henriette lien sunn
Ble testet for glutenintoleranse:

Kort tid etter at Henriette Lien fødte sønnen Casper, begynte problemene. Hun ble anbefalt å gå til legen for å sjekke seg for glutenintoleranse.

© Johs Bøe

Henriette Lien led av udiagnostisert glutenallergi

– Jeg hang ikke helt sammen. Jeg ble kjempetynn og fikk masse pigmentflekker i ansiktet. Jeg så rett og slett syk ut - uten å vite hva det var, forklarer hun.

22. august 2013 av Lisbeth Skøelv

Ble kjempetynn og fikk pigmentflekker

Kort tid etter at Henriette Lien fødte sønnen Casper, begynte problemene.
- Jeg hang ikke helt sammen. Jeg ble kjempetynn og fikk masse pigmentflekker i ansiktet. Jeg så rett og slett syk ut - uten å vite hva det var. Jeg hadde akkurat fått mitt første barn, og var sliten og hadde underskudd på søvn, det var lett å hvile det på rasjonelle og logiske grunner.

– Du skulle sett pigmentflekkene: Jeg var så flekkete at jeg nesten så ut som Gorbatsjov i pannen - eller en ku, forteller hun i dag.

Morens venninne hadde en datter med mange matallergier, og moren ba henne gå til jentas lege og sjekke seg. Henriette hadde ikke på det tidspunktet engang hørt om glutenintoleranse. Men hun dro til legen og tok blodprøver.

henriette lien
Vil være et sunt forbilde:

Lien har et kosthold uten mel og sukker. - Jeg spiser ikke ferdigmat, det gjør meg dårlig, sier hun.

© Johs Bøe

Glutenallergi skapte helseproblemer

- Der fikk jeg den festlige beskjeden om at jeg hadde glutenallergi. Jeg gikk jo rett ned i kjelleren, og så bare for meg alt jeg ikke kunne spise. Og jeg elsket boller og bakverk. Det er vel ofte sånn at man har lyst på det man ikke bør spise, kroppen vil ha det som ikke er bra for den. Men jeg måtte jo bare legge om kostholdet og bli bevisst på en helt annen måte, sier Henriette.
Det har ifølge henne skjedd en stor utvikling siden hun fikk diagnosen for 12 år siden.

- Å være glutenallergiker i dag og den gang kan ikke sammenlignes. Da var det ikke et eneste glutenfritt produkt på markedet. Jeg måtte bake alt selv. Nå finnes det jo glutenfri mat både på kafeer og hoteller. Det har nesten bikket litt over og blitt trendy å spise glutenfritt. Men glutenfri mat er tullete dyrt, sier radio-profilen, som stort sett ble kvitt pigmentflekkene da hun la om kostholdet.

Hun synes ikke at det legger noen demper på livet å ikke kunne spise produkter med gluten.

- Jeg kommer fra et hjem hvor vi spiste grønnsaker hver dag, og moren min var veldig opptatt av ernæring og slikt, så jeg har hatt det med meg hele veien. Men så var det jo noen år der man bodde på hybel alene og jobbet på teater om kveldene og det gikk litt fort i svingene. Men jeg var nødt til å spise rent, og jeg har i grunnen sett på det som en dytt i riktig retning. Jeg kan ikke spise halvfabrikata eller ferdigmat, jeg blir dårlig av det. Og jeg liker det ikke heller, jeg synes det er ekkelt fordi jeg ikke vet hva jeg spiser, sier 43-åringen.

Henriette Lien har et ønske om å være et sunt forbilde for barna sine, og er bevisst både på kosthold og trening. Henriette digger supermat og holder seg unna sukker og kornprodukter - sistnevnte fordi hun har glutenallergi. 

- Jeg er sunnere nå enn da jeg var aktiv danser, innrømmer hun.

Arvelig matallergi

Matallergi kan være arvelig, men foreløpig har verken sønnen Casper (12) eller datteren Selma (5) arvet noe av allergien hennes.

- Jeg er forberedt på at det kan komme, jeg fikk det jo i voksen alder. Jeg ønsker ikke å være så streng at vi ikke skal kunne kose oss hjemme, men spørsmålet er jo i hvilken retning kosen går. Hun har i alle fall gitt kunnskapen videre.

- Jeg vet jo hva jeg bør gjøre. Så får det være barnas valg om de gjør det, men det er veldig lite pølser hjemme hos oss, og når barna får pizza er det hæla i taket, sier hun og ler. 

