Er du så hjelpsom, snill og positiv mot alle andre at du innimellom føler deg utslitt eller slem hvis du en sjelden gang sier «nei»? Da bør du lese videre og lære deg knepene for hvordan du kan si «nei» – uten å få en vond klump i magen.
Når voksenlivet begynner å sige innover oss, er det ofte etter lange perioder i tjeneste for andre. Barndom og ungdomstid består i å «følge ordre» fra foreldre, fra lærere, fra trenere og kanskje fra eldre søsken.
Som ung voksen er det kanskje mest egne krav som styrer oss, inntil vi igjen er «i tjeneste» for sjefer, partner(e) og – etter hvert – egne barn.
Med oppnådde 40+ er det helt naturlig hvis du føler et visst behov for å fokusere litt på deg selv. Samtidig er det helt sikkert vanskelig å snu den opplevde automatiske tanken som sier: «det er egoistisk å sette meg selv i høysetet».
Kort vei til selvutslettelse
Det finnes faktisk to typer egoisme. Det vi vanligvis forbinder med egoisme er en selvgod oppførsel som bare tjener en selv og ofte går ut over andre. Når noen ikke deler goder med andre, slik at hun får mer selv, da er det egoistisk. Når noen tar all æren for noe flere har gjort, da er det egoistisk.
Egoisme som etisk doktrine, har som utgangspunkt at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener den som handler. Det betyr ikke at handlingen behøver å være negativ for noen andre, den skal bare tjene deg også. Det er det vi kaller sunn egoisme.
Den feilen mange gjør når de blir så redde for å bli kalt egoist, er at de havner med begge beina i altruismen. Altruisme betyr selvoppofrelse og innebærer at vi skal handle slik at det tjener andre, ikke oss selv.
Fra selvoppofrelse er veien kort til selvutslettelse. Hvis du utsletter deg selv er du null verd for noen! Det er vanskelig å være god mot andre hvis du ikke er god med deg selv.
Ivaretakelse av andre er et overskuddsfenomen. Kroppen er faktisk grunnleggende egoistisk (på den positive måten). Kroppens hovedfunksjon er å sørge for at du overlever. Det betyr at den ikke er så mottagelig for andres behov når den merker at du ikke har det bra.
Hvis du er sliten, er systemet ditt opptatt med å spare på kreftene og orker ikke å bruke krefter på det som ikke dreier seg om «overlevelse». Det kan føre til at du blir irritert og ender opp med å såre noen du egentlig er glad i.
Ved å slite deg ut med å tjene andre på en måte som ikke samtidig er bra for deg selv, skaper du faktisk dårligere grobunn for egen godhet. Det at du kanskje er altfor snill, setter deg i fare for å bli slemmere enn du egentlig er. For å greie å være snill mot andre, må du først være snill mot deg selv.
Vanskelig
Det er så vanskelig å skuffe noen, og hvorfor kan ikke de ta mer hensyn til meg, tenker du kanskje. Andres skuffelse er vanskelig å ta imot, fordi man blir så maktesløs.
Når noen blir skuffet, oppfører de seg ofte som om det er den andres skyld, men det er det ikke. Den som blir skuffet, er selv skyld i skuffelsen. Den som blir skuffet har nemlig lagt noen forventninger på en annen, uten at det dermed er tilfelle at den andre var enig.
Har du venner som blir skuffet over at du ikke stiller opp for dem? Har du voksne barn som blir skuffet over at du ikke passer barna deres? Det er ikke din skyld at noen andre har forventninger til deg som du ikke ønsker/kan innfri!
Det er lett å tenke at de andre burde forstå deg bedre. Det er lett å håpe at noen andre for en gangs skyld skal ta ansvar for at du har det bra. Dessverre fungerer det sjelden slik.
Hvis alle blir litt mer sunne egoister, så blir livet lettere for alle.
En ullen avisning?
Det å tydeliggjøre grensene dine er din jobb, det å takle skuffelsen over ikke å få innfridd de forventningene som noen andre hadde til deg, er deres jobb.
