© Stine Loe Jenssen

Slik bevarer du gnisten: – Vi må møte oss selv og andre med kjærlighet

Det som driver parterapeut Bjørk Matheasdatter i alt hun gjør, er ønsket om at folk skal ha det så bra som mulig. – Veien til å ha det godt går gjennom måten vi møter hverandre på, og hvordan vi har det med våre nærmeste er svært viktig for livsgnisten, sier den bokaktuelle terapeuten.

6. februar 2021 av Sindre Nordengen

Alle trenger å høre til, bli sett, hørt og forstått. Skal vi ta vare på gnisten i oss selv og hverandre, så må vi møte både oss selv og hverandre med kjærlighet, sier relasjonspedagog, parterapeut, spaltist og kurs- og foredragsholder Bjørk Matheasdatter (56), som er aktuell med boken «Å løfte og bli løftet – ta vare på gnisten i deg selv og andre». 

Bjørk Matheasdatter

Alder: 56. 

Bor: På Nesodden. Oppvokst på Ulvnsesøy ved Vaksdal, i Hedalen i Valdres og i Eiker. 

Familie: Gift med Hans Otto Tangen. 

Yrke: Relasjonspedagog, parterapeut, forfatter, spaltist og kurs- og foredragsholder. 

Aktuell: Ga nylig ut boken «Å løfte og bli løftet – ta vare på gnisten i deg selv og andre» (Gyldendal). 

SPALTIST: Mange kjenner Bjørk gjennom hennes faste spalte i Dagbladet Magasinet. – Her skriver jeg om livet og kjærligheten. 

© Stine Loe Jenssen

– Jeg håper at det jeg gir fra hjertet vil nå frem til andres hjerter. Jeg tenker at leseren møter teksten på sin måte, som den han eller hun er, med det livet de har levd som bakteppe.

Bjørk håper ikke boken bare skal virke direkte i leseren, men også i de menneskene leserne møter både profesjonelt og privat.

– Jeg håper boken vil gi folk innsikt til å forstå seg selv og andre bedre, og inspirasjon til å gjøre små ting som løfter og tar vare på gnisten. Jeg tror at jo flere som har det bra i livet sitt, jo bedre får vi alle det.

Parterapeuten er inspirert av den franske forfatteren Marcel Prousts ord: «Den sanne oppdagelsesreise består ikke i å finne nye landskap, men å se med nye øyne». 

– Vi tror ofte vi må skifte ut det vi har eller reise langt for å få det bra eller oppleve noe nytt. Men kanskje er det nok å se med et nytt friskt blikk på det vi har. Se på kjæresten du har levd med i mange år, livet ditt, jobben din eller hjemstedet ditt med øyne som ser etter det gode. Kanskje finnes det mange muligheter og mye fint i det du alt har. Hjernen vår er oppmerksom på det som kan true oss, men letingen etter det som skurrer, blir en fare i seg selv og kan true vår livsglede. Det er ikke bra for oss når vi stadig tenker mer på hva vi taper enn hva vi får. 

På ferie så Bjørk et par som satt utenfor ferieleiligheten og var sure. De hadde bestilt leilighet i andre etasje, men fikk en som lå på bakkeplan. Etter en uke smilte de endelig. For da fikk de flytte en etasje opp, men bortsett fra at de fikk bo litt høyere opp, var alt likt. Hav, strender og restauranter. Men uken før hadde de nektet seg selv å nyte det. 

– Slike eksempler finnes det mange av. Tenk hvordan livet kunne vært om vi klarte å tenke mer på det vi får enn det vi taper. Slik en eldre herre jeg traff under 17. maitoget for noen år tilbake. Akkurat da barnetoget var slutt, begynte det å regne. Jeg uttrykte min misnøye, men han sa: «Så fint at det ikke begynte å regne før!» Han tenkte mer på hva vi fikk enn hva vi tapte. Det er vanlig å si at veien blir til mens vi går. 

Bjørk tenker at det heller er slik at det er vi som blir til mens vi velger hvilken vei vi vil følge. 

– For veiene ligger ofte der, men i livets små og store veikryss er det vi selv som velger. Alle valgene, både små og store, bidrar til å forme oss. Innimellom må vi spørre oss selv og dem vi lever med: Hva er det som er viktigst i livet vårt, og hvordan skaper vi dette? Jeg tror vi også ville bli lykkeligere om vi forsto at vi mange ganger må velge bort noe for å få noe annet.

Psst... Disse 3 tingene tiltrekkes vi av! 

DELER ERFARINGER: Nylig ga Bjørk ut boken «Å løfte og bli løftet». – Jeg håper boken vil gi folk innsikt til å forstå seg selv og andre bedre, og inspirasjon til å gjøre små ting som løfter og tar vare på gnisten.

© Stine Loe Jenssen

Vi er født med behov for å høre til, og det behovet for tilknytning bærer vi med oss gjennom hele livet. 

– På samme måte som den lille barnekroppen trenger å bli båret trygt i de voksnes armer, trenger den voksne å bli holdt trygt av kjæresten sin. Kjærlighet og tilknytning er et like grunnleggende behov for oss mennesker som mat og varme. 

