Legen: – Både placebo og nocebo kan påvirke kroppens signalstoffer

Dette er et av de mest spennende forskningsfeltene jeg vet om. For hvordan kan hjernen og sinnet gi fysiske symptomer, og hva betyr det for behandling og helsen vår? I en episode i podcasten min, «Leger om livet», fortalte lege Andreas Pahle om en hendelse fra 2016, hvor det oppdages et hvitt pulver som siver ut av en eske på postterminalen i Stokke i Vestfold.

Det mistenkes terrorangrep og bekymrede medarbeidere får symptomer som pusteproblemer og svie i nesen. Sjefen tilkalles, som også får vondt i halsen. Totalt sendes 44 personer til sykehus, hvorav 14 legges i isolat med ulike kroppslige symptomer. I tillegg til pust og svie får de kløende utslett i huden, men når pulveret analyseres viser det seg å være mel. Pasientene blir raskt bedre og skrives ut.

Hvordan kan mistanken om noe farlig resultere i faktiske symptomer? Antagelig slår noceboeffekten inn. Den kommer når vi har negative forventninger til egen helse, og viser en sammenheng mellom tanker og biologien vår. Effekten er så reell at den kan gi biologiske endringer. I Stokke kunne symptomene både sees og måles, men oppsto trolig fordi de involverte ble redde og følte seg truet.

Placebo-effekten er det motsatte, og oppstår når vi har positive forventninger til helsen vår. Både placebo og nocebo kan påvirke kroppens signalstoffer. I mange studier deles deltagerne inn i to grupper, hvor den ene gruppen får medisin eller behandling som er kjent for å ha en effekt, mens kontrollgruppen får sukkerpiller eller en inaktiv behandling. Når resultatene sammenlignes, viser det seg ofte at også kontrollgruppen opplever en positiv effekt av behandlingen de tror de mottar.

En systematisk oversikt publisert i Journal of General Internal Medicine i 2010 viste at rundt en tredjedel av alle deltagere som fikk placebo-behandling opplevde forbedring. Med andre ord, rundt 30 prosent av pasientene opplevde en positiv endring når de ble gitt et placebo. Det er bemerkelsesverdig at tankenes kraft kan ha en så stor effekt på hvordan vi føler oss. Mange av oss har kanskje selv erfart at tanker kan gi fysiske endringer i kroppen, for eksempel vil bare det å tenke på en sitron kunne føre til økt spyttproduksjon

Felles for placebo og nocebo er at de må hektes på noe konkret i behandlingen, som for eksempel en medisin eller et forventet resultat.

Ted Kaptchuk, medisinsk forsker ved Harvard Medical School, mener en av årsakene til fenomenet er at når vi mottar medisinsk behandling fra helsepersonell vi har tillit til, forsterkes effekten av følelsen av omsorg og støtte. Sosiale relasjoner spiller en viktig rolle, og som lege er jeg bevisst på å kommunisere den positive fremgangen jeg ser hos pasientene, for å styrke deres egen tro på bedring. Det betyr ikke at vi kan tenke oss friske fra alvorlige sykdommer, men at sinnet og troen på bedring kan gjøre behandlingen lettere å bære og kanskje bidra i litt mer positiv retning. Deter viktig å bruke ord som fremmer god helse når det er mulighet for dette. Og motsatt, av og til er det ikke så mye positivt å formidle. Som lege er det viktig for meg at mine pasienter alltid vet hvordan det reelt står til med helsen deres. Men jeg velger ordene med omhu, og gjør det aldri verre enn det er. Vi vet for eksempel at når pasienten leser pakningsvedlegget med informasjon om mulige bivirkninger, kan risikoen øke for at de opplever en av disse. Det betyr ikke at vi ikke skal lese om bivirkningene, men jeg tror det er viktig å kjenne til denne effekten før pakningsvedlegget tas opp.

Placebo kan ikke kurere kreft eller redusere kolesterolnivåene, men kan spille inn på hvordan vi har det fysisk og emosjonelt. Effekten kan lindre smerte, gi oss færre bivirkninger og har til og med vist økt effekt under trening. Hvordan vi tenker påvirker altså hvordan vi har det. Optimister har for eksempel en 77 prosent lavere risiko for hjerte- og karsykdommer sammenlignet med pessimister.

