© Getty Images

På grensen til stress? Dette er strategiene du bør vite om

Hvor går grensen mellom travelhet og stress? Og hva er symptomene på at du er i ferd med å trå over? Her får du veiledning og to viktige strategier.

27. juni 2020 av Gitte Høj

Hva er travelhet?

– Først og fremst befinner travelheten seg i den ytre verden. Jeg bruker ofte bildet med en overfylt tallerken. Jobben din tar sannsynligvis det meste av plassen. En stor del av identiteten din ligger gjerne i jobben, og det betyr mye at du lykkes i den. Derfor er det mange av oss som lett løser problemer eller får ideer som har med jobben å gjøre, selv om vi er hjemme og har fri. 

På tallerkenen er også familielivet, som barna, partneren din og foreldre, det sosiale nettverket ditt og fritidsaktivitetene dine. Vi stiller ofte høye krav til samlivet og livsstilen, og vi har et sterkt ønske om at det skal fungere. Derfor kan dette, på samme måte som jobben din, invadere tankene dine, og dermed er det nesten overfylt på tallerkenen din! 

Men det betyr ikke at du trenger å bli stresset, for travelhet forårsaker ikke stress. Akkurat det er viktig å huske på hvis du har en hektisk hverdag og frykter for nettopp det, sier psykolog Marie Kingston.


Psykolog Marie Kingston

Psykolog Marie Kingston

Og hva er stress?

– Stress er en reaksjon som både virker fysisk, kognitivt og følelsesmessig. Du kan fysisk oppleve at du for eksempel har vanskeligere for å sove og mangler energi. Kognitivt kan det være at du blir mer glemsk. Og følelsesmessig kan det handle om å føle seg trist og bekymret.

Stress oppstår vanligvis i kjølvannet av en ubalanse som du har slitt med i lang tid. Derfor blir du ikke stresset fra en dag til en annen. Du føler at du ikke lenger har innflytelse og kontroll over hverdagen din.

Travelheten kan ha gått over til stress. Men man kan også bli stresset uten å ha det travelt. 

Kan bekymringer og usikkerhet føre til stress?

– Bekymringer og stress er ikke det samme. Bekymringer kan være en del av stressreaksjonen – et symptom på stress, men aldri det eneste symptomet. Motsatt fører ikke bekymringer alene til stress. Men det kan hjelpe stressreaksjonen til å eskalere. Bekymringer kan ha en naturlig og sunn funksjon: at sinnet identifiserer potensielle farer rundt oss, slik at vi kan handle ut fra det. 

Akkurat nå er det naturlig at vi bekymrer oss. Vi er midt i en verdensomspennende pandemi med store økonomiske, helse- og samfunnsmessige konsekvenser. Det er naturlig og også på sin plass at vi bryr oss slik at vi tar bedre vare på oss selv og hverandre. Noen ganger kan imidlertid bekymringene komme ut av kontroll og lamme oss. Det kan føles veldig ubehagelig å ikke kunne gi slipp på bekymringene sine. Noen ganger kan det føre til angst og tristhet hvis du sitter fast i tanker om hvor galt alt sannsynligvis vil gå, men samtidig ikke kan gjøre noe. 

Les også: Slik avgjør du om det er angst eller frykt

Hvis stress allerede plager deg, kan du oppleve to ting i løpet av denne tiden. For det første at du har vanskelig for å finne roen og få sove. For det andre at du bekymrer deg mer enn godt er, og har vanskelig for å gi slipp på de negative tankene om hva som kan gå galt. 

Ingen planer

HVILEDAG I gamle dager var søndagen en hviledag. Poenget er at du skal ha en dag der du planlegger å ikke ha planer

© Getty Images

Når blir det ubalanse?

– Hvis du over tid opplever at ressursene dine ikke samsvarer med kravene og forventningene du eller andre har til deg, kan begeret flyte over. Da kan travelheten endre karakter og bli til stress. Vær klar over at du selv kan bidra til ubalansen ved å presse deg for langt. Det kan være at du jobber altfor mye, at det er ikke balanse mellom jobb og fritid. Det kan være du bruker mye tid på sosiale medier. Mye mer enn du er klar over. Det kan bety at det er vanskeligere få døgnets timer til å gå opp. Dette kan føre til at du underbevisst mater en følelse av å ikke være god nok, fordi du speiler deg selv i andre. 

