"Jeg brenner for å få ny forskning og et mer helhetlig syn på helse ut til flest mulig"

Annette erfarte selv hvor mye krefter det tar å være syk, og hvor tungt det er å leve med smerter og lavt energinivå.

– Det vet alle som har ulike lidelser. Det sies at den som er frisk, har tusen ønsker, mens den som er syk bare har ett – å bli frisk! Å gå med smerter påvirker oss på så mange plan. Pasienter og podkast-lyttere gir tilbakemeldinger om at de ønsker kunnskap om hvordan kropp og sinn fungerer, slik at de kan ta sine egne valg. De ulike tiltakene passer ikke nødvendigvis for alle, men det som er likt for de fleste av oss, er at vi ønsker overskudd til å gjøre mer av de tingene som gir oss verdi i livet. Om det er å ha det bra sammen med venner og familie, fungere på jobb, begynne å trene, dra på jentetur, eller det å ha nok energi til det strikkeprosjektet som stadig har blitt utsatt. Å være syk er energitappende og tidkrevende.

– Jeg erfarte selv at da jeg var syk, var plagene mine det eneste jeg klarte å fokusere på. Jeg tenkte på sykdom hele tiden, i stedet for alt det andre jeg egentlig ønsket å gjøre i livet.

Det har tatt Annette fire år å skrive boken, og enda lengre tid å pløye gjennom tilgjengelig forskning og faglitteratur.

Samtidig har hun bygget opp Norges største helse-podkast og vært spaltist her i Tara.

– Jeg brenner for å få ny forskning og et mer helhetlig syn på helse ut til flest mulig. Vi er hele mennesker med kropp og sinn, og jeg tror vi har en enorm evne til å hele oss selv, om vi legger til rette for det. Hele deg. Dermed var bokens tittel gitt, «Hele deg».

Entusiastisk forteller Annette at verbet «å hele» kommer fra det norrøne ordet «å heila», som betyr å gjøre hel eller frisk.

– Jeg føler et ansvar for å bidra til endring, og da er det helt avgjørende å dele kunnskap om hvordan kropp og sinn fungerer, hvordan hele deg fungerer, slik at vi lettere kan ta vare på helsen vår. Kunnskapen bør være tilgjengelig for alle, ikke bare for helsepersonell, forskere eller de spesielt interesserte, men også for dem som står på mange medikamenter som kanskje ikke er nødvendige. Det er bekymringsfullt hvis kunnskap blir det nye klasseskillet. Vi er vitne til en historisk økning av sykdom som vi aldri tidligere har sett i menneskehetens historie. Aldri før har vi vært så syke som vi er nå, og aldri før har så mange stått på så mange ulike medikamenter. Og det som bekymrer meg aller mest, er at våre barn har aldri vært så syke som nå, eller hatt så mange diagnoser.

– Jeg tror likevel vi kan klare å snu denne helseskuta – og det gjør vi gjennom å dele kunnskap. Kroppen vår har en utrolig evne til å heles om vi legger til rette for det, men miljøet vi lever i, gjør det utfordrende. Det er lite penger i helsefremmende tiltak som søvn, bevegelse, ro og natur, og dermed få kommersielle krefter som fremmer dette. Derfor er det så viktig at vi selv forstår hvilken betydning god tarmhelse og sunne celler har for hvordan vi har det – både fysisk og mentalt.

Bokens første halvdel handler om å forstå helse helt ned på cellenivå, mens andre halvdel fokuserer på det som er Annettes metode. Den hun selv ble frisk gjennom, og den hun ser har hatt så god effekt på pasientene hennes. Annettes egen helsereise går som en rød tråd gjennom det hele.

Annette har de siste årene vært en viktig inspirator til at det aldri er for sent å lage bedre vaner. Podkasten «Leger om livet» har gjennom 200 episoder bidratt til den helsebølgen som vokser frem. Mange har erfart at kuldebad, badstue og fasting har noe for seg, men aller viktigst: at de grunnleggende faktorene som søvn, ren mat, gode relasjoner, stressmestring og bevegelse viser seg å ha større betydning enn vi tidligere har trodd.

