Tara-weekend 2020 – glede og påfyll til fjells!

Artist og kursholder Sibeth Hoff (47)

– Vi er alltid en del av noe større

Sibeth åpnet Tara-weekend med et morsomt og lærerikt show om kroppsspråk, og ga oss noen nyttige skuespillerteknikker med på veien.

V i ser faktisk mer på hvordan ting blir sagt enn hva som blir sagt når vi kommuniserer. Kroppsspråk og stemmebruk er mer enn 90 prosent av helheten. Vi tolker hverandre, hva den vi prater med «egentlig» sier, hele tiden – uten å være klar over det. Vi er flinkere til å tolke andre enn å være bevisst på hva vi selv utstråler og sender ut med eget kroppsspråk. Hvis kommunikasjonen ikke fungerer, så kan det derfor være lurt å se litt på oss selv, for å prøve å være bevisst på hva vi gjør som kanskje hindrer kommunikasjonen i å flyte. For eksempel: Gir vi dem fullt fokus med blikket, eller ser vi over hodet på dem – på andre og ting rundt oss – mens de prater? Gir vi aksept ved å nikke og smile, eller oppfattes vi mer avmålt og alvorlig enn vi er klar over?

Hva tenker du alltid nøye over når du skal formidle et budskap?

– Når jeg står på scenen for å ha konsert, foredrag, eller kurs, så tenker jeg nøye over hva slags stemning jeg vil skape, og hva jeg vil at publikum skal sitte igjen med. Det jeg sier og det jeg gjør, må «henge på greip», eller være kongruent, for å bruke et fint ord. Når vi sier en ting og viser noe annet, så dobbeltkommuniserer vi og forvirrer dem som hører på oss. Da kan vi fremstå både falske og upålitelige. Hvis jeg holder kurs og en deltager hele tiden avbryter, eller jeg har konsert og noen sitter og prater i stedet for å høre på, da prøver jeg å være ærlig på hvordan det påvirker rommet, meg og alle rundt. Jeg forsøker alltid å gjøre dette med humor, varme og letthet, i stedet for å fortsette og late som jeg ikke føler noe, og til slutt bli irritert og «lekke» frustrasjonen med kroppsspråk og stemme. Da blir det ubehagelig for alle. Min erfaring er at folk liker at man tar kontroll over rommet på en ærlig måte. Jeg er derfor nøye på at jeg skal huskes som genuin, varm og ærlig etter at folk har sett meg på scenen.

Er kvinner og menn veldig forskjellige i måten å legge frem saker på?

– Etter å ha holdt kurs og foredrag i presentasjonsteknikk og kommunikasjon i 17 år, ser jeg at vi bruker kroppsspråk veldig forskjellig – særlig under press. Jeg kan selvsagt ikke generalisere, for vi er alle forskjellige, men det er absolutt ting som går igjen. Når kvinner holder presentasjoner, har mange av dem en tendens til å «bruke spørsmålstegn», de runder av setningene med å gå opp i tonefall, mens menn oftere «bruker punktum», altså går ned i tonefall. Kvinner virker dermed oftere undrende, og menn sikre. Begge deler har fordeler og ulemper.

Hva gjør du selv i disse tider for å komme nærmere folk?

– Jeg gir ut musikk, og forhåpentligvis gir jeg litt trøst og glede gjennom tekstene og melodiene mine. Debutsingelen til den nye plata mi, «Our Quantum Leap», som jeg også sang under foredraget på Tara-weekend, er inspirert av kvantefysikk, og handler om hvordan vi alle er en del av det samme når vi brytes ned i små partikler. Siden vi alle består av universet, naturen og hverandre, er vi egentlig aldri alene. Vi er alltid en del av noe større, noe jeg håper kan hjelpe litt å tenke på i en tid full av avstand og isolasjon. Nå som det ikke er konserter, kurs eller foredrag, er jeg så heldig at jeg kan lese inn lydbøker for blant annet Storytel i mitt hjemmestudio, og på den måten også få kommunisert med omverdenen gjennom ord og bøker.