Den beste kuren mot bekymringer er to ting: Først må du akseptere at du bekymrer deg og at det interne alarmsystemet ditt er litt overaktivt akkurat nå. Følelser eller tanker forsvinner ikke med makt, men vi kan akseptere at de er der. For det andre kan du handle aktivt og fokusere på det du kan kontrollere. Kanskje du ikke kan handle direkte med det som bekymrer deg, men heller med noe som er relatert til det. For eksempel, hvis du bryr deg om din egen helse, kan du gjøre ting som gjør deg godt. Gå en tur, gjøre yoga. Hvis du bryr deg om et eldre familiemedlem, kan du ringe og snakke med ham eller henne, vise omtanke. Hvis du bekymrer deg for å miste jobben, kan du jobbe med CV-en og LinkedInprofilen din, og formulere en plan B for hva du kan gjøre dersom du blir sagt opp, råder Marie Kingston.

Les også: Derfor blir du gladere av yoga

VIS OMTANKE ved å ringe et familiemedlem

© Getty Images

Strategi 1: Til deg som begynner å føle presset

Dette merker du
Alt begynner å gå litt raskere, presset øker, og du prøver å holde tritt. Derfor skrur du opp tempoet. Du går, spiser og snakker raskere. Du blir stadig mer irritert og merker at tålmodigheten din har blitt betydelig redusert. Videre mister du lett oversikten og du kan fort glemme flere ting. Du har vanskelig for å komme gjennom hele arbeidsbunken. I tillegg kan det hende du gjør noen irriterende feil i farten, som du ellers vil kalle slurvefeil, for eksempel stave- og regnefeil, og sender e-poster til feil personer. Du retter irritasjonen din utover – hevder det er andres feil. 

Dette dukker ofte opp
Stresshormonene begynner å bite fra seg, og du merker at kroppen reagerer på en annen måte. Du får hjertebank, du dirrer, svetter og har følelsen av å kjøre i for høyt gir. Du tenker ofte: Hvis jeg bare fikk fred fra de andre – sjefen, kollegene, mannen, ungene, nyhetene, så ville jeg fått orden på dette. Eller: Hvis bare de andre utførte oppgavene sine på riktig måte, så ...

Liste prioriteringer

SKRIV NED Lag en liste over oppgaver du kan vente med og hva du skal prioritere i ukene fremover.

© Getty Images

Slik snur du situationen

Zoom ut
Ta tre skritt tilbake, og bruk litt tid på å få oversikt. Hva er det som presser deg spesielt? Er det først og fremst oppgaver i jobben din, omstendigheter i privatlivet ditt, mulige endringer i livet ditt eller en blanding? 

Tenk topp 3
  • Lag en liste over alle oppgavene og tingene du har på tallerkenen din. Gjør en streng prioritering:
  • Er det noen oppgaver eller ansvar du kan trekke deg fra?
  • Er det oppgaver som kan vente?
  • Er det bekymringer du kan skyve unna?
  • Hva bør du ha gjort i løpet av morgendagen og neste uke? 

Bruk svarene dine som grunnlag for en spesifikk ukeplan. Helst med tidspunkter og tidsberegning av de enkelte oppgavene. 

Hit, men ikke lenger
Sett klare rammer for jobben og arbeidstiden din, slik at du også har et liv utenfor jobben. Det betyr også at du må utfordre følelsen av å være uunnværlig. Du forholder deg kun til veldig få mennesker (familien din, ikke hele arbeidsplassen) og veldig få oppgaver. 

Ha fri når du har fri
Reflekter over hvordan du bruker fritiden din. Tenk over hva som skaper glede i livet ditt og hva du savner. Husk at du også skal lade batteriene og hvile. I gamle dager var søndagen en hviledag, og poenget er at du skal ha en dag der du planlegger å ikke ha planer. Hullene i kalenderen oppstår sjelden av seg selv. 