Den helhetlige kunnskapen har ikke bare kommet gjennom studier, fagbøker og forskningsartikler, men også gjennom egne dyrekjøpte erfaringer da hun selv på kort tid gikk fra å være en sunn ung kvinne til å få flere diagnoser. Det ble en så krevende og vond livsfase for Annette at hun til slutt begynte å kjenne på om livet i det hele tatt var verdt å leve.

– Jeg har selv vært veldig syk, og vet hvor krevende det kan være. Min helsehistorie begynte da jeg var 16 år og reiste til USA full av eventyrlyst for å være utvekslingsstudent utenfor Boston. Det var et fantastisk år, men hverken skolen jeg gikk på eller familien jeg bodde hos var så veldig interessert i ernæring, så jeg kan telle på to hender hvor mange ganger jeg spiste ferske grønnsaker i løpet av det året. Nesten alt jeg spiste, var ultraprosessert. Det var friterte ostepinner til lunsj og middagen var ferdigretter, varmet i mikroen og spist foran tv-en. Da jeg kom hjem igjen til Norge, tålte jeg rett og slett ikke mammas hjemmelagede mat lenger. Hun er utdannet kokk og lager sunn og god mat, men jeg fikk store magesmerter av det meste jeg spiste, og raste ned i vekt. Til slutt ble jeg satt på en langvarig antibiotikakur som gjorde meg enda dårligere, og som igjen førte til diagnosen irritabel tarm.

Annette forteller at i dag rammes 10–15 % av befolkningen av irritabel tarm, hovedsakelig kvinner.

– Mange får det mens de er unge, slik jeg selv fikk det. Antibiotikakuren tok ikke bare knekken på de dårlige bakteriene, men også de gode. Da jeg studerte medisin, var forskningen enda så ny at vi ikke fikk denne kunnskapen, men i dag vet vi at tarmfloraen har mye å si for immunforsvaret vårt. Etter dette fikk jeg gjentagende lungebetennelser, urinveisinfeksjoner og nyrebekkenbetennelser, som igjen førte til nye antibiotikakurer. Det ble en vond sirkel som ble vanskelig å bryte. Gjennom årene på medisinstudiet utviklet jeg flere autoimmune lidelser. Jeg fikk migrene, menstruasjonsforstyrrelser og mistet deler av håret mitt, og slet med leddsmerter, lavt energinivå og søvnproblemer. Til slutt utviklet jeg angst og fikk en alvorlig depresjon.

Det fysiske og mentale henger tett sammen, vi som mennesker er ett, men det er ikke så lenge siden vi behandlet hode og kropp som to uavhengige system. På slutten av medisinstudiet var jeg så langt nede at jeg begynte å tenke at det var ingen grunn til å fortsette dette livet, og jeg brukte masse energi på å skjule for andre hvordan jeg egentlig hadde det. Da jeg kom hjem på vinterferie det året, var det til slutt pappaen min som skjønte at noe var galt. Da han satte blikket i meg og sa: «Annette, du har det ikke bra», brast hele forsvarsverket mitt, og jeg sa: «Pappa, det er ikke det at jeg ønsker å dø, men jeg vet ikke om jeg klarer å leve heller.»

Samtalen ble vendepunktet for Annette.

Kamplysten våknet og hun innså at hun selv måtte ta tak i egen helse. Hun begynte å lese bøker og søkte på nettet for å finne ut så mye hun kunne om de 15–16 ulike symptomene hun hadde. Etter hvert skjønte hun at det var en sammenheng mellom tarmhelsen og hennes egne lidelser. Hun leste om inflammasjon, hva denne lavgradige betennelsen i kroppen kan føre til, og ikke minst om cellehelse.

– Jeg skjønte hva for et enormt sammensatt univers kroppen vår er, og at jeg selv kunne begynne å ta små grep for å få det bedre. Sammen med kunnskapen fra medisinstudiet la dette grunnlaget for min tilfriskning, og da jeg var ferdig på medisinstudiet tok jeg med meg alt dette inn i møtet med pasienter og så hvordan de også fikk det bedre gjennom metoden jeg selv hadde brukt. Jeg delte ut artikler om bøker til pasientene, og endte med å starte podkast, slik at jeg kunne formidle informasjon på en mer effektiv måte enn til en og en pasient. Og nå har jeg altså skrevet den boken som jeg skulle ønske at alle pasientene mine hadde.

