Birgitte Lange: Post- it lapper ble starten på en bedre hverdag

Birgitte Lange er aktuell med boken: En liten bok om det store som skjer når du følger planen.

Av utdanning er Birgitte Lange statsviter. Hovedfaget fra Universitet i Bergen førte henne raskt inn på en yrkesvei både som byråkrat og leder på ulike nivåer. I fem år har hun vært assisterende direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), og hun har fast spalte om ledelse i Dagens Næringsliv. Hun startet i jobben som generalsekretær i Redd Barna i oktober 2018.

Det første spørsmålet en nysgjerrig journalist ser seg nødt til å stille er hvorfor en dame med topptung yrkeskarriere, er så opptatt av egenutvikling at det er blitt et forfatterskap ut av det. Høstens bok, En liten bok om det store som skjer når du følger planen, er nemlig ikke den første hun har skrevet. Tidligere har hun vært medforfatter på en bok om vennskap, og hun har utgitt Rikere hverdag. Glede her og nå og Hjemmestedet.

Som på de fleste andre spørsmål hun fikk i løpet av samtalen, trenger hun ikke tenke seg lenge om før svaret kommer:

– Jeg har som livsprosjekt å være et helt menneske. Det er fint mulig å være seriøs byråkrat og jobbe som leder, og samtidig digge blader som Tara, Se og Hør og andre ukeblader. Denne trangen til interessemessig å spre seg handler om å ta i bruk alle sider ved meg selv. Ikke minst mener jeg at det for en leder er viktig å være i kontakt med den menneskelige, empatiske og nysgjerrige delen av personligheten.

Noe indirekte var det nettopp lederjobben i UDI som for to år siden fikk henne i gang med det som skulle gi grunnlaget for den ferske boken. Våren 2016 var hun sliten etter asylkrisen. Selv om det var en meningsfull jobb, kostet det innsats, sterkt engasjement og lange dager på kontoret.

Da hun kom hjem fra jobben og hadde laget middag til seg selv og datteren, måtte hun bare hvile. Det ble å ligge på sofaen. Litt oppgitt over egen passivitet lå hun og grublet over hva hun kunne tenke seg å gjøre som alternativ til å glo på Netflix-serier – eller bare stirre opp i taket. Det ble til at hun skriblet noen av disse aktivitetene ned på små lapper.

Les også: Å bli venn med seg selv

Ytterligere inspirasjon fikk hun da hun denne sommeren 2016 feiret 50-årsdagen med å dra til Japan sammen med sine tre døtre. Der ble hun minnet om Haruki Murakamis bok Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping. Hun leste den i løpet av ferien. Som hun oppsummerer forfatterens metode: «Murakami skriver om å holde seg til en plan, gjennomføre jevnt og trutt. Løpe uten å skulle vinne en konkurranse. Løpe uten å vite hva det skal føre til. Bare løpe hver dag uten å tenke seg om. Holde seg til planen. Gjennomføre det han hadde bestemt seg for. Uansett hvordan formen var den dagen, uansett vær, uansett om løpingen gikk fortere eller saktere. Å holde seg til planen var det overordnede målet».

Birgitte ville definitivt ikke følge i den japanske suksessforfatterens løpespor. Derimot kunne hun tenke seg å finne ut av hva hun ønsket seg mer av i livet – og hva det kanskje var på tide å kutte ut.

Snart hadde hun mer enn 50 lapper. Disse inneholdt alt fra det å ta en uke fri fra sosiale medier og lære italienske gloser – til å legge på falske øyevipper og trene yoga. Hun bestemte seg for at hver aktivitet skulle få fokus i én uke. Og gjennomføres. Ved ukestart trakk hun tre lapper, bestemte seg for én av dem, og la de to andre tilbake i skålen. De fikk vente til en senere uke. Som regel var det den mest lystbetone, eller mest nødvendige, oppgaven som vant.

– Slik fikk jeg mye bedre kontakt med hva jeg har lyst til, og hva som vekker motstand. De lappene som uke etter uke ble lagt tilbake, røpet noe om hva jeg vegret meg mot. Det gikk snart opp for meg at denne ganske spennende leken rett og slett ble et «kjenn-deg-selv»-prosjekt.

I starten var det nemlig mest lek, forteller Birgitte, men etter hvert som hun fikk den ene aha-opplevelsen etter den andre og gjorde dagboknotater underveis, skjønte hun at hun var i ferd med å utvikle en brukbar metode for egenutvikling. Det mente også redaktøren i CappelenDamm som ideen ble luftet for.

