Kristine lot seg ikke knekke: – Angsten ble levebrødet mitt!

En rolig formiddag i Tønsberg sentrum byr Kristine på kaffe i møterommet til Allsidig trening. For andre gang tilbyr hun kurset «Trening som angstmestring» i samarbeid med treningssenterets eier og PT, Marthe Weilandt Hansen. De to møttes på et gründerkurs da Kristine hadde bestemt seg for å gjøre Angstportalen.no til et medlemsbasert hjelpetilbud på nett, og Marthe ville dele sin treningsglede både gjennom nettundervisning og klasser i sal.

Da Kristine selv startet trening med Marthe som PT, veide hun 30 kg mer enn hun gjør i dag. Angstlidelsen hadde gjennom flere år gjort henne inaktiv. På det verste klarte hun knapt å stå oppreist. Hun hadde nok med å overleve. Regelmessig trening var utenkelig. Hun forklarer:

– For den som har en angstsykdom, kan det å få pulsen opp trigge reaksjonene. Du blir livredd, svetter og tror at du skal dø. Som alle andre øvelser for angstmestring, er det viktig å gå sakte frem for å bygge opp den fysiske formen. Klarer du å få det bra i treningen med deg selv, vil det gi god uttelling på sikt. Å være i god fysisk form, gir også bedre psykisk helse.

Av utdannelse er Kristine spesialpedagog med bachelor fra Universitetet i Oslo. En solid faglig bakgrunn er en vesentlig årsak til at hun nå ikke bare våger å dele sine egne erfaringer, men også ta seg betalt for å veilede andre som er fanget i en bås hun kjenner så altfor godt. Veien til i dag å omtale seg selv som «angstnerd» var derimot lang, og gikk fremover med museskritt.

– Å ta meg betalt for mine tjenester var en fæl prosess, sier hun med en liten latter.

– Det er ganske ulikt min natur å stikke hodet frem, men gradvis skjønte jeg at det var helt nødvendig. På min vei ut av angsten hadde jeg lært så mye som jeg ønsket at jeg visste da jeg hadde det som verst og trodde at livet var slutt.

Kristine beskriver seg selv som et sjenert og ganske engstelig barn. Hun vokste opp i Sylling i Lier og husker seg selv som en jentunge som var redd for å gå alene til bussen. Den måtte hun ta til skolen gjennom hele oppveksten.

– Jeg trodde det var noe galt med meg, sier hun.

– Selv om vi snakket en del om angst og psykisk helse hjemme hos oss, holdt jeg stort sett min egen engstelse for meg selv. Til tross for min sjenanse, hadde jeg noen nære venner i klassen.

Etter å ha fullført videregående på St. Hallvard i Drammen, startet hun universitetsstudiene med musikk. Senere gikk hun over til spesialpedagogikk, fullførte en bachelorgrad og flyttet sammen med ektemannen Sindre til Ramnes i Vestfold. Der kunne den lille byleiligheten i Oslo byttes ut med enebolig, og det virkelige livet skulle starte. Slik ble det ikke.

– Som student klarte jeg akkurat det jeg skulle, minnes hun.

– Hverdagen var sånn noenlunde håndterbar. Jeg oppsøkte hjelp hos psykolog via studenthelsetjenesten, og klarte å presse meg gjennom studieårene på Blindern. Også det å være ute i praksis fikset jeg på et vis.

Som nyutdannet og nyinnflyttet i Vestfold slet hun i starten med å få jobb, og ble svært glad da hun i 2014 fikk praksisplass på en ungdomsskole.

– Endelig fikk jeg den jobben jeg hadde utdannet meg til, og følte meg på plass i livet, sier hun. Den tilfredsheten skulle bare vare i to uker.

Da maktet hun ikke lenger å gå inn i skolebygget. Overgangen fra studentliv til jobb ble en barriere hun ikke klarte å forsere.

– Jeg kunne la være å gå på forelesninger når jeg kjente meg dårlig. Det gjorde at jeg også hentet meg inn igjen ganske fort. Jobben stilte helt andre krav og førte meg rett ned i kjelleren. Jeg følte at livet stanset opp.

I rundt ett år var Kristine mer eller mindre lenket til sofaen. Bare støtte og forståelse fra en positivt tenkende ektemann, var en livbøye i angsthelvete. Kontakt med DPS, det vil si distriktspsykiatrisk senter, og flere psykologer var for Kristine til liten hjelp. Hun opplevde at ingen klarte å gi henne de verktøyene som hun trengte for å bli fri. Samtidig kom hun til erkjennelsen av at hun ikke ville leve resten av livet lukket inne i sin egen angst.