I en interessant studie som ble gjennomført på ansatte ved et hotell, ble en gruppe fortalt at jobben deres med å vaske og re senger faktisk var en form for trening og oppfylte alle kriteriene for en skikkelig treningsøkt. Den andre gruppen fikk ingen slik informasjon. Etter studien viste det seg at gruppen som trodde de drev med trening, faktisk ble målbart mer trente. De hadde gått ned i vekt, fått lavere blodtrykk og smalere midje. I den andre gruppen så en derimot ingen forandringer!

Fellesskap

Å delta i interessegrupper med andre som opplever lignende helseutfordringer, kan være utrolig givende. Det kan tilby trøst, støtte og gi tilgang til ny og nyttig informasjon. Men i disse gruppene er det viktig å være bevisst språket som brukes når vi snakker om helseplagene
våre. Merker du at du får en vond klump i magen etter å ha deltatt eller lest noe i et diskusjonsforum, er det fint å være oppmerksom på dette og ta valg deretter. Det gjelder også når vi omgås personer i vår nærmeste krets som har helseutfordringer. Å kommunisere håp kan gi en trygghet for dem. Det vil ikke si at vi skal skyve bort det vonde, det er viktig at våre nærmeste kan få fortelle om alt det vonde uten at vi skal prøve å tvinge på dem positive tanker. Men å være en bidragsyter til håp i en vanskelig situasjon, kan bety mye for andre. Sosiale relasjoner påvirker hvordan vi oppfatter helse og symptomer. Dette gjelder i alle relasjonene der vi tilbringer mest tid, som i familien, på jobben eller blant nære venner. Også her må vi se sykdom i en større kontekst, hvor vi er en del av en større helhet.

Det har vist seg at dårlige relasjoner kan forverre helsen. Så mitt råd er: Hvis du føler deg nedfor eller verre etter å ha tilbrakt tid i visse miljøer eller med enkelte mennesker, er det verdt å sjekke med deg selv. Det er ikke sikkert dette er et sted som fremmer tilfriskning av kropp eller sinn, og det kan være lurt å finne miljøer og relasjoner som fremmer positivitet, støtte og trygghet.

Det viser seg til og med at mennesker med et godt sosialt nettverk, har halvert risiko for hjerte- og karsykdom.

Nyhetsbildet

Vi kan ikke tenke oss friske, men vi kan begrense hvilken informasjon vi fôrer oss med og bli bevisst våre tankemønstre. Om tankene våre skaper helsefrykt kan det være lurt å se på disse, og også bli bevisst hvordan media påvirker oss. Helserelatert stoff får oss til å klikke for å lese mer, og mange av sakene har en negativ vinkling, så vær oppmerksom på hva du leser og googler. Husk at hjernen har fokus på at vi skal overleve, så det er helt naturlig at den trigges av alt som handler om hvordan vi kan unngå fare.Bekymringsutsettelse: Jeg vet det er lettere sagt enn gjort å unngå bekymring, men det kan hjelpe å. sette av en fast tid. Teorien rundt teknikken er at vi ikke kan unngå at grubling skjer, men vi kan begrense det. Du lager en fast grubletid, for eksempel fra kl. 18.00–19.00. Når negative tanker kommer, sier du til deg selv at dette skal du tenke på i grubletiden, og vender tankene over på noe annet. Det kan hende at når klokken blir 18.00, har du glemt de negative tankene, og bekymringene har avtatt. Dette trikset hjelper oss å føle en viss kontroll over grublingen, samtidig som vi anerkjenner at det er naturlig at vanskelige tanker dukker opp.

Placebo- og nocebo-effekten er fascinerende, da de viser en sterk sammenheng mellom kropp og sinn. Vi ser hvordan psykologiske faktorer kan ha en reell fysisk innvirkning på helsen vår. Det betyr at ved å endre måten vi snakker til oss selv på, kan vi endre fysiologien vår, og det kan hjelpe oss å få det bedre. Jeg snakker ikke her om såkalt positiv psykologi, hvor vi skal tvinge oss til å tenke positive tanker. Ei heller undertrykke symptomer eller plager vi har. Det er viktig å ta en sjekk hos legen om du skulle ha helseplager.

Det å undertrykke vonde følelser eller symptomer og prøve å dekke dem med gode tanker, er ikke til hjelp. Det kan heller gjøre vondt verre. Det er viktig å la det vonde få ta plass, og tørre å kjenne på dette. Men ved å se på hvordan vi har det, observere tankene og det vi sier til oss selv, kan vi bli mer bevisst hvilke uheldige mønstre vi går inn i, og med denne bevisstheten kan vi bidra til positive endringer.