© Malte Danielsson

Slik faster du - helt enkelt

Faste har mange navn – men det er ikke veldig komplisert. Du trenger bare å holde styr på klokken. Ulrika Davidsson har coachet tusenvis av kvinner til å føle seg bedre, gå ned i vekt og få mer energi. Her veileder hun deg til en ny måte å tenke på.

29. april 2021 av Linda Newnham

Du trenger verken regne kalorier eller unngå spesielle matgrupper for å forbedre din egen helse og samtidig gå ned i vekt. Du må bare holde et øye med klokken og unngå å spise noen timer i døgnet. Dette kalles populært for periodisk faste, og kan gjøres på en rekke måter. 

 – I dagens samfunn har vi blitt vant til å putte noe i munnen nesten hele tiden. Du tar en latte på vei til jobb, løper forbi Seveneleven og kjøper noe å drikke eller en bolle, og unner deg litt potetgull i sofaen om kvelden. Men kroppen er ikke skapt for konstant tilgang på mat, så omtrent halvparten av befolkningen er overvektig, sier kostholdseksperten Ulrika Davidsson. Ulrika har nå skrevet boken «Allt om periodisk fasta – kom i ditt livs form», der hun går gjennom flere forskjellige måter å faste på. 

Uansett hvilken variant du velger, er fordelen med å faste at du lar kroppen hvile fra fordøyelsen, noe som gir den en sjanse til å komme seg. 

– Forskere over hele verden studerer i dag nettopp disse eksakte effektene, men mange av mine klienter har som resultat fått senket blodtrykket og blodsukkeret, i tillegg til et bedre og jevnere kolesterolnivå, sier Ulrika. 

Om fasten faktisk hjelper deg å gå ned i vekt, diskuteter ekspertene fortsatt. 

– Hvis du bare faster uten å gå gjennom kostholdet generelt, vil du sannsynligvis ikke gå ned i vekt, selv om du får andre helsemessige fordeler. Hvis du vil gå ned i vekt, må du spise færre kalorier, og da anbefaler jeg en lavkarbodiett. 

Nå innpakkes faste i begreper som 5:2- eller 16:8-metoden, men Ulrika understreker at uansett hva det kalles, er det ikke komplisert. 

– Da jeg var yngre, var det normalt å faste mellom sju om kvelden og sju om morgenen, du spiste ingenting etter middagen og før frokost. 

Ulrika som i 16 år har hjulpet mennesker å gå ned i vekt og forbedre helsen sin, og sett en mengde forskjellige dietter komme og gå, tror at fastens popularitet handler om dens fleksibilitet.

Les også: Meny: Slankemat du faktisk blir mett av

Ulrika Davidsson

Alder: 49. 

Familie: Ebba, 23, og Jonas, 21, og kjæreste. 

Bor: Stockholm. 

Jobber som: Forfatter, kostholdsekspert/rådgiver og bedriftsleder for Ulrikas kickstart. 

Aktuell med: Boken «Allt om periodisk fasta – kom i ditt livs form» (The Book Affair) og digitale kurs.

FASTEEKSPERTEN: Ulrika Davidsson har hjulpet mange med å oppleve gode resultater med faste.

© Malte Danielsson

– Du kan enkelt finne en faste som passer deg. Du kan spise husmannskost, vegetarisk eller glutenfritt, og likevel følge 16:8, hvor du spiser vanlig mellom lunsj og middag, men faster resten av døgnet. 

Hvis jeg har tenåringer hjemme og ikke orker å lage forskjellige typer mat, hvordan skal jeg da tenke? 

– Du trenger ikke gjøre det. Ikke bry deg om det. Hvis du følger 16:8, kan du nøye deg med en kopp te til frokost, spise lunsj som vanlig med kolleger og middag med familien. Og følger du 5:2 og har en kalorifattig dag, kan du for eksempel servere en grønnsakssuppe til middag. Du nøyer deg med suppen, mens resten av familien får brød og ost i tillegg. 

Og hvis jeg i en stresset hverdag ikke takler å være lav på energi? 

– Den største frykten forbundet med faste er at du blir sulten og mister energi. Og de første dagene bør du forvente at hjernen signaliserer sult, men det handler om vane og ikke behov. 

Det er heller ikke farlig å være sulten i noen timer, du har sannsynligvis noe fett å ta av. De fleste som faster jevnlig kan dessuten fortelle om økt energi. 

Men det finnes også en risiko med å faste, noe Ulrika er nøye med å påpeke. På samme måte som du kan trene for mye, kan fasten komme ut av kontroll. 

– Hvis du faster for lenge og på for ekstreme måter, om du merker at du nesten blir høy på det, og ikke spiser normalt mellom rundene, blir dette usunt, og du risikerer å utvikle en spiseforstyrrelse. 

Men for de fleste er dette en fin måte å investere i helsen på. Ulrika faster regelmessig selv. Noen dager i uken adopterer hun 16:8, og faster deretter fra klokken åtte om kvelden til lunsj dagen etter, for siden å unne seg gode frokoster og middager i helgen. 

– Eller jeg gjør 5:2, der jeg spiser som vanlig fem dager i uken og lever på få kalorier to dager i uken. Etter en fantastisk helg er det vanligvis greit å spise litt mindre i begynnelsen av uken, sier Ulrika Davidsson. 

«Nyere studier har vist at periodisk faste er en god metode for å oppnå en sunnere vekt og minske risikoen for kroniske sykdommer.» Kerstin Brismar, seniorprofessor i diabetesforskning

Slik faster du (enkelt)

Du velger å ikke spise i en fast og begrenset periode, fra åtte timer til opptil et døgn. Du kan starte å faste den tiden på døgnet som passer deg, og avslutte den når du vil. Du kan faste en gang i uken, en gang i måneden eller en gang i året – alt har en positiv effekt på helsen din. 

Når du ikke spiser begynner kroppen å bruke den lagrede energien som drivstoff. I dag spiser mange mennesker nesten hele tiden. Kjøleskapet ser ut til å ha fått en svingdør, og du rekker knapt å bli sulten før du henter noe nytt. Dette betyr at kroppen hele tiden bruker energien som kommer inn, og aldri forbrenner kroppsfett. Når du faster, gir du kroppen din en mulighet til å forbrenne overflødig fett du har samlet. I tillegg går blodsukkeret ned og kroppen produserer mindre insulin.

Les også: Proteinrik mat: Dette skal du spise

10 fordeler med å faste

Mennesker har alltid fastet, enten av fri vilje eller mangel på mat. I dag er det en rekke internasjonale studier som bekrefter helsemessige fordeler, og forskning fortsetter å søke flere svar på dette interessante området.

Her er mulige gevinster: 

1. Du sparer tid og penger når du velger bort eksempelvis frokost eller lunsj. 

2. Blodtrykket kan synke. 

3. Blodsukkernivået blir mer stabilt. 

4. Betennelser i kroppen kan avta. 

5. Færre hormonelle plager. 

6. Fordøyelse og tarm blir bedre. 

7. Suget etter søtt og raske karbohydrater minsker. 

8. Sultfølelsen kan minske, og du klarer deg på færre kalorier. 

9. Om du vil, kan du gå raskere ned i vekt. 

10. Du får mer energi i hverdagen.

Seneste

Kanskje er du også interessert i...