Nå, etter at hun i mer enn to år selv har praktisert «Birgittes metode», opplever hun å ha gjennomført betydelige endringer i sitt eget liv. Etter 35 års avhengighet, har hun for eksempel helt kuttet ut cola light. Avvenningskuren startet med en lapp som bare tillot to cola light i uken, i stedet for daglig flaske. Vin har hun alltid vært forsiktig med, men har redusert ytterligere. Også kostholdet er blitt betydelig forbedret etter at hun startet prosjektet med ukentlige lapper.

Jeg innså at jeg hadde et ganske råtten kosthold, innrømmer hun. – Bortsett fra at jeg laget ordentlige middager til meg selv og jentene mine, hadde jeg et ganske ubevisst forhold til hva jeg puttet i meg. Jeg visste knapt forskjell på proteiner og karbohydrater. Helseartikler som handlet om kosthold bladde jeg alltid forbi i de mange ukebladene jeg leste, og jeg unnet meg altfor ofte sjokolade og annet gotteri. Nå er sukker helt borte fra hverdagsmaten. Ikke bare har jeg gjort en innsats for helse og trivsel, men også for lommeboken.

Jeg har regnet ut at jeg sparer rundt 50 000 kroner i året på alle de unødvendige impulskjøpene som jeg tidligere foretok uten å tenke meg om.

De sparte pengene er bare en av flere bonuser etter å levd etter sin selvutviklede metode over lengre tid. Det aller viktigste var å oppdage at hun hadde mer viljestyrke enn hun trodde. For eksempel gikk det helt greit å holde seg borte fra sosiale medier i en uke av gangen. Hun klarte også å takke nei til et glass vin under et hyggeopphold i Roma som falt sammen med lappen som fortalte om en hvit uke. Men hun understreker at poenget er å gi seg selv realistiske og gjennomførbare oppgaver.

– Oppgavene må være på lavterskelnivå. Dersom du vet at jogging ikke er din greie, er det dumt å utfordre seg selv til en daglig joggetur når det sannsynlige er å komme seg ut to ganger i løpet av uken. Selvsagt er dette innimellom en øvelse i dispilin og viljestyrke, men den gode ringvirkningen er at det å vite at jeg klarer å gjennomføre ulystbetone oppgaver i korte perioder, også har overføringsverdi til en rekke andre områder.

– Var det du noe du konkluderte med at ikke var noe for deg?

– Yoga, svarer Birgitte uten et øyeblikks nøling. – Det skal jo være så bra, og jeg hadde en idé om jeg burde bli en sånn yogadame. Lappene fortalte at jeg skulle bedrive yoga hjemme 15 minutter per dag, men det var dødskjedelig. Jeg skjønte ikke øvelsene, og opplevde det verken som meditasjon eller styrkeøvelser. Etter et par slike uker, holder jeg meg til den type mosjon som jeg vet at jeg liker, som å gå til og fra jobben hver dag, sykle og gå på ski om vinteren.

Les også: Liza Marklund: Suksessen har gitt meg frihet

Tips om Birgittes metode

For Birgitte selv var hensikten med lappe-metoden å gjøre mer av det som gir glede i livet og minst mulig av det som rent tidstyveri. Da er det ikke nødvendig å bry seg om de delene i livet som går på skinner. For Birgittes del har for eksempel det å være sammen med døtre og venner, gjøre en god innsats på jobben, sette av tid til å lese gode romaner og skrive så mye som mulig selv, alltid hatt høy prioritet. Derimot savnet hun tid til dans og musikkopplevelser. Litt egenpleie, som av og til å unne seg en god kroppsmassasje, fikk også plass i denne prosessesen.

Hennes råd når du skriver på lappene er å gi plass til både det som er nødvendige forbedringer – og det som er rent lystbetont. Du må også la denne endringesprosessen gå over et lengre strekk av tid – helst et år, og minimum tre måneder.

Her er noen eksempler:

Være borte fra sosiale medier en uke.
La være å spise godteri.
Invitere en venn/venninne på kino.
Spise salat til lunsj hver dag.
Meditere 10 minutter hver dag.
Gå på yoga én gang.
Strikke 15 minutter tre dager i uken.
Rydde et klesskap 30 minutter to dager i uken og gi bort det du ikke trenger/ikke lenger bruker.
Smile og si hei til alle på vei til jobben hver dag.
Gå en daglig tur på minst 30 minutter.
Gjøre noe hyggelig for en eldre slektning du ikke har hatt kontakt med på en stund.
Lære 10 italienske gloser (eller et annet språk du ønsker å bli bedre i) hver dag.