Har du også fått overgangsmage?

Kvinnekroppen er fantastisk. Hele konseptet med at det kan vokse frem et nytt, lite menneske inni den, er vel godt nok bevis. I løpet av et liv går kroppen igjennom mange forandringer. De er naturlige, men det betyr ikke at de er enkle.

– Det er viktig å bli venn med sin egen kropp når man eldes. For vi forandrer oss. De færreste av oss ser ut som da vi var 20 eller 35 når vi er i overgangsalderen. Det må være greit, sier Mia Lundin.

Hun er spesialsykepleier i gynekologi og obstetrikk. Siden 1989 har hun jobbet med kvinnehelse og fulgt forskningen på området nøye. Mia Lundin har også skrevet flere bøker om temaet, blant annet «Mat for hormoner i balanse» (Cappelen Damm, 2018). Hun har også startet kvinneklinikken Hercare.

På samme måte som det er omveltende å få bryster og mensen i tenårene, kan det være brutalt å si ha det til eggløsning og østrogenproduksjon i overgangsalderen. Ikke minst fordi hormonbalansen påvirker både vekten og hvordan vi har det. At olabuksene plutselig sitter trangt rundt midjen, selv om du er i bevegelse og spiser omtrent som før, kan få de fleste til å miste motet. Men kanskje det kan være en trøst å vite at vekten øker med mellom et halvt og to kilo for de fleste kvinner i overgangsalderen, uten at de gjør endringer i kostholdet eller livsstilen. Den rundere magen er en naturlig bieffekt av hormonendringene. Men hvorfor?

– Når det blir mindre østrogen, endres kroppens måte å lagre fett på, sier Mia Lundin.

Det trenger ikke være negativt.

– Det finnes ulike typer vektøkning. Men bukfett, eller visceralt fett som det heter på fagspråket, er et eksempel på fett som kan være skadelig for oss, sier hun

Spis smart

Litt fett er derimot bare av det gode, ettersom det produseres viktige hormoner i fettcellene, som østrogen og leptin som har en appetitthemmende funksjon.

– Ved å få kontroll på hormonbalansen, kan man hjelpe kroppen gjennom disse forandringene. Om du ikke trives med vektøkningen, finnes det knep å bruke. Det er mulig å spise smartere og trene på riktig måte for å slippe uønskede vektendringer som bidrar til dårligere helse.

Mia Lundins kall er at alle kvinner skal ha så stor kunnskap om sin egen kropp som mulig. Bare da kan vi ta bevisste og kloke beslutninger som angår helsen vår, enten det handler om hormonbehandling, riktig kosthold eller mosjon. Om vi forstår hva som skjer i kroppen og hvorfor vi føler som vi gjør, kan vi takle utfordringene på riktig måte.

– Jeg har alltid prøvd å bidra til bedre samarbeid mellom hormonene og signalstoffene i kroppen. De er kraftige og har stor påvirkning på sentralnervesystemet. Kort og enkelt sagt styrer de hvordan vi har det, sier Mia.

– Hormonet østrogen og signalstoffet serotonin er som en dynamisk duo. Når østrogenet synker, gjør også serotoninet det, og da har man en tendens til å velge mindre sunn mat, konstaterer Mia Lundin.

– Man får lyst på «den hvite maten» som inneholder raske karbohydrater. For eksempel, boller, pizza og sukker – den typen mat som man går opp i vekt av.

Serotonin og kortisol

En annen konsekvens av for lite serotonin, er at det påvirker hvordan vi har det. Vi får ikke lyst til å være aktive, og føler oss motløse, stresset og urolige.

– Da er det fort gjort å stresspise i stedet, og svært ofte putter vi i oss feil mat. Når man er stresset – noe vi blir når vi har lavt serotoninnivå – øker stresshormonet kortisol.

– Kortisol fører i sin tur gjerne til vektøkning rundt magen og bysten. Så høyt kortisolnivå er som regel hovedårsaken til at man går opp i vekt i overgangsalderen, sier Mia Lundin.

I perimenopausen – som inntreffer 5–10 år før overgangsalderen – kan man bli utsatt for en annen type vektøkning. I denne hormonfasen har man en tendens til å ha høyt østrogennivå og lave proges- teronverdier. Østrogenet gjør at du holder på væske, mens progesteronet er vanndrivende.

– Det er derfor mange kvinner i perimenopausen plutselig føler seg oppblåst, og får store og ømme bryster. Enkelte opplever at ringene ikke lenger passer, forteller Mia.

Da kan det være nyttig å balansere hormonene og få resept på bioidentisk progesteron av legen. I tillegg har det god effekt å spise riktig mat.

– Når østrogenet og progesteronet er i balanse, forsvinner ofte væskeansamlingene. Ubalansen av østrogen og progesteron kan også forårsake irritasjon og uro. Derfor kan turer i naturen eller yoga ha en beroligende effekt på nervesystemet, forklarer Mia Lundin.

Trening og mosjon

Som i alle faser i livet, er det også i overgangsalderen klokt å bevege seg. Men man må kanskje trene på andre måter for å møte kroppens endrede forutsetninger.

Styrketrening er spesielt viktig, siden muskelmassen minsker når vi blir eldre – og dermed også forbrenningen. Å opp- rettholde muskelmassen gir oss dessuten bedre balanse, holdning og sterkere skjelett.

– Men mange kvinner i overgangsalderen er slitne og føler seg umotivert – som følger av hormon- og signalstoff-fallet. Da kan hardtrening bare gjøre at man føler seg enda verre, eller til og med at man nærmer seg utmattet, forklarer Mia.

I stedet kan man trenge lavere tempo og gi seg selv mer kjærlighetsfull egenpleie. Mosjon kan bestå av gåturer, yoga og meditasjon. Hardtrening er ikke for alle. Og vi kvinner må generelt bli flinkere til å ta vare på oss selv og gi kroppen de riktige ingrediensene for å få alle de hormonene og signalstoffene som vi trenger så sårt.