Slik er mannens overgangsalder

Men opplever alle menn å komme i overgangsalderen? 

– Nei, det er veldig variabelt. Det er litt som med kvinner. Noen sklir gjennom sin menopause nesten sømløst og skjønner i og for seg ikke at det er noe stort problem. Andre hakker igjennom og synes livet er blitt nokså fælt, ikke bare for seg selv, men også for sin partner. Menn produserer testosteron, kvinner produserer østrogen. Det er våre kjønnshormoner som lager vår kjønnsidentitet og er mye viktigere enn de fleste faktisk tror og skjønner før de begynner å miste dem. En ting er at testosteron er med på å styre vår metabolisme, i forhold til vekt, bensubstans og andre ting som er rent fysiologiske, men det er også en del ting som er mer emosjonelle hvor testosteron kommer inn, sier Skavlan.

– Grunnen til at dumme menn blir enda dummere menn, kan være på grunn av testosteron, fortsetter han. 

– Testosteron kan skape aggresjon og stimulere en del andre instinkter vi kanskje ikke er så glade for i dag. Disse hormonene har jo sin forhistorie i biologiens barndom hvor vi løp over steppene på jakt etter et stakkars dyr for å brødfø våre familier. Da trengte vi masse testosteron for å opprettholde muskulatur og for å få litt aggresjon, for å forsvare oss og alle disse tingene. Så kommer vi til vår litt dølle kultur hvor vi fortsatt har en del av disse jaktinstinktene. Det har skapt mye bråk og skilsmisser og tragedier. 

Ikke dermed sagt at testosteron i seg selv er negativt? 

– Nei, for all del. Deler av testosteronet er kanskje ikke helt forenlig med levemåten vår, men den andre delen er det så absolutt. Jeg vil si at testosteronet er det som gir oss veldig mange av våre livsgleder. Der kvinner taper østrogen, taper menn altså testosteron. Skavlan forklarer at resultatet er mye av det samme og ramser opp hetetokter, uforklarlige emosjonelle utbrudd, gråt, depresjon, søvnløshet, nattesvette, kroppsforandringer og libido som forsvinner. 

– Kvinner taper østrogenet raskere, grovt sett i en alder på mellom 45 og 55. Menn bruker ofte mange år på sakte å skli inn i overgangsalderen, og derfor har det mer tradisjonsrikt blitt kalt alderdom. Vi blir «grumpy old men», mens kvinner går gjennom en overgangsalder de kan få hjelp til med østrogen. Gjennomsnittsalderen for kvinners menopause er 51 år i vår del av verden, men kan forekomme helt ned i 35-årsalderen i enkelte tilfeller og vare i alt fra seks måneder til ti år. 

– Normalt sett varer den kanskje i ett til tre år, men menn bruker både fem og ti og til og med 15 år på sin reise nedover. Vi begynner å tape testosteron i begynnelsen av 40-årsalderen. Det vil etter hvert øke, og på grunn av det taper vi en prosent av vår muskelmengde i året. Det menn vil oppleve – for å bruke en metafor – er at de sklir ned i godstolen. Og der blir de. De er mer interessert i fjernkontrollen enn i kona, fortsetter Skavlan. Han forteller videre at en del menn blir litt «feminisert». 

– Du ser det på dem at de ikke er så kåte lenger, de får litt dårlig skjeggvekst, de blir litt rundere i kantene og kan få en tåre i øynene når de ser små barn for eksempel, de får litt brystutvikling om de blir gamle nok. Og kvinner får bart. For de opplever det samme. Testosteronet er der, men østrogenet faller. Da får vi litt rare skisma mellom de hormonelle bildene vi har. I løpet av alle disse årene har jeg sett veldig mange menn komme inn med litt diffuse plager, hvis de tør å komme i det hele tatt, da. Noen går bare sakte til grunne og søker aldri lege og tror at sånn skal det være. Hos en del menn er det også sånn det skal være fordi de ikke har noe testosteronfall. De går bare inn i en alderdom.

Les også: Alt du trenger å vite om kvinnens overgangsalder

Så det kan også være reell alderdom vi snakker om? 