Hun innrømmer samtidig at det er én ting hun savner etter mange år på glutenfri kost:

- Jeg savner pizza. Av og til har jeg en sånn ”Argh, kan jeg ikke bare få spise hva jeg vil og stikke på pizzabua på Lambertseter og spise pizza”-lengsel. Og av og til sprekker jeg, men jeg vet jo at jeg får straffen da. Dessuten er ikke mat alt i livet, sier Henriette.

sunn mat henriette lien
Liker det sosiale ved matlaging:

- Om jeg er glad i å lage mat? Nei. Men jeg må, sier Henriette Lien, som helst liker å lage mat sammen med andre.

© Johs Bøe

Hjemmelaget er best!

Lien er imidlertid opptatt av at maten hun putter i kroppen skal være ren og laget fra bunnen av.

- Jeg lever etter filosofien om at man bør vite hva man spiser og ta ansvar for hva man får i kroppen sin. Man vet ikke konsekvensene når man stapper dritt i kroppen, så la det heller være!
Som danser var hun vel desto mer opptatt av hva som var bra for kroppen?

- Myten er jo at du som danser er så opptatt av hva du putter i kroppen, og du burde jo være det, for kroppen er instrumentet ditt og den gir deg kraften din. Det er mye turnévirksomhet der du reiser rundt, bor på hotell, jobber på kvelden. Jeg var vel ikke usunn den perioden jeg danset, jeg fikk i meg den daglige gulroten, men jeg var ikke ekstremt sunn heller. Jeg er faktisk mye sunnere i dag enn da jeg jobbet som danser. Men jeg er tvunget til det på grunn av allergien, og så har jeg barn nå, sier den tidligere danseren.

Hun vil gjerne gi barna sine et bevisst forhold til mat - spesielt siden det er en jungel av usunn mat der ute som de må forholde seg til.

- Jeg ser reklamen for billigmat, dårlig mat, sukker-mat og alle fristelsene man blir utsatt for. For meg er det viktig å ikke hjernevaske ungene mine, men å fortelle dem hvorfor de skal spise det ene fremfor det andre. Det gjorde mine foreldre med meg. Så får det være barnas valg om de gjør det, men da har jeg i alle fall gitt kunnskapen videre, sier hun.

Var vegetarianer

Henriette selv var vegetarianer i halvannet år da hun gikk på ungdomsskolen.
- Jeg var ekstremt glad i kjøtt, men så leste min mor et sted at mye kjøtt kunne stivne til leddene. Det var akkurat i perioden da jeg satset på dansekarrieren, og dette hørtes ikke bra ut. Det var bakgrunnen for at jeg ble vegetarianer, og fordelen med vegetarkost var at jeg følte meg lettere i kroppen. Årsaken til at jeg ikke er vegetarianer i dag, er at jeg rett og slett ikke har lyst. Jeg synes både kjøtt, fisk og fugl i normale mengder er helt uproblematisk, slår hun fast.
Hun har innsett at mat er noe mer enn bare for å ta bort sultfølelsen. Mat er næring som skal gi kroppen det den trenger for å fungere.

– Det er hyggelig når kjæresten min og jeg står og lager mat sammen, noe vi ofte gjør. Vi står og prater, og noen hakker og noen freser, så kommer Selma inn og vil hakke litt og frese litt. Det synes jeg er kjempekoselig, å gjøre noe sosialt ut av det. Men å stå alene på kjøkkenet og lage mat mens alle andre har det gøy et annet sted, det synes jeg ikke er særlig morsomt, innrømmer tobarnsmoren.

solsikkefrø supermat
Supermat:

Alger, frø og pulver er noe Henriette Lien sverger til i sitt kosthold. Det sørger for at hun får i seg den næringen hun har behov for.

© Getty Images

Supermat gir riktig næring

De siste årene er hun blitt opptatt av supermat - matvarer som inneholder ren, høykonsentrert næring fra helsekostbutikker. I fjor gikk Henriette på en kur der hun renset kroppen. 

- Jeg levde et halvt år med null sukker, ikke ett eneste sukkerkorn. Den perioden gjorde meg enda mer bevisst på hva man bør spise og ikke spise. Det var som et eksperiment å leve uten sukker, det var nesten umulig i forhold til hva man faktisk får tak i av mat som er helt sukkerfri. Å ikke spise sukker ga meg masse overskudd, og jeg kjente forbed­ring av huden og jeg ble mer våken. Jeg har ikke fått tilbake craving for sukker etter det, jeg har ikke lyst på det. Jeg får vondt i magen av å spise sukker, og det sier vel litt om hvor lite bra sukker egentlig er, mener hun.

- Det er mye alger, frø og pulver. Det er ikke i stedet for mat, det er i tillegg til mat. Jeg spiser normalt og supplerer med supermat. Jeg synes det er godt, og i tillegg er det praktisk. Jeg starter dagen med en smoothie med supermat, og så har jeg vanlig matpakke med på jobben. Barna synes av og til det er litt rare smaker i smoothien, men jeg forteller dem selvsagt ikke at det er alger de drikker, er du gæren, sier Henriette, og legger til:

- Det er ikke for å slanke meg jeg bruker supermat, det går på å få i seg riktig næring. Får man i seg næring og beveger seg, så justerer kroppen seg sånn noenlunde etter hva som er riktig for en selv.