Hva syntes du om Tara-weekend?

– Jeg fikk starte helgen med mitt musikalske foredrag fredag kveld. Deltagerne sang med på låtene mine, noe som alltid rører meg, og lo av fjaset mitt, og jeg fikk til og med innspill i etterkant om at de hadde lært noe. Bedre kunne det ikke blitt for min del. Jeg var med hele helgen etterpå. Jeg benyttet meg av det deilige spaet, deltok på de andre flotte foredragene, overvar den viktige prisutdelingen, spiste deilig mat med god drikke, og ikke minst, var en del av et kvinnefellesskap – noe jeg mener vi alle bør sette av tid til innimellom, sier Sibeth Hoff.

Kunstneren Björg Thorhallsdottir

– Våg å skinne og ta plass!

– Kjærlighet er min drivkraft, sier Björg, og med det som utgangspunkt inntok hun scenen.

Hva tenker du alltid nøye over når du skal formidle et budskap?

– Tre ting. Er det snilt, hjelper det noen at jeg sier det og kommer det fra hjertet mitt? Alt dette er veldig viktig for meg. Jeg velger å være superærlig, åpen og sårbar fordi jeg vet at det som skaper angst er usagte ord, og jeg vil hjelpe andre til å åpne opp og vise at det ikke er farlig å vise seg sårbar. Det er derimot utrolig befriende å få lov til å bare være seg selv – og da blir jeg tatt imot av dem som da liker meg akkurat som jeg er. Ikke dem som har tilpasset meg i en form jeg ikke er, har det godt i eller passer inn i.

Hva er din drivkraft når det gjelder å formidle budskapet ditt?

– Jeg har en så utrolig sterk rettferdighetssans. Jeg drømmer bare om et mer hjertevarmt samfunn. At mennesker er snille med hverandre og unner hverandre godt. Hvor folk har fred med seg selv og derfor lager fred i hjemmet og i verden sin. Jeg vet det høres naivt ut, men kjærlighet er min drivkraft. Å alltid tro på det gode i mennesket.

Hva er de vanligste fellene vi går i når det gjelder å presentere oss selv?

– At vi ikke tror at vi er bra nok som vi er, og dermed later som vi er noe vi tror er bedre. Og så er hver person så uendelig vakker. Skru på lyset ditt, skinn, ta plass!

Hva har du lært etterhvert som du er blitt dreven på scenen – du har jo blant annet holdt en rekke show?

– At det er ikke noe farlig om det går galt. Det er bare å spøke det bort. At det blir bedre og bedre jo mer du er deg selv.

Er kvinner og menn veldig forskjellige i måten å legge frem saker på?

– Det er de ikke. Men menn gidder ikke å betale for å høre en kvinne snakke. Derfor er det vanskelig å være kvinnelig foredragsholder, fordi kun kvinner vil høre på kvinner.

Hva gjør du selv i disse tider for å komme nærmere folk?

– Møter dem på Facetime, og i stedet for å sende sms, lager jeg små selfie-videoer hvor jeg sier det jeg har på hjertet. Og så maler jeg små kort jeg sender til venninner.

Hva syntes du om Tara-weekend?

– Jeg elsket den! Helt magisk. Alle burde bli med og få påfyll!

Lege og kostholdsekspert Berit Nordstrand

– Jeg glemmer tid og sted

Berit gir alt i møte med publikummet sitt – det fikk vi også erfare under Tara-weekend.

– Jeg får energi og pågangsmot av å se mennesker i salen som lar seg inspirere av mine historier og metaforer. Jeg har et sterkt behov for å hjelpe mennesker, slik at alle kan få best mulig helse med det genetiske utgangspunktet de har. Det føler jeg at jeg lykkes med fra scenen. Jeg når veldig mange flere mennesker fra scenen enn hva jeg ville nådd om jeg drev individuell kostholdsveiledning i en klinikk. Før pandemien holdt jeg foredrag for omkring 30 000 tilhørere per år. Mine batterier lades av tanken på at jeg får hjulpet tilhørere i salen til å ta bedre livsstilsvalg for seg selv og sin familie. Det gir meg en veldig god følelse.