– Ja, jeg vil ikke si det er fra 50-årsalderen, men iallfall fra 70 og oppover. Men la oss si at hvis en mann mellom 45 og 60 år begynner å oppleve disse tegnene så bør han absolutt snakke med legen. Selv om mange menn har åpenbar legeskrekk, er det også nok av dem som søker hjelp.

 – Jeg tør påstå at noen av de mennene hvor vi har funnet dette problemet og som vi kan gi testosteron, er de mest takknemlige pasientene vi har. De kommer tilbake og sier at de «har fått livet i gave». «Hvilken bryter skrudde du på, Jørgen?» Du kan vel da dele opp menn i fire kategorier; de som ikke aner at de er i overgangsalderen, de som aner at de er det, men ikke tør å gå til legen, de som får hjelp, og de som slipper unna.

Og menns overgangsalder er veldig tabubelagt? 

– Ikke så mye som det var, men det er fortsatt tabubelagt. At det er sånn skyldes nok enkelt og greit at menn ikke søker hjelp. Menn vil heller dø i en stressless med pulsklokke på brystet enn å gå til doktor. Kvinner går til doktor. Det er nå en gang slik at kvinner får mer kreftsykdom enn menn, men menn dør oftere av kreftsykdom enn kvinner. Vi kommer for sent med den føflekken eller den plagen. 

Men når det gjelder testosteron er det viktig å presisere at når en pasient kommer hit til oss og presenterer deler av dette tablået med symptomer, så får vi svaret med en blodprøve. Enklere blir det jo nesten ikke. Så hvis du har en mann som tilfredsstiller kriteriene, som har en del av disse symptomene, og jeg i tillegg finner at de ligger for lavt i målbart testosteron, er dette en mann som skal få prøve testosteron, enten som en gelé som de smører hver morgen på underarmen, eller som en pille eller en sprøyte.

Kan man også øke testosteronnivået gjennom kosthold og trening?

– Ja, vi vet at testosteron også kan økes via livsstil. Mange menn med fedme, kanskje litt prediabetes og sånne ting, hjelper ikke seg selv i veldig stor grad. På den annen siden vet vi også at en del, skal vi kalle det overaktive folk, som trener mer enn vi anser som sunt, ikke stimulerer sitt testosteron. Vi kan også finne at de har lavere testosteron. Det er en nokså kompleks vitenskap. Men når det gjelder det vi snakker om, den klassiske mannen på 58 som begynner å kjenne at det er tungt og at alle drifter forsvinner, han burde spørre, se om det er mulig å få hjelp.

Hvis symptomene er mer subtile, er det noen måter partneren kan se dem på? Eller, hva bør de se etter?

 – Dette gjelder også kvinners overgangsalder, men hvis du har en mann som litt uforklarlig begynner å bli veldig mollstemt, pessimistisk, mer bekymret enn før, synes at livet begynner å være vanskelig, og han ser mer bakover enn fremover, kan det være tegn på at testosteronet faller. Det kan starte med depresjonstanker eller melankoli. Menn som kanskje aldri har opplevd det, men som du ser begynner å bli litt triste. Det kan absolutt være et tidlig tegn hvor det kan være lurt å gjøre noe. Så har du kroppsfasong. Når kulemagen kommer og du ser litt brystutvikling og litt mye valpefett i stedet for muskulatur, da er det på tide å sjekke det. For en del menn finnes det veldig effektiv behandling, forsikrer Skavlan.

Hvor alvorlig en overgangsperiode for menn enn kan være, virker det likevel som peanuts i forhold til hva kvinner opplever. Skyldes det i så fall at menns overgangsalder som regel strekker seg mye lenger i tid og at kvinner får en mer intens opplevelse? 

– Det tror jeg. Egentlig tror jeg vi kan likestille dem, men da blir det litt mer sosiologi enn medisin. Menn har nok sittet litt stille og lidd seg gjennom det, uten å snakke med noen, og i hvert fall uten å gå ut og bekjenne dette. Kvinner er mye klokere enn oss. De snakker med folk, de er åpne, de får et råd, de går til lege. Dermed opplever man kanskje at for kvinner er dette en større utfordring, men det er nok fordi menn sitter stille uten å be om hjelp. Eller ikke skjønner at de trenger det.