Jeg er besatt av å spise snacks om kvelden, selv om jeg ikke er sulten. Hva skal jeg gjøre?

Spørsmål: Jeg er en sunn, normalvektig og aktiv person, men de siste par årene har jeg vært «besatt» av snacks om kvelden.

Jeg er ikke sulten, men det føles som om jeg har et tomt hull i kroppen/sjelen som må fylles med søtsaker. Det føles rett og slett som en sjelelig pine!

Hva kan jeg gjøre?

Det du beskriver, kaller vi vanligvis trøstespising eller følelsesstyrt spising. Det innebærer at vi spiser som en respons på følelsene våre, heller enn som et svar på kroppens signaler om sult.

Å spise er nemlig en veldig effektiv måte å dempe ubehaget på, fordi det gjør oss rolige på kort sikt.

På lang sikt fører trøstespising derimot til mer angst. Derfor oppstår det en ond sirkel som er vanskelig å bryte, fordi sukkertrangen, angsten og inntaket av sukker forsterker hverandre.

Det er altså fullt forståelig og veldig menneskelig at du sliter med dette!

LES OGSÅ "Hvordan blir jeg kvitt tankekaoset mitt?"

Mitt råd er at du bør prøve å sette ord på hvilke tanker og følelser som dukker opp om kvelden. Da får du nemlig bedre oversikt over hvilke indre opplevelser du trenger å ta tak i – på en annen måte enn ved å spise.

Skriv også ned hvorfor du vil kjempe for en forandring, og hvordan du vil behandle deg selv, slik at du kan bruke det som motivasjon i øvelsene dine.

Lag deretter en plan for hva du vil bruke kveldene dine på. Det kan for eksempel være å lese eller å lytte til en podkast. På den måten fokuserer du mer på hva du skal gjøre, i stedet for hva du ikke skal gjøre.

Deretter kommer den store utfordringen: å følge planen, selv om du kjenner på ubehaget.

Øv deg på å legge merke til og sette navn på tankene og følelsene dine, for eksempel: "Oi, nå kom tomhetsfølelsen i brystet igjen" eller "nå har jeg tanken om at jeg er verdiløs".

LES OGSÅ "Jeg sliter med selvtilliten. Hvordan slipper jeg de negative tankene om meg selv?"

Øv deg på å tillate ubehaget og å puste rolig underveis. Tenk på det som å surfe på noen dårlige bølger, de vil gå over igjen.

Du må trene deg på å rette oppmerksomheten utover og forholde deg til det du ser og hører, og til det du gjør i øyeblikket.

Prøv også å heie mest mulig på deg selv. Det er lov (og igjen – veldig menneskelig) å måtte starte på nytt.

Hvis alt dette blir vanskelig å håndtere alene, kan du også søke hjelp hos legen din. Lykke til!

Dette er en redigert og oversatt versjon fra Bonnier News Local.