Slik påvirker hormoner din voksne hud

Hud er ikke bare hud. Hud lever, reagerer og forandrer seg – både i korte perioder og gjennom livet.

Og noe av det som har aller mest å si underveis, er hormonene. Hormoner kan få huden vår til å stråle av vel være, men de kan også etterlate den trist og grå. Det er hormonene som har den egentlige makten over hudens helse og utseende.

Vi har snakket med sykepleier og overgangsalder ekspert Sanne Gottlieb om sammenhengen mellom hud og hormoner, og hva vi kan gjøre for å hjelpe huden når hormonelle ubalanser gir hudutfordringer.

3 raske spørsmål til eksperten

1. Hvordan påvirker hormoner huden?
– Hudens celler inneholder reseptorer – altså proteiner – som er skapt for å motta signaler fra hormonene. Så når hormonene kommer med en ordre til cellene i huden om hva de skal gjøre, går cellene straks i gang med for eksempel å dele seg eller danne et bestemt protein. Hormonene og deres innbyrdes balanse er derfor ekstremt viktig for hudens helse og utseende. Kommer hormonbalansen i ubalanse, kan det oppstå både kortvarige og langvarige hudproblemer, forklarer Sanne Gottlieb.

2. Hvilken betydning har hormoner for kvinners hud?
– Hormoner styrer mye mer enn vi kanskje tror. Også i huden. De regulerer for eksempel produksjonen av kollagen, hyaluronsyre og talg. Hormonene påvirker også hudens pigmentering, celledeling og immunforsvar. Spesielt kjønnshormonene påvirker huden. Østrogen sørger for fukt og spenstighet. Derfor får mange kvinner i den første delen av syklusen, hvor østrogennivået stiger, mer glød og liv i huden. Androgener, som for eksempel testosteron, styrer talgproduksjonen. Er testosteron-produksjonen for høy, kan vi få uren hud, selv om vi er midt i voksenlivet.

3. Hvordan påvirker hormonene kvinners hud i overgangsalderen?
– Når vi kvinner kommer i overgangsalderen, synker spesielt østrogennivået drastisk. Og det kan merkes. Huden blir tynnere, tørrere og mindre elastisk, fordi kroppen produserer mindre kollagen og elastin. Huden blir også dårligere til å holde på fukt, og cellefornyelsen går saktere. Samtidig blir huden mer reaktiv – den kan føles sår, med kløe, rødme eller sviing uten noen spesiell grunn. Overgangsalderens tørre og irriterte hud kan også skyldes at bakteriefloraen på hudoverflaten endrer seg. En nyere studie fra 2023 viser at kvinner i overgangsalderen har færre av de bakteriene som normalt lever i den naturlige talgen på huden. De hormonelle endringene påvirker altså også hudens mikrobiom – det vil si de mikroorganismene som beskytter og holder huden sunn.

5 hormonelle hudtilstander - fremkalt av hormonelle svingninger og ubalanser

1. Voksenakne

Kviser oppstår i hudens talgkjertler, hvor også hårsekken befinner seg. Talgkjertelens jobb er å produsere en oljeaktig substans som holder hunden smidig og beskyttet mot påvirkninger utenfra. Men blir talgkjertelen for aktiv, og huden dermed for fet, er det risiko for at kvisene dukker opp, fordi åpningen til hårsekken blir tetter med fett, døde hudceller og bakterier. Mange tenåringer har fet hud og må slite med kviser, men også voksne kan oppleve et gjensyn med den kvisete huden, og da kaller vi det for voksenkviser. Men det er i bunn og grunn det samme.

De hormonelle svingningene som kan forårsake voksenkviser

De hormonene som gir fet hud, er de mannlige kjønnshormonene androgener – spesielt testosteron. Både menn og kvinner produserer disse hormonene – kvinner har imidlertid bare et lavere nivå av dem. Når androgenene blir for dominerende, øker hudens talgproduksjon. Et slikt utsving i testosteronnivå kan for eksempel skje rundt menstruasjonen og under graviditet. Når kvinner kommer i overgangsalderen, synker produksjonen av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Dette gjør at de mannlige kjønnshormonene kommer til å utgjøre en større del. Derfor får mange kviser i overgangsalderen. Også tilstanden PCOS (polycystisk ovariesyndrom) og visse prevensjonsmidler øker nivået av androgener, og kan derfor forårsake voksenkviser.

Andre årsaker til voksenkviser?

Skitt og smuss: Renser du ikke huden jevnlig og frigjør den for døde hudceller, vil porene bli tette. Legger du til pleie med for fete kremer og bruk av poretilstoppende sminke, vil det dannes et kraftig lag over porene, og kviser kan dannes.
Mat og drikke: Det er ikke vitenskapelig bevist at man får kviser av matvarer. Men det er noe som tyder på at blant annet fastfood og andre karbohydratrike matvarer kan utløse kviser.
Stress: Studier har vist at det kan forverre kviser å ha for mye å stå i. Spesielt langvarig stress påvirker hudens immunforsvar, slik at det ikke kan slå ned bakterieangrep.

