Derfor er hagearbeid bra for deg!

Vi trenger ikke forskning for å vite at hagearbeid er bra for oss. Det er noe alle som har holdt en spade vet. Det er likevel interessant å lese en systematisk analyse av hva det å rote i jorda faktisk gjør med oss.

Bedre fysisk, psykisk og sosial helse

En ny internasjonal metastudie fra Universitetet i Tokyo, som omfatter 76 studier fra USA, Europa, Asia og Midtøsten, gir solid innsikt i den positive effekten hagearbeid har på menneskehelsen. Den forteller at hagearbeid kan forbedre både den fysiske, den psykologiske og den sosiale helsen. I et langsiktig perspektiv kan jord på hendene lindre og forebygge en rekke helseproblemer. Hageaktiviteter kan redusere depresjon og angst, øke livsglede, og spesielt interessant: styrke følelsen av å være en del av samfunnet. Av å høre til.

Forebygge helseproblemer

Forskerne bak analysen konkluderer med at det økende behovet for å redusere helsekostnader bør få politikere til å spisse ørene og ta riktige avgjørelser. Journalist Anne-Line Henriksen er på linje med denne forskningen. Hun har skrevet boken «I vår hage», som ble utgitt av Bokbyen Forlag i fjor. Her forteller 33 hageentusiaster hva hagen gjør med dem, og bekrefter det forskningen oppsummerer.

Hagen er et fristed

– Jeg fikk ideen til boken mens jeg lagde hagereportasjer. Det slo meg at mange hagemennesker utstråler en egen ro. En ro jeg lengtet etter, forteller Henriksen.

– Boken handler om hagen som et fristed fra mas og krav. Den handler ikke om alt som må gjøres, men om at du kan ta deg tid til å studere humlene om våren, eller dra opp en selvdyrket gulrot i august. Hagen er også et sted hvor du kan ligge i hengekøya og se på skyene, tomatene modner jo av seg selv.

Les ogsåSkogsterapi: Kjenn på barken, trekk inn frisk luft - finn roen

Hvorfor er kontakt med det som gror så viktig for oss?

– Jeg tror hagen kan bistå oss på mange måter. Det vekker omsorgsfølelsen i oss når vi sår små frø og ser at de spirer. De må beskyttes og vannes. En av damene jeg intervjuet, forteller at da hun fikk hagedilla, begynte hun å utveksle erfaring med venninnene, omtrent på samme måte som da de hadde små barn.

Reflektere over livet

Henriksen forteller om en gartner som sier at hagefolk er naturlige optimister fordi de tror på frøet og fremtiden.

– En vis mann skal ha sagt at «om jeg dør i morgen, vil jeg likevel plante et tre i dag». Felles for de 33 hageeierne jeg ble kjent med, er at de bruker hageflekken til å reflektere over eget liv. De forteller om sorg som blir bearbeidet gjennom å plante tulipanløk. En av kvinnene fortalte at hun fikk brystkreft da hun var femti, og tok en konkret avgjørelse om å dyrke grønnsaker – og ikke sorgen.

Sansene våkner til liv

Hva slags råd vil du gi til oss uten grønne fingre, og med lite tid til overs?

– I min hage er lyst drivkraften. Jeg er ganske doven og vil helst leke og eksperimentere. Dessuten liker jeg ikke det perfekte. Hagen er først og fremst et sted der sansene mine våkner til liv. Hvor jeg sitter og hører vinden i trærne. Jeg lager meg små huler under syrinbusken, og sitter der og hører hvordan regnet trommer på taket. Og så liker jeg å bli overrasket. I fjor kom det rosa og hvite stokkroser som vokste seg meterhøye. Jeg hadde glemt at jeg plantet dem året før.

– I et hjemmesnekret drivhus, laget av gamle vinduer, dyrker jeg tomater. Følelsen jeg har der, er sånn jeg forestiller meg det hadde vært å ha en lekestue da jeg var barn. Drivhuset er lekestuen jeg aldri fikk.

Selvdyrket mat fra hagen

– Hagen har gjort meg mer oppmerksom på det jeg har rundt meg. Jeg føler ofte takknemlighet. Kanskje fordi en rose har åpnet seg. Eller fordi jeg kan hente energi av å se på trær.

– Så er det gøy med matauk, selv om den er beskjeden. Jeg har et epletre, en ripsbusk og noen jordbærplanter. Tomatene liker seg best i drivhuset. I år debuterte jeg som potetbonde i en pallekarm. Men utover det bruker jeg mer tid i hengekøya og ser skyene drive forbi. Hagen har på sitt enkle vis gitt meg en ny dimensjon i det daglige, sier Anne-Line Henriksen.