Forskere ved Harvard University i USA har utført verdens største og grundigste studie av hva som påvirker vår livslykke. 465 mennesker ble fulgt fra de var barn, og studien varte i 80 år. Konklusjonen er helt tydelig, og det finnes mange mindre studier som forteller det samme: Ingenting er viktigere for vår livsgnist og helsen vår enn gode, nære relasjoner. 

– Vi trenger alle noen som i ord og handling sier: Jeg er der for deg, jeg liker deg og jeg har lyst til å forstå hvem du er. Og vi trenger også noen å si det til. Noen som er viktigere for oss enn andre. Noen å elske, og bli elsket av. Vi trenger kjærlighetsbånd, og båndene kjennes sterke når vi er der for hverandre og viser at vi liker hverandre. Vi er alle unike planter som trenger ulik jord og næring for å blomstre. Det hadde gjort mange godt om vi kunne se på menneskene slik en god gartner ser på plantene. Hvilke mennesker er gode for deg? Hva slags arbeidsmiljø trives jeg i? Hva er den rette jorda for oss som par eller familien vår? Vi må også spørre oss selv: Hvordan kan jeg være god jord for andre?

SAMMENSVEISET: Bjørk og ektemannen Hans-Otto har vært sammen i 34 år. Oppskriften på et langt og godt samliv er, ifølge Bjørk, å gjøre så den andre kjenner din kjærlighet. – Ikke bare si «Jeg elsker deg», men vis det i praksis. Her fra en kjærlighetsferie på 80-tallet. 

© Privat

Altfor mange bruker av sitt liv på å tigge om oppmerksomhet og kjærlighet fra folk som ikke er snille mot dem. Alle kan vi komme ut for folk som ikke er gode for oss. Vi kan ha uflaks med hvem vi forelsker oss i. Vi kan også bli utnyttet og manipulert av mennesker som virker fantastiske og som ikke viser sitt sanne jeg før man har knyttet seg godt til dem, sier Bjørk, og forklarer at ting man har opplevd som barn eller i tidligere forhold, kan gjøre at man ubevisst trekkes mot mennesker som ikke er snille, eller at de trekkes mot deg. 

– Hvis du gjentatte ganger velger venner eller faller for kjærester som ikke er bra for deg, så kan det hende at du trenger hjelp av en terapeut for å snu mønsteret. Å se og bli sett er helt grunnleggende. Vi trenger alle å bli bekreftet som mennesker. Vi løfter andre når vi velger å se etter det gode i dem, og vi blir selv løftet når vi blir sett med et slikt blikk. Å se er også å se på oss selv, og legge merke til hva som gjør oss godt og hva som får flammen vår til å slukne. Det gjelder også å få øye på verden rundt, og forstå hvordan vi påvirkes av våre omgivelser. Å bli sett innebærer også å orke å forholde seg til de andre, deres blikk og deres måte å være i verden på. Dette er grunnleggende for å ta vare på gnisten. En god relasjon er helt avhengig av likeverdighet. Jo nærere relasjonen er, jo viktigere er det å ha det godt i den. En sur bussjåfør eller nabo kan prege gnisten vår, men på langt nær slik som de nære relasjonene gjør. En stikkende søster, en klagende kone, en taus ektemann eller sinna far kan være så voldsomt for oss at det kveler gnisten. Ingen går gjennom livet uten tap og sorger. Det kan være hardt å ta vare på gnisten når tap og sorger rammer oss, og ser vi til forskningen, ser vi igjen at det som er aller viktigst, er hvordan vi blir møtt og støttet av andre rundt oss. Vi må ha tålmodighet med hverandre, ikke si «kom deg videre», men vise at vi har rom til å ta imot andre som hele mennesker med gleder og sorger. Det er noe av det beste vi kan gjøre for hverandre. Gnisten er på mange måter både vår livskraft og drivkraft. Jeg tenker at vi alle er født med denne gnisten, og gjennom livet vil den være sterkere og svakere. 

SE ETTER DET GODE: – Vi trenger alle å bli bekreftet som mennesker. Vi løfter andre når vi velger å se etter det gode i dem, og vi blir selv løftet når vi blir sett med et slikt blikk, sier Bjørk.

© Privat

Det er mye som stjeler gnist og mye som forsterker den. Hvordan vi har det med våre nærmeste, er svært viktig for gnisten. Når vi har det godt sammen, styrkes gnisten, har vi det dårlig, er det en gnist-tyv. Hva som er gnist-tyver kan variere litt fra menneske til menneske. Det viktigste er at du kjenner til dine gnist-tyver. Er det spesielle mennesker og sammenhenger som suger kraft ut av deg? Er mobilen en gnisttyv for deg? Gir jobben deg gnist, eller er den lagt opp på en måte som stjeler mer fra deg enn den tar? Og kan vi kommunisere slik at vi løfter hverandre i stedet for å tråkke hverandre ned? Bjørk er opptatt av at ingen mennesker er bare det du ser med øyet. 