Kan jeg forebygge voksenakne?

En god forebyggende innsats mot kvisene kan redusere de betente knoppenes herjinger. Her er hva som gir huden din de beste forutsetningene:
Sunne vaner: Selv om forskerne ennå ikke er helt enige om sammenhengen mellom livsstil og kviser, har de fleste av oss erfart på egen hud hvordan pommes frites, alkohol og søvnmangel virker på huden. Skru derfor ned vininntaket og opp de sunne vanene. Sink og B- og C-vitamin styrker huden. Og Omega-3 har en antiinflammatorisk effekt.
Hold fingrene av fatet: Ikke klem og pill hvis du har en begynnende kvise. Det sprer bakteriene, forverrer tilstanden og øker sannsynligheten for arr.
Hudpleierutine: Ikke bruk renseprodukter som stripper huden for fett, for da kompenserer talgkjertlene med ekstra fett. Tilfør masse fukt, for en fet hud kan godt være dehydrert, og da kompenserer den også med ekstra talgproduksjon. Bruk jevnlig en lett kjemisk peeling med AHA-syre eller salisylsyre, som også har en antiinflammatorisk effekt.
Unngå poretilstopning: Velg hudpleie- og sminkeprodukter som er merket som ikke- komedogene – det betyr at de ikke tetter porene.

Behandling av voksenakne

Er kvisene dine vanskelig å bli kvitt, kan det være nødvendig med reseptpliktig medisin, som typisk er:
Krembehandling: Man bruker krem med azelainsyre, benzoylperoksid eller A-vitamin. Det virker antiinflammatorisk og løser opp tetthetene i porene. Man kan også få antibiotika i kremform, som er effektivt for å slå ned bakterieangrep.
Tablettbehandling: Du kan få forskrevet A-vitaminpiller mot uttalte voksenkviser. De første månedene vil det forverre kviseutbruddet. Deretter inntrer bedringen gradvis. Man bruker også antibiotika i tablettform og visse typer p-piller.
Kombinasjonsbehandling: Er du hardt rammet, kan man behandle med både en antibiotikakur i tablettform sammen med for eksempel azelainsyrekrem – eventuelt supplert med A-vitaminkrem.

2. Melasma

Har du mørke flekker på ansiktshuden, er det sannsynligvis melasma. Melasma er pigmentflekker formet som skjell, med ujevn hudtone. Flekkene kan ikke føles når du stryker hånden over dem, og kommer typisk der huden får mest sol – i pannen, på kinnene og på overleppen. Flekkene ligger relativt dypt i huden – i det hudlaget som kalles lær- huden – og det kan derfor være vanskelig å fjerne dem. Det er flere kvinner enn menn som får melasma, og mennesker med mørk hudtype er mer utsatt for å få melasma.

De hormonelle svingningene som kan forårsake melasma

Man vet ikke helt nøyaktig hvorfor noen mennesker utvikler melasma, men mye tyder på at det er de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron som er i spill. Man mener at de stimulerer hudens pigmentceller til å overprodusere pigment når huden utsettes for UV-stråling fra solen. Det er nemlig i de periodene hvor kvinner har høye nivåer av de kvinnelige kjønnshormonene at risikoen for å utvikle melasma er størst. Nivået av kvinnelige kjønnshormoner økes for eksempel når man er gravid. Derfor kalles melasma også graviditetsmaske. P-piller inneholder syntetisk østrogen, men kan likevel gi større risiko for melasma.

Andre årsaker til melasma

UV-stråling fra solen er også medvirkende til å fremkalle melasma. Sollyset stimulerer hudens pigment i huden og aktiverer cellene til å danne mer, noe som øker risikoen.

Kan jeg forebygge melasma

Du kan ikke endre på hudens følsomhet overfor kjønnshormonenes påvirkning av pigmentcellene. Men du kan gjøre dette for å påvirke risikoen:
Vern huden mot solen: Beviset er at flekkene alltid opptrer på ansikt, hals og hender, mens de mer tildekkede deler av kroppen går fri.
Følg derfor solrådene: Skygge mellom klokken 12 og 15, ta på deg klær og hatt, og bruk solkrem med minimum solfaktor 30 – hele sommerhalvåret, også når det er overskyet.
Reager raskt: Søk lege hvis dine nye p-piller gir deg flekker. For den økte lysfølsomheten kan kanskje stoppes ved å bytte p-pillemerke. Men du må reagere raskt. For når de hormonelt fremkalte flekkene først har dukket opp, er de vanskelige å bli kvitt.