Passer på å ikke bli for tynn

Henriette Lien er nemlig en av de heldige som ikke trenger å hoppe på en slankekur når buksene strammer mer enn det som er behagelig.

- Jeg måtte passe vekten mye mer da jeg var danser enn i dag, noe har visst skjedd underveis. Nå må jeg heller passe på at jeg ikke blir for tynn.

Som 16-åring flyttet hun til London for å følge dansedrømmen. Der ble hun i to og et halvt år. Og drømmen gikk i oppfyllelse, hun jobbet som danser de neste 12-13 årene. Men det var først da hun kom på tv-skjermen som ”Ninni” i ”Hotel Cæsar” at hun ble allemannseie og stjerne over natten. Da var hun 28 år.

- Jeg er egentlig ganske sjenert, jeg. Å skulle synes har aldri vært noen drivkraft for meg. Det er heldigvis så lenge siden ”Hotel Cæsar” at jeg bare husker det sånn perifert, men det er klart det var vanskelig. Det ville det vært for enhver person som måtte omstille seg så voldsomt. Men jeg tenker at jeg er litt glad i de settingene, for at jeg er sjenert, det gjør at jeg heller holder igjen enn å by på alt, for det hadde ikke vært riktig for meg. Jeg fant ut at jeg ikke egner meg som en veldig profilert person, jeg er ikke glad i rampelyset, jeg er bare glad i jobben min. Den oppmerksomheten som jeg har fått gjennom yrket, har egentlig fått utrolig lite plass i mitt liv, den er ikke viktig for meg. Min vei har vært å være meg selv. Det funker for meg, og da gir jeg litt beng i resten, sier hun.

Trening er en del av livet til Henriette

Det har aldri vært hjemme hos-reportasjer hos Henriette eller sak med barna i ukebladene. Det har vært en helt bevisst strategi.

- Jeg har beskyttet privatlivet mitt i forhold til media, det har aldri vært noe annet alternativ. Jeg er en veldig privat person, jeg deler de aller innerste tankene kun med mine beste venner. Jeg er av den oppfatningen at det er den balansen jeg må ha for å kunne by på meg selv i jobben, da må jeg ha en privat sone der ingen vet alt om meg. Ikke for at det er så fryktelig hemmelig, men kun for min egen sjelefred. Og for at barna mine skal kunne ha en helt A4-oppvekst uten noen følelse av at noe er annerledes. Så får de heller velge hvilken vei de vil gå når de en gang blir store nok. Men at mitt valg skal få konsekvenser for deres oppvekst, det synes jeg ikke er rettferdig, sier 43-åringen.

Trening har vært livet til Henriette Lien. Hun begynte å turne da hun var bare tre år, så ble hun konkurranseturner, deretter tok dansen over, som hun holdt på med helt til hun var rundt 30 år.

- Det er ikke jobben min lenger å trene. Er det morsommere når det ikke er jobb? Nei. Trening har jo vært yrket mitt, og jeg har måttet ha mye disiplin for å trene meg selv, men jeg så ikke på det som et press. Til tider så savner jeg miljøet. Dansere er utrolig deilige mennesker, det er noe ærlig over dem. Og den lekenheten med å jobbe seg frem fysisk. Jeg synes verden er altfor lite fysisk. Det blir bare lagt vekt på intellektet ditt, mens man glemmer helt kroppen, påpeker hun.

Henriette lien yoga
Trening for gøy - ikke for jobb:

Før måtte Henriette trene mye på grunn av jobb, nå gjør hun det for sin egen skyld. Yoga er favoritten!

© Johs Bøe

Henriette elsker yoga!

Da hun begynte å jobbe som skuespiller fikk hun ikke like mye tid til å trene som før. Det merket hun på humøret.

- Da var jeg ganske gretten i noen år. Det ble en stagnering, nærmest en opphopning i kroppen. Jeg fikk ikke ut alt jeg var vant til å få ut av gleder og sorger og avfallsstoffer. Så begynte jeg med innendørsklatring og deretter med yoga, og da ordnet det seg. Man må av og til bare være med på svingene i livet og ikke stritte imot, slår hun fast.

Henriette Lien innrømmer å være et periodemenneske når det gjelder det meste.
- Enten er jeg veldig sosial, eller ikke sosial i det hele tatt. Enten så trener jeg masse, eller ingenting. Men nå kan jeg tillate meg å ikke trene på en måned fordi jeg ikke har lyst, sier hun.
Hun merker et langt liv som danser på kroppen.