Hva tenker du alltid nøye over når du skal formidle et budskap?

– Jeg forsøker å få blikkontakt med tilhørere i alle deler av salen. Jeg varierer stemmebruken, og engasjerer salen til å bli med i historiene, som for eksempel å tenke seg selv som sultne tarmbakterier i et eget tarmbakteriesamfunn. Det er morsomt når publikum oppdager det spennende tarmbakterieuniverset, alt av oppdrag de har for dagen og hvilke tiltak de kan gjøre for å «berike sitt eget jordsmonn». Jeg spiller på humor og selvironi, slik at folk skal kunne kjenne seg igjen og dermed bli mer motivert til endring. Jeg passer også på å omsette komplisert forskning til enkle metaforer og morsomme historier. Historier publikum lettere kan huske, ta med seg hjem, og kanskje også formidle videre. Jeg passer også på at løsningene er relativt overkommelige i form av enkle byttetriks.

Hva har du lært om deg selv etter at du er blitt en dreven foredragsholder?

– Det er en lidenskap for meg å kunne hjelpe flest mulig til å ta bedre livsstilsvalg i hverdagen, kose seg mer med mat som gir overskudd, bedrer nattesøvnen og holder kroppen frisk og psyken sterk. Jeg blir rørt ved tanken på alle de familiene som kan få det litt bedre etter å ha forstått sammenhengen mellom god mat og god helse.

Hva gjør du selv i disse tider for å komme nærmere folk?

– Nå som de aller fleste foredragene er avlyst, har jeg bygget om mitt eget kjøkken til filmstudio. Der lager vi spennende retter med gode råvarer fra stolte produsenter. Videoene og oppskriftene deles både på YouTube og på sosiale medier. Det gjør at jeg kan nå ut til folk med inspirasjon selv om kulturhus og kinosaler stenges. I disse tider passer jeg på å gi bort «klemmer» i form av «gode ord». Det varmer å få høre «jeg har så lyst til å gi deg en klem» , selv om du ikke kan få den fysiske klemmen. Fire av mine fem store barn har flyttet til Oslo for å jobbe og studere – de facetimer vi stadig med.

Hva syntes du om Tara-weekend?

– Tara-weekend er et utrolig flott arrangement for kvinner fra hele landet. Jeg elsker stemningen som oppstår når venninner koser seg på flotte Vestlia Resort, med nydelig mat og drikke, spa, yoga, flotte turopplevelser, foredrag, vinkurs og spennende underholdning. Jeg har vært heldig å få være med som foredragsholder i flere år, og håper jeg får være med igjen. På Tara-weekend kan man kose seg og lade batteriene. Denne weekenden gir virkelig mersmak og kan anbefales på det sterkeste.

PS: I neste nummer av Tara kan du lære mer om Berits metoder for å få et bedre kosthold.

Gry Hege Henriksen

– Jeg vil berøre!

Hun var finalist til Årets modigste kvinne i fjor, i år holdt hun foredrag om livsendring, basert på hennes egne dyrekjøpe erfaringer.

Hva har du lært av å formidle din historie fra en scene?

– Jeg har lært at min historie berører flere mennesker enn jeg hadde trodd på forhånd. Hver gang er det mennesker som kommer bort til meg etterpå. Jeg har også fått brev og mailer om hvor mye jeg har inspirert. Og et par ganger er det noen som har fortalt at jeg har fått dem til å ta tak i eget liv, slik at de har kommet seg ut av NAV-systemet.

Hva gir det deg? Og hva tror du det gir de som hører på?

– Jeg blir veldig glad om jeg kan inspirere noen til å ta tak i sitt eget liv. Om jeg bare kan inspirere ett menneske, så føler jeg at jeg gjør noe viktig. Jeg ville begynne å holde foredrag for å hjelpe andre. Aller først tenkte jeg på pasienter og sykehusansatte, men jeg fikk raskt tilbakemelding om at dette var noe alle ville ha godt av å høre. I fjor reiste jeg hjem til Båtsfjord og holdt foredrag i fullsatt kinosal. Det var en fantastisk kveld og en veldig spesiell opplevelse for meg. Er så glad jeg fikk gjort det før koronaen kom. I år har jo nesten alle foredrag blitt avlyst.

