"Jo langsommere vi trekker pusten, jo langsommere slår hjertet – og så holder det lenger!"
David Owe måtte bryte sammen foran kameraet før han lette etter – og fant – veien fra hodet til kroppen. I pusten fant han ny energi og en terapiform som fungerer like godt som samtale.
Når mennesker tar en brå sving og kjører av veien, reiser det alltid spørsmålet: Hvorfor? Og hvorfor nå? Den danske skuespilleren og psykologen David Owe var i god form da han i 2020 deltok i den danske serien «Korpset», hvor deltagerne i åtte dager presses på både fysikk og psyke, inspirert av kystjegerkorpsets treningsprogram for elitesoldater. David Owe gjennomførte som en av få, men han tok med seg helt andre erkjennelser enn han hadde forestilt seg.
– Vi filmet i oktober på Bornholm. En av dagene skulle vi svømme i havet i 40 minutter. Jeg hyperventilerte så mye av kulden at jeg ikke kunne snakke, og knapt trekke pusten. Vi fikk ikke skifte klær når vi kom opp, men måtte løpe rundt i våre våte uni- former, og hver gang pusten begynte å roe seg, måtte vi helle kaldt vann over hverandre. Da vi kom tilbake til kasernen, fikk vi ikke komme inn, men måtte prøve å varme oss opp, selv om vi var gjennomvåte. Akkurat der, da jeg endelig fikk varmen og kunne slappe av litt, ble jeg så følelsesmessig påvirket at jeg gråt, selv om jeg visste at det var kamera der.
Tom hjerne
David Owe ble nysgjerrig på sin reaksjon på kulden og hva som kunne ha hjulpet ham i situasjonen. I sin søken kom han i kontakt med noen som tilbød pustetrening.
– Fordi det var under korona kunne vi ikke møtes innendørs, så den første treningen jeg var med på, foregikk i soveposer på en strand i januar. Etter 20 minutters pustetrening på stranden, summet det i kroppen min, det ringte i ørene, jeg var tørr i munnen, jeg hadde muskelkramper, og tårene rant. Det beste var at hjernen min var helt tom. Det er fire og et halvt år siden, og siden har jeg bare pustet. Jeg er avhengig av det. Avhengig av å være til stede. Og ikke konstant være på vakt og overarbeidet, slik jeg var før. Jeg levde i en illusjon om at jeg måtte virke vellykket og utstråle at jeg var usårbar og på toppen. Når du er et kjent ansikt, blir du stadig gjenkjent, og jeg hadde skapt et perfeksjonistskjold som krevde mye hjerneaktivitet og energi å opprettholde. Det er ikke det samme som å være stresset, men jeg var hele tiden litt sliten av å være sammen med mennesker. Jeg har brukt så mye penger på å ta dyre taxier for å unngå mennesker på T-banen. Jeg droppet fester og premierer fordi jeg ikke likte å bli sett på. Men nå opplevde jeg at når jeg var bevisst på pusten min, så kunne jeg slå av hjernen og unngå å bli påvirket av impulser og bekymringer. I dag har jeg ikke lenger en stresset hjerne som leter etter fare. Hjernen min slapper av, og jeg er bare til stede. Jeg har mer energi, og jeg sover bedre, forteller han.
Bruk nesen
David Owe følte behov for å være nær den kraften han opplevde så sterkt på egen kropp den vinterdagen, at han ville hjelpe andre.
– Jeg merket selv hva det gjorde med meg. Så i stedet for bare å snakke med mine klienter i psykologpraksisen min, begynte jeg å lage pustesesjoner og ta isbad med dem. Og jeg opplevde, og opplever, at de får det bedre uten at vi må snakke gjennom deres relasjoner og problemer. Det er ren kjemi som skjer. God pust gir hjernen gode arbeidsvilkår. Det kan ikke sørge for at du ikke får korona eller kreft. Du kan heller ikke være sikker på at du ikke får en depresjon, men når du gir hjernen din gode arbeidsvilkår, blir det lettere for deg å endre på de tingene som er viktige for deg. Og så er det enkelt. Du trenger ikke involvere andre mennesker i treningen din. Du kan gjøre det hvor som helst. Du trenger ikke skifte klær. Det er skånsomt. Og så er nesen din rett foran deg.
Hvorfor skal jeg begynne å trene pusten min?
– Fordi du med pusten din kan skape fleksibilitet i nervesystemet ditt. Hvis du trener hjernen til å bli stresset for så å slappe av, blir den bedre til å slappe av når den blir stresset av seg selv. Din evne til å gå fra «fight or flight» til «rest and digest», eller fra det som kalles sympatisk dominans til parasympatisk dominans, styrkes. Jeg kjenner det selv fra når jeg som skuespiller har spilt rasende og sint, og så lettere kan komme i kontakt med og navigere i det følsomme og sårbare, sier David Owe.
Hva skjer når jeg puster med god pust?
– Min erfaring er at noen av fordelene ved de kjemiske prosessene som skjer i balansen mellom oksygen og karbondioksid, er at du styrker immunforsvaret ditt, du blir anti-inflammatorisk, og du får en hel haug med belønninger fordi du utskiller endorfiner og dopamin. Og så får du en følelse av handlekraft. Fordi det er noe du gjør. Du er kapteinen. Det er du som velger å gjøre det. Det er ikke som samtaleterapi, hvor du er avhengig av å snakke med andre mennesker. Nei, det er du som puster, og du kan faktisk gjøre det alene. Kanskje støttet av en guidet lydfil eller bare noe lyd.
Hvilke hindringer eller misforståelser står ofte i veien for god pust?
– Jeg legger ikke skjul på at resultater ikke kommer uten innsats. Hvis du bare øver på den avslappende, parasympatiske pusten, svarer det til bokseren som er i god form, men som bare har trent med sandsposer, og så plutselig står i ringen uten noen gang å ha slått noen. Han får virkelig bank! Hvis du skal være klar for livets utfordringer og kriser, som når foreldrene dine dør, sorg og ulykker, oppsigelser og miljøkriser, så må du ta på deg boksehanskene og gå inn i ringen for å slåss med stresset ditt. Du må møte det i stedet for å flykte fra det. Noen prøver å få ro med bodyscans og lange utåndinger, men mange av oss faller ikke så lett til ro hvis vi allerede er urolige. Jeg er opptatt av at vi overgår stresset med pusteøvelser og is og varme. Når du hyperventilerer, fyller du kroppen med adrenalin og kortisol på et nivå som svarer til at du skal ta et bungyjump. Kroppen din er i flukt eller kamp, men når du så holder pusten etter hurtige åndedrag, går følelsen fra stress til avslapning. Etter 3-4 runder har nervesystemet ditt skapt en fleksibilitet, og det utløses en kjempestor belønning i kroppen. Slik lærer kroppen å være i stress samtidig med at den er avslappet. Og det gir et enormt overskudd.