer arbeidsavtalen.
Lønn er viktig, men du skal også ta tjenestepensjon med i regnestykket. Dette er penger du skal ha den dagen du ikke kan jobbe lenger, og det vil ha en betydning for din fremtidige økonomi.
Har du en dårlig pensjonsavtale i din nåværende jobb, bør du forhandle om høyere lønn og heller spare ekstra selv til pensjonen din.
Tjenestepensjonsordninger er pensjonssparing som arbeidsgiveren er pålagt å gjøre for deg, og som skal gi supplerende ytelser til folketrygden. I Norge er innskuddspensjon den dominerende pensjonsordningen blant ansatte i privat sektor, og arbeidsgiver skal hvert år betale en prosentandel av lønnen til din pensjon.
For innskuddspensjon sier loven at arbeidsgiver skal spare minst 2 og maksimalt 7 prosent av lønn mellom 0 G og 12 G. G står for grunnbeløpet i folketrygden og tilsvarer 111 477 kroner per 1. mai 2022. Arbeidsgiver kan også velge å ha en tilleggssparing på inntil 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 G og 12 G. Med andre ord er det arbeidsgiver som velger sparesats i en innskuddsordning.
Er innskuddspensjonen på arbeidsplassen på nivå med maksimalgrensen på 7 prosent, har du en veldig god pensjonsordning. Men er innskuddspensjonen på minimumsnivået på 2 prosent, har du rett og slett en altfor dårlig pensjonsavtale og kan tape opptil flere hundre tusen kroner i pensjon.
«Er du opptatt av forutsigbarhet og trygghet, kan en spareprofil med fordeling 50/50 mellom aksjer og renter passe deg»
La oss se på et konkret eksempel:
Arbeidsgiver sparer 2 prosent fra første krone. Ved et lønnsnivå på 600 000 kroner vil det bli satt av 12 000 kroner i pensjonssparing i året.
Arbeidsgiver sparer 7 prosent fra første krone. Ved et lønnsnivå på 600 000 kroner, vil det bli satt av 42 000 kroner i pensjonssparing i året.
Det tilsvarer 30 000 kroner mindre til din pensjon hvert år når arbeidsgiver sparer kun 2 og ikke 7 prosent. Forskjellen mellom en god pensjonsavtale og en minimumsløsning betyr store summer den dagen utbetaling av pensjon starter.
Videre har flere lite kjennskap til hvordan de kan påvirke pensjonen sin, og hva det innebærer. Det er nemlig summen av innskuddet og avkastningen som er alderspensjonen din.
Hver måned plasserer arbeidsgiver innskuddspensjonen i et selskap som forvalter pensjonssparingen din. Hvor mye arbeidsgiveren din setter inn i innskuddspensjon er kjent, men pensjonens størrelse er ukjent, da du ikke vet hvor mye avkastning pengene vil gi.
Hvordan pensjonen er investert kan nemlig utgjøre en stor forskjell med tanke på avkastningen. De fleste arbeidsgivere velger en standard spareprofil for pensjonen din. Denne er som oftest med 50 prosent aksjer og 50 prosent renter. Ønsker du høy avkastning på pensjonen, kan du endre på dette, og for eksempel plassere 80 eller 100 prosent i aksjemarkedet.
Historiske data viser at det er mer lønnsomt å plassere pengene i aksjemarkedet enn i renter, dersom sparehorisonten er lang. Jo lengre tid det er til du blir pensjonist, jo mer risiko kan du ta. Er du 40 år kan du ha en høyere risikoprofil enn om du er 60 år.
Du må likevel ta høyde for at aksjemarkedet er utsatt for svingninger, og du må ta deg råd til å tape litt i perioder. Men har du mange år igjen i arbeidslivet, kan du vurdere en spareprofil med høyere aksjeandel. Dette kan sikre deg hundretusener mer den dagen du går ut i pensjon.
Har du lav aksjeandel, vil risikoen for tap være mindre. Er du opptatt av forutsigbarhet og trygghet, kan en spareprofil med fordeling på 50/50 mellom aksjer og renter passe deg, men da må du også forvente en lavere avkastning
I mange tilfeller er det en automatikk i at aksjeandelen blir mindre jo nærmere du kommer pensjonsalderen, en såkalt aldersjustert investeringsprofil. Flere arbeidsgivere velger en spareprofil med automatisk nedtrapping av aksjeandelen fra du fyller 57 år, altså 10 år før pensjonsalder. Dersom du har planer om å pensjonere deg i en alder av 62 år, kan du vurdere om du skal redusere aksjeandelen før fylte 57 år. Ønsker du å ta litt mer risiko, kan du vente med å redusere aksjeandelen til det er fem år igjen før pensjonen skal utbetales.
Noen foretrekker stor grad av trygghet, mens andre er mer risikovillige i håp om større avkastning på pensjonen sin. Det viktigste er uansett at du gjør hva som passer best for deg og din økonomiske situasjon.
Lykke til!