Lag en holdeplass til bekymringene dine
Kom bekymringene dine i møte og godta at du har dem. Parker dem og la dem være i fred. Eventuelt kan du føre dem på en liste, og fokusere på de av dem du faktisk kan gjøre noe med. De andre lar du bli på listen. Så parkeres de der – til du muligens kan gjøre noe med dem. Eller til de forsvinner av seg selv eller blir byttet ut med noen nye. Og når de gjør det, husk at de på et tidspunkt blir både irrelevante og utdaterte. 

Stress følelser

GRÅT Gråt hvis du føler for det. Faktisk viser forskning at gråt fører stresshormoner ut av kroppen

© Getty Images

Strategi 2: Til deg som er faretruende nær grensen til stress

Dette merker du
Du har følt presset lenge – stresshormonene har nemlig vært til stede i kroppen i lang tid. Du har ikke like god kontroll som du pleier. Du sliter med å sove, og du ligger ofte våken og tenker – på jobb, familie- eller verdenssituasjonen, og er ofte trøtt når du står opp om morgenen. Mye mulig har du begynt å slite med hodepine, mageproblemer eller smerter i ledd og muskler. Du tenker stadig oftere på jobben din, du jobber mer enn du pleier, gjerne både kvelder, helger og ferier. Du er negativ og sliter med triste tanker. Du bekymrer deg for hvordan alt skal gå. Du liker langt færre ting enn før. 

Dette dukker ofte opp
Tankene dine dreier seg for eksempel om: Hva er galt med meg? Klarer jeg dette? Hvorfor kan jeg ikke bare rydde opp? Hvorfor er jeg så redd? Hva skjer hvis de andre finner ut hvor ille det er med meg? Du kan se tegn på et begynnende sammenbrudd. For eksempel kan du plutselig bli overveldet av følelsene dine og bryte ut i gråt. Det kan kjennes som det piper i ørene og at det verker forskjellige steder i kroppen din. Du kan bli svimmel, få hjertebank og få problemer med å puste. Du kan også miste orienteringssansen. 

Bruk sansene

SØK UT I NATUREN  Både bevegelse og natur har vist seg å kunne hjelpe deg når presset blir for stort. Øv deg i å være maksimalt til stede, og bruk sansene dine – lukt, lytt, se og legg merke til.

© Getty Images

Slik snur du situationen

Vær åpen
Del bekymringene dine med en person du stoler på. Vær åpen om det som plager deg. Fortell lederen din hvordan du har det, og be om hjelp til å prioritere arbeidsoppgavene dine. Snakk om dine egne og lederens forventninger til deg. Gå gjennom de oppgavene og kravene som har vokst over hodet på deg. 

Rydd opp i hverdagen
Kutt ned på avtaler, oppgaver, ansvar og aktiviteter. Dette gjelder over hele linjen! Jobb, kolleger, familie og venner. Gå nøye gjennom alt, og kutt ned til et midlertidig minimum. Forsikre deg om at du har tid til å komme deg og få hvile.

Gi plass til følelsene dine
Bli enig med deg selv at det er helt greit at du har det som du har det. Gråt når du trenger det. Det er kroppens måte å bearbeide følelser som stress og sorg på. Forskning viser faktisk at gråt kan føre stresshormoner ut av kroppen. Få kontakt med følelsene dine. Sett deg i en behagelig stilling, trekk pusten dypt og la følelsene ligge. 

Vær gjerrig med tiden din
Kanskje bruker du mye tid på sosiale medier, Netflix og YouTube og den evige strømmen av nyheter som vi trekkes mot, og kanskje særlig i disse tider. Vær klar over hvordan det påvirker deg. Det kan utløse tristhet eller en følelse av utilstrekkelighet. Hvis du er på disse plattformene (bevisst eller ubevisst) mange timer om dagen, er kanskje tiden moden for å gjøre en forandring. Frigjør du noe tid her, får du tid til andre sysler som er godt for kroppen. 

Finn roen
Du får ro i kroppen ved å gjøre aktiviteter som for eksempel å strikke, legge puslespill, bake, skrive dagbok, lage systemer i skuffer og skap, eller ved å gå noen turer i løpet av uken.

Les også: 7 effektive tips for deg som er stresset

Seneste

Kanskje er du også interessert i...