De fleste synes det er veldig vanskelig å avvise noen, og ender ofte opp med å bli utydelige. Da kan resultatet bli at det snille blir slemt.
«Det passer litt dårlig akkurat nå», er en veldig vanlig måte å avvise noen på, når den som avviser forsøker å «ikke være slem». Grunnen til en slik ullen avvisning, er at den som avviser synes det blir altfor brutalt å bare si «nei».
Problemet med en ullen avvisning, er at den som spør ikke forstår at svaret egentlig er «nei». Derfor vil personen sannsynligvis spørre deg igjen en annen dag.
De: «Kan du passe ungene på fredag?» Du: «Det passer litt dårlig akkurat nå.»
Du kommer garantert til å få spørsmålet igjen noen dager senere. Da er det mange som tyr til nødløgner, som at de skal noe annet eller ikke er i form osv. Resultatet blir ofte onde sirkler av bortforklaringer, gjentatte spørsmål etter denne tjenesten og mer og mer mas, som tapper deg for krefter.
Dessuten er det slemt av deg. Ja, du hørte riktig: Egentlig er det slemt av deg å ikke avvise tydeligere. Den som ber deg om en tjeneste og får et ullent svar, vil fortsette å tro at tjenesten er mulig å få. Den personen vil altså vente til du er klar, og dermed ikke be noen andre utføre den samme tjenesten.
Hvis du klart sier ifra at du ikke kan sitte barnevakt på en stund, får de mulighet til å ordne seg på andre måter. Det er mye snillere enn å la dem vente på deg, som jo ikke har tenkt å levere akkurat denne tjenesten akkurat nå.
Men skal ikke for eksempel besteforeldre passe barnebarna sine? Jo, det skal de, når alle har glede av det og også besteforeldrene opplever overskudd. Det er ikke slik at besteforeldre skal passe barnebarn på bekostning av egne krefter.
I dagens samfunn, der besteforeldre er unge, aktive mennesker med egne fulle agendaer, blir det oftere vanskelig å fylle forventningene til den gammeldagse «besteforeldrerollen». Slikt er det nyttig å snakke om. Ved å klargjøre forventinger på begge sider blir det lettere å forholde seg til hverandre. Tydelighet minsker faren for skuffelser.
Det er greit å si nei!
Et nei kan formuleres så det sårer, eller aksepteres. Men det er mulig å si nei på en OK måte.
Hvis du ber meg om en tjeneste og jeg sier «nei», kan det virke brutalt. Hvis du ber meg om å bake en kake for deg og jeg sier:
«Jeg synes det er hyggelig at du liker kakene mine. Dessverre har jeg så mye å stå i med om dagen at jeg knapt nok tar meg tid til å bake til meg selv. Dessverre må jeg altså si nei til å bake for deg. Jeg håper du finner en annen som kan hjelpe deg», så er sjansene store for at du forstår meg bedre.
Mange synes det er enda verre å avvise noen som vil ha selskap av dem. Når de blir spurt om å være med et sted, så er det mange som blir med selv om de ikke har lyst.
En OK måte å avvise noen som vil ha selskap av deg på, er å begynne med noe positivt:
«Så hyggelig at du tenkte på meg! Dessverre er det så mye som høres hyggelig ut og så lite tid til disposisjon om dagen, at jeg må takke nei. Håper du får med deg en annen og får en hyggelig dag.»
Den sunne egoismen har som mål å sørge for at du har det så bra at du også har overskudd til å være noe for andre. Derfor er det god nestekjærlighet å stelle pent med deg selv! Hvis alle er sunne egoister, så blir livet lettere for de andre også. Hvis du selv behandler deg pent, så forstår du når andre sier at de må behandle seg selv litt pent.
Slik blir du snillere mot deg selv og andre:
- Sørg for at du er uthvilt.
- Husk at andres skuffelse ikke er ditt ansvar.
- Vær tydelig!
- Lær deg å si «nei» på en grei måte.
- Husk at du trenger overskudd for å kunne gi til andre.