Behandling av melasma

Hør med legen din hvilken behandling som er egnet for deg. Medisinsk behandling av melasma går dypere i huden enn hjemmebehandling, og gir derfor større effekt:

Medisinsk peeling: Behandlingen fjerner overhuden og den øverste delen av lærhuden. Det skjer ved at en kjemisk løsning smøres på huden. Løsningen består typisk av salisylsyre, glykolsyre og andre typer syre i en konsentrasjon på opptil 40 prosent. I dagene etter peeling hever huden seg, det kommer rødme og væskende sår, deretter skaller huden av. Medisinsk peeling må kun utføres av leger som er godkjent av myndighetene til å utføre dype peelinger.
Krem som bleker: Inneholder det pigmentreduserende stoffet cysteamin. Det er en sterk antioksidant som også finnes naturlig i kroppen. En undersøkelse publisert i British Journal of Dermatology har vist at cysteaminkrem etter 8 ukers bruk reduserer pigmenteringen med 47 prosent og etter 16 ukers bruk med 65 prosent. Forskrives av lege, og smøres på hjemme.
Tablettbehandling: Medisinsk behandling med tranexamsyre-tabletter kan være en mulighet. Tranexamsyre hemmer produksjonen av melanin. Fordi melasma ligger i hudens dypere lag, kan denne medisinske behandlingen i mange tilfeller være det eneste som hjelper. Men det er medisin som går i blodet, og bør derfor være siste utvei.

3. Hirsutisme (Økt hårvekst)

Når det begynner å vokse hår på steder i ansiktet hvor det ikke har vokst før, og når hårene utvikler seg til kraftige, strie børster, kalles det hirsutisme, eller i dagligtale «heksehår». Hårene vokser på hake, overleppe og kinn. Noen får også kraftig hårvekst på brystet og ryggen, spesielt i overgangsalderen. Den økte hårveksten i ansiktet er omgitt av stillhet, sannsynligvis fordi mange oppfatter det som lite feminint. Men dette er en del av livet for mange kvinner, så la oss snakke åpent om det.

Hormonelle årsaker til hirsutisme

Det er testosteron som står bak denne økte hårveksten. Dette mannlige kjønnshormonet stimulerer veksten av kropps- og ansiktsbehåring.

Et forhøyet testosteronnivå kan oppstå:

• I overgangsalderen når produksjonen av kvinnelige kjønnshormoner synker
• Ved PCOS (polycystisk ovariesyndrom)
• Før eller under graviditet

Andre årsaker
I svært sjeldne tilfeller kan økt hårvekst skyldes sykdom i binyrene eller svulster i eggstokkene. Da oppstår hårveksten plutselig og vil være ledsaget av andre tydelige symptomer.

Forebygging

Nei, dette kan ikke forebygges. Det er bare slik din kropp fungerer.

Behandlingsalternativer

P-piller: Ved PCOS kan p-piller redusere mengden mannlig kjønnshormon, og dermed bremse hårveksten.
IPL-behandling (Intense Pulsed Light): Fjerner hårene permanent ved å varme opp hårsekken. Virker kun på mørkt hår. Kostbart og ikke dekket av forsikring.
Reseptpliktig salve: Hemmer hårveksten ved å påvirke enzymer i hårsekken. Virkningen forsvinner når bruken av salven opphører.
Andre hårfjerningsteknikker:

• Hårfjerningkrem
• Epilering
• Voks
• Tråding
• Bleking

Er barbering en god ide?
Det er en myte at barbering gir grovere hår. Barbering påvirker ikke hårsekken. Men barbering kan irritere huden, så bruk en skånsom barberhøvel og antibakteriell krem.

4. Rosacea

Rosacea er en kronisk hudlidelse som viser seg som rødme, små kviser og synlige blodårer i ansiktet, spesielt på kinn, nese og hake. Kan også gi kløe og brennfølelse. Vanligst hos lyshudede kvinner i 30–50-årene. Rosacea forsvinner aldri helt.

Mulige årsaker

Kombinasjon av:

• Hormonelle svingninger
• Arv
• Miljøfaktorer

Mange opplever forverring i overgangsalderen, muligens på grunn av fall i østrogen og progesteron.

Utløsende faktorer:

• Sol
• Ekstrem varme/kulde
• Alkohol
• Krydret mat
• Visse medisiner
• Stress

Forebygging/tips:

• Bruk solkrem med høy faktor
• Unngå store temperaturvariasjoner
• Begrens alkohol og sterk mat
• Reduser stress
• Bruk milde rensemidler
• Unngå skrubb og parfyme
• Bruk spesialutviklet hudpleie

Behandling:

• Antibiotika
• Laserbehandling
• A-vitaminsyrederivater

5. Tørr og tynn hud

Mange kvinner opplever tørr og tynn hud i midtlivet.

Årsaker

• Redusert talgproduksjon
• Mindre hyaluronsyre
• Nedsatt kollagen- og elastinproduksjon

Hormonell påvirkning

• Fall i østrogenproduksjonen som
• stimulerer kollagen og elastin
• regulerer hyaluronsyreproduksjon
• påvirker fettlagring

Andre årsaker

• Arv
• Dehydrering
• Hard hudrens
• Feil hudpleie

Forebygging/tips

Bruk produkter med hyaluronsyre
Oliebasert rens
Unngå alkohol i hudpleie
Bruk ceramider og lipider
Beskytt mot sol og vind
Unngå eksfolierende produkter
Drikk nok væske
Unngå lange, varme bad

Behandling

Kombinasjon av fuktighetskremer og ovenstående tiltak. Ved ekstrem tørrhet eller kløe, konsulter lege for å utelukke allergi eller eksem