På medisinstudiet ble vi lært at det var vi leger som skulle hele pasientene, med minimalt fokus på hvordan de selv hadde gode forutsetninger til å ta små grep som kunne ha en stor betydning for tilfriskningen. Medisinstudiet handlet i stor grad om å se symptomer, forstå dem og vite hvilke medisiner og behandling som var den riktige for pasienten. Men vi ble ikke trent til å forstå rotårsaken eller å se de ulike symptomene i sammenheng. Vi har en underkommunisert kraft til å ivareta genene våre, og kan selv ta grep som kan påvirke helsehistorien opp mot 70–80 %.

Vi har ulike forutsetninger gjennom genene våre, og ble lært at sykdom enten var arvelig eller uflaks, men takket være ny kunnskap om epigenetikk vet vi nå at vi kan påvirke hvordan genene våre kommer til uttrykk. Vi er langt mer formet av livsstilen vår enn vi tidligere har trodd. Dette betyr ikke at genene ikke spiller en rolle – det er mange sykdommer som helt klart har en stor genetisk komponent. Men epigenetikken viser oss at vi ikke er fullstendig underlagt genene våre slik vi en gang antok. Jeg ble selv frisk, og har gang på gang sett hvor stor effekt livsstilsvalg kan ha på helsen hos mine pasienter. Søvn, tarmhelse, bevegelse, hvordan vi har det på jobb og hjemme – alt spiller en rolle. Tankene våre påvirker oss helt ned på cellenivå, og det samme gjør stress. Hva vi tenker om oss selv og hvordan vi snakker til oss selv, betyr noe. Og har vi en sunn balanse mellom stress og hvile? Det er så mange spennende faktorer som påvirker helsen vår. For eksempel kraften i å være ute i naturen – det har vist seg at en tur ute blant trær kan ha stor effekt på alt fra immunforsvaret til kvaliteten på søvnen.

Det er lett å la seg forvirre av mengden informasjon som i dag er tilgjengelig, og Annettes råd er at det enkle ofte er det beste.

– Det er mye informasjon der ute, også mye desinformasjon, dessverre. Jeg tror heller ikke vi skal gå til det ekstreme, hverken når det gjelder mat eller trening. De fleste sykdommer er multifaktorielle, og derfor må vi se på flere faktorer for å bli friske. Å ta små grep på ett av områdene vil kunne gi stor effekt, også smitteeffekt. Et eksempel er faktoren søvn. Vi vet blant annet at nok søvn kan redusere stresshormonene våre, gjøre at vi tar bedre matvalg, gjøre treningen mer skånsom og gi bedre relasjoner. Nok søvn vil dermed ha stor innvirkning på alle de andre fire faktorene som har vist seg å ha stor effekt på helsen vår.

Vi er robuste. Annette minner oss på at det å bli frisk, på ingen måte betyr at livet glir sømløst.

– Livet blir sjelden helt slik som vi har planlagt, sånn er det å være et menneske.

Livet går opp og ned, og jeg har selv erfart hvor viktig det er å ha rutiner som virker både i medgang og motgang. Disse valgene er lettere å ta når vi har kunnskap om hva som skal til for å ha det best mulig. Dette blir en grunnmur som vi kan bygge videre på etter hvert som vi får mer overskudd. Vi mennesker er robuste. Vi tåler mer enn vi tror, og skal ikke strebe etter å leve perfekte liv. Får vi til en av disse faktorene for god helse: søvn, mat, bevegelse, ro og relasjoner, så vet vi at det kan gi en god buffer for de andre områdene.

Under boklanseringen fikk hun selv det spørsmålet som hun pleier å stille gjestene sine på slutten av podkast-episodene: «Hvis du må forlate planeten i dag, men kunne gi ett råd til alle mennesker på jorden. Hva ville det vært?»

– Finn flokken din! Den trenger ikke være stor, men forskning viser at det er viktig for god helse at vi kjenner oss som en del av et større fellesskap. Sosiale relasjoner er kanskje viktigere enn både mat og trening. Det viser seg til og med at dersom vennene dine har det bra, får du også det bedre. Tenk at vi har så stor effekt på hverandre! råder doktor Annette Dragland.