- Nå begynner jeg å få straffen for å ha trent så mye, nå glir skjelettet mitt litt ut. Jeg er jevnlig hos naprapat for å dytte det på plass. Jeg har nok trent over grensen for hva som er sunt, jeg har gjort forestillinger selv om jeg har vært skadet. Straffen nå er at jeg har ben som glir fra hverandre i skjelettet, mest i armene. Og det er vondt. Men det er ikke hvordan du har det som er viktig, men hvordan du tar det, trøster hun seg med.

Men på grunn av skadene - og humøret - er trening livsnødvendig for Henriette.
- Jeg er nødt til å trene. Når jeg ikke trener, mister jeg meg selv og hvem jeg er. Og jeg er fortsatt danser i hjertet. Det kommer jeg nok til å være til den dagen jeg dør. Men nå er jeg opptatt av allsidighet i treningen. Jeg er veldig strukturert, og har en plan for treningen. Mandag og tirsdag trener jeg yoga, onsdag har jeg treningsfri, torsdag er det pilates og fredag yoga. I helgene er det skitur med barna eller andre aktiviteter. Snittet er trening fire ganger i uken, forteller hun.

Favoritt-treningen er imidlertid ashtanga yoga. 

- Yoga gir meg en balanse mellom det fysiske og det psykiske. Det er en utfordring for alle å greie å være i øyeblikket. Yoga er en fin måte å trene på å være i øyeblikket. Rent fysisk er det den perfekte balanse mellom styrke og smidighet - og det gir masse overskudd!

Bevisst på å ha en sunn livsstil

Når hun ikke orker å dra ut, trener hun styrketrening hjemme etter prinsippene til Hollywood-stjernenes favoritt-trener, Tracy Anderson.

- Det er viktig at barna ser at jeg trener. Det skal være opplagt for dem når de blir større at man trener. Du pusser tenner, du trener, sånn er livet. Man må lære barna å ta ansvar for seg selv. Begge barna trener fotball og dans, og så er det viktig å gjøre ting sammen. Av og til - når jeg ikke orker å tenke - setter jeg på en Tracy Anderson-dvd og så følger jeg programmet hennes. Da slenger ofte Selma seg med, og hun står og løfter bena og armene og tøyser litt, og så får vi en hyggelig stund sammen, sier Henriette.

Hun liker også godt å trene sammen med kjæresten, og paret drar hverandre gjerne med på nye aktiviteter.

- Kjæresten min er like bevisst på livsstil som meg, og det er enklere når begge er opptatt av det samme. Og jeg hyller at han som mann er åpen for de litt rare tingene jeg kommer med, men også at han er opptatt av å ta ansvar for egen helse. Vi drar i samme retning, vi ønsker å leve på samme måte. Bevissthet rundt livsstil er så viktig for meg, at hvis han hadde vært helt uinteressert eller den sofagrisen, så hadde det blitt vanskelig. Jeg setter veldig pris på at kjæresten min er nysgjerrig på det jeg bringer til bordet. Det er viktig å inspirere hverandre. Jeg har lært ham litt yoga, og han drar meg ut på ski. Det er noe med å se hverandres lidenskap for noe, tror Henriette.

– Tidsklemma påvirker meg også!

Selv om hun er mer strukturert når det gjelder trening enn de fleste, kan hun også kjenne på tidspresset.

- Jeg trente alltid i løpet av arbeidsdagen før, nå må jeg trene etter jobb, og jeg kjenner jo litt på det. Det kan fort gli ut. Men jeg tror man må tenke på trening som et møte. Man dropper jo ikke møter. Jeg ringer ikke deg og sier at jeg ikke kommer til avtalen vår fordi jeg ikke gidder? Tenk på treningen som en date med deg selv, er hennes råd.
Som tidligere danser, skuespiller og programleder på tv har Henriette hatt jobber med stort fokus på utseendet. Nå jobber hun som en av de tre programlederne i Radio Norges daglige suksessprogram ”Morgenklubben med Loven og Co”. Som 43 åring har hun fått sin første, faste jobb.

- Det er SÅ deilig å jobbe i radio. Der er det ingen press på å se bra ut. Og det jeg også liker ved å jobbe i radio, er at der er det det jeg formidler som er i fokus, ikke at jeg hadde fin kjole på meg. Det er min mening som blir formidlet og det som jeg står for og er opptatt av, og hvordan jeg ser ut har jo ingenting med saken å gjøre. Det er veldig deilig. Det nærmeste man kommer å bli kjent med Henriette Lien er på radioen, for der er jeg meg selv - uten manus!

Seneste

Kanskje er du også interessert i...