Har du eller noen du kjenner en form for angst? Slik avgjør du om det er angst eller frykt!

Hun begynte å søke seg frem på nettet. Der fant hun både dokumentarer og YouTube-videoer som forklarte mye om sammenhenger mellom følelser og kroppslige reaksjoner i form av angst. Hun fikk mange aha-opplevelser, mange nye tanker – og ikke minst mot til å møte sin egen angst.

– Nøkkelen for meg ble en form for eksponeringsterapi, men på mine egne premisser og med små skritt. For å våge meg inn på butikken, var første skritt å sitte i bilen på parkeringsplassen utenfor. Derfra beveget jeg meg nærmere og nærmere til jeg følte meg trygg.

Kristine legger ikke skjul på at mestringsprosessen tok lang tid og krevde bevisst innsats. Etter hvert som hun frisknet til, vokste det frem en tanke: «Kanskje det er dette jeg skal jobbe med?» Det som i dag er Angsportalen.no og har rundt 260 medlemmer, startet også i det små og fra sofaen hjemme. Via Facebook og e-poster begynte hun å dele erfaringer om å prøve ut mestringsgrep som fungerte for henne. De hun kommuniserte med, kom i starten bare fra utlandet. Hun torde ikke skrive på norsk og hun våget heller ikke å møte folk ansikt til ansikt via Skype. I denne testperioden jobbet hun – selvsagt – gratis. Denne forsiktige starten var i seg selv en aha-opplevelse.

– Jeg erfarte at angst er en lidelse med mange fellestrekk. Vi mennesker er så like i angsten. Vi føler oss rare og unormale og mangler evnen til å ta vare på oss selv og ta egne følelser på alvor. Angst er en normal tilstand som er ment å beskytte oss fra farer. For mange av oss tar den kontrollen av og blir irrasjonell.

STEG 1

Start med å være nysgjerrig på historien. Hvorfor reagerer jeg som jeg gjør? Hvorfor blir jeg plutselig lei meg? Eller sinna? Overveldet av følelser uten at det er noen konkret grunn til det? Forklaringene ligger begravet et sted i fortiden. Ofte er det bare snakk om de små traumene hvor ting ikke kjentes bra.

STEG 2

Bli kjent med kroppens reaksjoner: om det du er redd for er objektivt farlig eller falskt. Vi mennesker har bare én alarmknapp, og det er grunnen til at angsten kan oppleves så voldsom. Kroppen vil reagere på samme måte om du ligger i sofaen hjemme eller blir angrepet av en bjørn. Jo fortere du finner ut av ditt eget reaksjonsmønster, jo mindre farlig vil det oppleves.

STEG 3

Tren deg på å møte de situasjonene som fremkaller angsten, men gjør det i ditt eget tempo og uten å tøye egne grenser for langt. Tillat deg selv i begynnelsen å snu. Det kan øke sjansen for at du neste gang våger å gå et skritt til.

STEG 4

Finn et verktøy som passer for deg og din angstlidelse. De fleste har for eksempel nytte av å bruke pusten for å møte uro. En øvelse som roer nervesystemet er å telle til 4 når du puster inn og 8 når du langsomt slipper luften ut. Akkurat som barn trøster seg med kosedyr, vil mange ha nytte av å holde noe i hånden når de trener på noe som er skummelt. Å ha mobilen i hånden og vite at du kan ringe noen som står deg nær, kan gi nødvendig følelse av trygghet. Kanskje våger du å gå 500 meter lenger? For meg var det i starten en trygghet å holde fast i handletrallen da jeg de første gangene våget meg inn på supermarkedet for å handle mat.

Kristine forteller at medlemmene som søker råd og hjelp via Angstportalen.no, er i alle aldersgrupper – fra unge tenåringer til 80-åringer. Hun vet ikke om unge mennesker i dag er mer plaget av angst enn generasjonene før dem. Kanskje skyldes det at dagens unge opplever mer press og krav i skole og via sosiale medier, kanskje skyldes det at vi generelt er blitt mer åpne om angstlidelser.

Hennes erfaring er at mennesker i aldersgruppen 60 til 80 år egentlig har det verst. Som hun forklarer:

– De tilhører en generasjon hvor psykiske problemer for mange var helt umulig å snakke om. Mange har vært innestengt i angsten store deler av livet. Noe av målet med live-videoer og gruppesamtaler er å hjelpe alle dem til å se helheten, til å hente opp opplevelser fra barndommen og skjønne mer av hvordan de selv er skrudd sammen. Det handler om å lære seg selv og sin egen angst å kjenne. I mange tilfeller dreier det seg om noe så enkelt, men like fullt sårt, som det å føle seg tilsidesatt, ikke bli sett og ikke være viktig nok – verken for seg selv eller andre. De færreste har tross alt ikke opplevd tydelig traumatiserende hendelser gjennom oppveksten.

Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander av irrasjonell frykt. Et sentralt trekk ved angstlidelser er aktivt å unngå steder eller situasjoner som du tror vil fremkalle angsten. Dette er en sentral årsak til at angsten opprettholdes. Generalisert angstlidelse er en tilstand hvor angsten ikke er knyttet til spesifikke situasjoner. Den medfødte «fight-flight»- mekanismen mennesker er utstyrt med for å flykte fra fare, er – uten grunn – påskrudd hele tiden.

Panikkangst kan komme brått og uten forvarsel, gjerne sammen med fysiske reaksjoner som pustevansker, kvelningsfornemmelser og hjerteklapp. Slike anfall er både lammende og skremmende.

Fobier er en irrasjonell frykt for bestemte situasjoner, gjenstander eller aktiviteter. Det er vanlig å dele fobier inn i tre hovedtyper: sosial fobi (som redsel for å dumme seg ut/bli ydmyket), spesifikke fobier (som angst for edderkopper, høyder, heiser og flyreiser) og agorafobi. Den tredje er frykt for å forlate hjemmet og begi seg til steder med mange mennesker, som butikker, offentlige transportmidler og så videre.

Tvangslidelser, på fagspråket kalt OCD (obsessive-compulsive disorder), arter seg som tvangstanker forbundet med angstforestillinger. Tvangshandlinger kan bidra til å redusere angsten. Tvangslidelser behandles gjerne gjennom eksponeringsterapi, det vil si bevisst å utsette for situasjoner man er engstelig for og som fører til irrasjonelle tvangshandlinger.

Angst – En folkelidelse

En av de psykologene som gjennom en lang karriere har vært opptatt av angst og har skrevet flere bøker om emnet, er Paul Moxnes. Den nå pensjonerte professoren mener at vi ikke skal glemme angsten som en positiv drivkraft. Moxnes innrømmer at han også har hatt mange konfrontasjoner med den i sitt eget liv. Da han som ung student skulle holde sin første presentasjon for medstudenter, holdt han på å snu av skrekk. Han tvang seg selv til å gjennomføre, og det var slett ikke så skummelt som han hadde fryktet. Den erfaringen lærte ham at den beste måten å trene seg bort fra angsten på, er å se den i hvitøyet. Som han enkelt oppsummerer:

– Det beste botemiddelet mot angst, er å utfordre skrekken. Valium er ingen løsning for hverdagsangsten. Er du redd for scenen, så finn deg en scene. Den som har taleskrekk, skal ikke bestille time hos psykologen, men benytte første anledning til å holde et innlegg. Den friske angsten trenger handling, ikke behandling.

Selv tok han i sin tid doktorgrad i psykologi på angst. «Hva er angst», som i 2009 kom ut på Universitetsforlaget, er kanskje hans mest leste bok.

– Angst er en form for intelligens, understreker han.

– Angst er for sjelen hva smerten er for kroppen. Å være ute av stand til å være redd, er like farlig som å mangle evnen til å kjenne fysisk smerte. I styrke spenner den fra den kriblende følelsen vi omtaler som sommerfugler i magen til lammende panikk. For meg er det viktig å kalle hele dette spekteret av følelser for angst. Bare slik kan vi gjøre angsten mer hverdagslig og unngå at helsevesenet får monopol på den. En vanlig definisjon på angst er at den er engstelsen for noe som kanskje kan skje, mens frykt utløses av reell fare.

Moxnes skiller heller mellom den «friske» angsten som vi alle har, og den «syke» angsten som kan lamme og invalidisere.

– Det er forskjell på å ha angst og å ha en angstlidelse, understreker han. De siste årene i sin karriere var Moxnes ansatt på BI, hvor han underviste masterstudenter i samspill og ledelse. Som organisasjonspsykolog, og ikke kliniker, har han stort sett arbeidet med den friske angsten.

– Å takle angsten handler om å være trygg og redd på samme tid, forklarer han.

– Det er som å balansere på en line. En porsjon angst må til for å stimulere konsentrasjonen. Er du for trygg, risikerer du å ramle ned. Gir du etter for hverdagsangsten og holder deg unna situasjoner hvor den melder seg, vil den bare balle på seg og ta mer og mer kontroll over livet ditt. Tar den overhånd, kan det vente mange runder i helsevesenet.

Kilde: Denne samtalen er et utdrag av et intervju som sto i Tara i 2010. Som pensjonist er Moxnes fortsatt aktiv og blant annet til stede på hjemmesiden Moxnes.com)