– Det gjelder å se med hjertet, det innebærer å se bak det ytre, bak utseende og fasade. Det innebærer å være villig til å høre etter og ta seg tid med folk. Ingen kan være nær alle, men alle kan være nær noen. Derfor er det så viktig at nære relasjoner som parforhold, familie og vennskap fungerer. Når Bjørk sier at det er viktig å gjøre ting fra hjertet, så mener hun at det er viktig at det er minst mulig avstand mellom det vi gjør i det ytre og det vi kjenner i det indre. 

– At det er samsvar og helhet mellom den du er og det du gjør. I å gjøre ting med hjertet legger jeg også å bruke aktivt det gode som bor i oss. Når vi ser på oss selv og andre med kjærlighet, kan det gode vokse. I det innebærer det også å elske oss selv og andre med de sårbarheter og svakheter vi har, sier Bjørk, som mener det er en stor misforståelse i dag at vi må elske oss selv før vi kan elske andre. 

– Jeg mener det motsatt: Når vi erfarer å bli elsket, da lærer vi å elske. Når vi erfarer å bli sett, da lærer vi å se. Og når vi erfarer å bli løftet, da lærer vi å løfte andre. 

SE MED HJERTET: Bjørk er opptatt av at ingen mennesker er bare det du ser med øyet. – Det gjelder å se med hjertet, det innebærer å se bak det ytre, bak utseende og fasade.

© Stine Loe Jenssen

Bestefaren til Bjørk, som døde i 1993, 92 år gammel, har vært en av de viktigste personene i livet hennes. 

– Det er rart at det er 27 år siden han døde. Jeg føler jeg har ham med meg hver eneste dag. Han var så snill og følsom, og har betydd enormt mye for meg. Jeg kan fortsatt høre samtalene vi hadde inni hodet mitt. Mye av grunnlaget for min tenkning om å være menneske i verden, har jeg fått av ham. 

For tre år siden ga Bjørk ut boken «Å elske og bli elsket». Boken solgte 14 000 eksemplarer og inneholder det Bjørk mener er viktigst å vite for å kunne ta vare på kjærligheten. 

– Den nye boken har et bredere innhold. Mens «Å elske» er rettet mot parforholdet, er «Å løfte» rettet mot alle livsfaser og relasjoner. Jeg tar for meg de begrepene og mekanismene jeg mener er sentrale for å ta vare på gnisten gjennom hele livet, overalt der vi ferdes. 

Det som driver Bjørk i alt hun gjør, er ønsket om at alle skal ha det så bra som mulig. 

– Veien til å ha det godt går gjennom måten vi møter hverandre på. Vi trenger hverandre for å ha det bra, og har et ansvar for hverandres gnist. Kjærlighet er ikke noe vi bare føler, men noe vi gjør. 

For Bjørk handler terapi om å skape endring. 

– Det gir meg enormt å jobbe med mennesker, sier parterapeuten. 

– Det er viktig for meg at folk får med seg verktøy og forståelse de kan bruke i livet sitt. Målet mitt er at de ikke skal trenge å gå til meg.

BOKAKTUELL: I høst kom boken «Å løfte og bli løftet – ta vare på gnisten i deg selv og andre». Gyldendal, 399 kr. 

© Gyldendal

Takk og unnskyld er to ord Bjørk anbefaler alle å ha mer fokus på. 

– Når vi sier takk, sier vi «jeg ser deg». Når vi sier unnskyld, sier vi «jeg ser hva jeg har gjort mot deg» og «jeg ser hva jeg ikke har gjort, og hva jeg har glemt å gjøre for deg og oss». 

Bjørk og ektemannen Hans-Otto Tangen har vært sammen i 34 år. Oppskriften på et langt og godt samliv er ifølge henne å gjøre så den andre kjenner din kjærlighet. 

– Ikke bare si «Jeg elsker deg», men vise det i praksis. Vi spør hverandre hva som trengs for at flammen mellom oss skal fortsette å brenne. Det kan jo være noe annet i dag enn det var for ett år siden, litt etter hvor vi er i livet, sier hun. 

Et råd Bjørk vil gi til alle, som hun og Hans-Otto alltid har gjort: Slutt aldri å være kjærester. 

– Jeg kaller alle par for kjærester, uansett hvor lenge de har vært gift. Kjæreste er et så fint ord. Det innebærer å behandle den andre som det kjæreste du har, sier Bjørk, og forteller også at hun og ektemannen er et par som snakker veldig mye sammen. 

– Det vil nok alltid være viktig for oss begge. Å holde den gode samtalen i gang. Alt jeg opplever og tenker på, har jeg lyst til å snakke med ham om. Jeg har alltid lyst til å høre hva han tenker om ting, og jeg utvikler meg hele tiden sammen med ham. Jeg elsker ham så høyt, og er takknemlig for hver time jeg får på jorden med ham. Også for de timene vi har kranglet og vært sure på hverandre. For gjennom å bli så dypt kjent med et menneske, så er jeg på en reise som overgår alle reiser det er mulig å gjøre på kloden.

Seneste

Kanskje er du også interessert i...