Hva tenker du nøye over før du skal formidle et budskap?

– Jeg vil gjerne vekke tilhørerne. Det som skjedde med meg kunne skjedd alle. Jeg var helt vanlig og levde et normalt liv for fire år siden. Jeg bruker bilder som viser de svarte hendene, og jeg forteller om episoder fra hvordan det er å være funksjonshemmet i Norge i dag. Jeg ønsker samtidig ikke at noen skal synes synd på meg, men bare bli inspirert til å se at mye er mulig bare man virkelig prøver. Det er innimellom en utfordrende balansegang.

Er kvinner og menn veldig forskjellige i måten de legger frem et budskap på?

– Jeg har jobbet veldig mye med menn i alle år som ingeniør, og har kanskje blitt preget av det ... Men det virker som menn snakker mer om fakta og tekniske ting, mens kvinner snakker mer om hvordan det føles og hvilke tanker de gjør seg. Jeg må stadig jobbe med meg selv for å klare å snakke om følelser, men når jeg klarer det, så merker jeg at det berører flere mennesker.

Hva gjør du selv i disse tider for å komme nærmere folk?

– Jeg ser jo ikke så mange utenom nærmeste familie og assistenter (som blir min egen kohort denne tiden). Foreldrene mine treffer jeg innimellom, men mest på telefon og Facetime. Jeg har britisk samboer, så det blir facetiming for å holde kontakt med svigerfamilien. Og i januar starter jeg en ny runde med onlinekurset «Mal fargerike malerier», som er et kurs i akrylmaling over 6 uker. Det er for alle, og kanskje spesielt nybegynnere siden vi går gjennom grunnleggende teknikker og en god del fargeblanding. Og når jeg kan male med proteser, så vil alle kunne klare å henge med. Mitt motto er: Kan jeg – kan du!

Hva syntes du om Tara-weekend?

– Helt herlig. Det var fantastisk å være ute blant folk igjen. Jeg koste meg maks!

Komiker Dora Thorhallsdottir

Testet ut nytt show

– Min hjertesak er å bygge opp selvfølelsen til kvinner, sier komikeren, og møtte salen med nytt humorstoff det var lett å kjenne seg igjen i.

– Jeg har ikke kommet i overgangsalderen selv ennå, men jeg ble så fascinert over stillheten rundt det. Det var som å finne en brønn som det går masse tørste mennesker rundt, sier komiker Dora Thorhallsdottir. På Tara-weekend benyttet hun anledningen til å teste ut nytt materiale til standupshowet som kommer i 2021. Og salen fikk smakebiter fra vårt eget kvinneliv, som første menstrusjon, møtet med Saba Self Sit (som ofte ikke satt der det skulle, men havnet langt oppå ryggen), uvelkomne hår på haka – og ikke minst den tidligere omtalte overgangsalderen. Showet har da også fått navnet «Overganger – garantert uregelmessig!». Etter lattersalvene i salen å dømme, traff Dora spikeren på (det grå) hodet, og vi gleder oss stort til det nye showet hennes.

Hva er det du vil formidle til både dem som leser romanen din «Bente blir BENTE» og ser sceneshowene dine?

– Jeg er så fortvilet over alle som har så lave tanker om seg selv. Det er min hjertesak i alt jeg gjør, å bygge opp selvfølelsen til kvinner. Jeg blir stadig vekk forundret over hvordan kvinner kritiserer seg selv, og sammenligner seg med idealer som ikke finnes, sier Dora og synes Tara-weekend var et ypperlig sted å formidle dette på. – Se på tjueåringene, de er så fulle av komplekser. Jeg vil idealisere tiden over 50, da kan du sitte der, godt tilbakelent med skjegg og litt ekstra over magen og tenke «føkk it», sier komikeren – og relasjonsterapeuten – Dora Thorhallsdottir.