© Lillian Lauvda

Helt på bærtur: Feriekoloni for voksne damer

Er du et kirsebær eller kanskje en morell? Føler du deg muligens mer som et stikkelsbær eller et bringebær? Kanskje du kjenner deg mest vel sammen med en klase rips? Lene lager bærtur for de fleste.

18. mars 2021 av Lene Wikander

Kvinnefellesskap. Hva er poenget? For et års tid siden ble jeg intervjuet av en mannlig programleder i NRK P2-programmet «Drivkraft». Vi skulle snakke om hva som drev meg til å arrangere disse jenteturene jeg driver med til Zanzibar, som etter hvert har blitt så populære. Han skjønte overhodet ikke poenget, og mente til og med det nærmest var diskriminerende overfor menn med slike kvinnefellesskap, eller at vi i det minste synes det er noe galt med menn siden vi ikke vil ha dem med. Det synes vi jo selvsagt ikke. Men kanskje man må være kvinne for å forstå hvor verdifulle sånne pusterom i hverdagen er? 

Menn dominerer fortsatt verden fra de helt store tingene til de små. Både mennesker og hendelser måles altfor ofte med menns blikk. Det er befriende å være fri fra det blikket et lite øyeblikk. Det skjer noe når bare kvinner kommer sammen rundt fine, felles opplevelser, god mat, vin, bobler og latter i vakre omgivelser. Vi senker skuldrene på en helt annen måte. Vi kan være litt mer fri, litt mer oss selv og litt mer levende. Det betyr jo ikke at vi ikke elsker våre ektemenn, sønner, fedre og kamerater. Det betyr bare at den sosiale dynamikken blir en annen, og det er det deilig å kjenne på av og til. 

ELSKER KVINNEFELLESSKAPET: Det handler om å gi seg selv et fristed sammen med medsøstre. «Det er som endelig å kunne dra glidelåsen helt ned og puste og le med hele seg.»

© Lillian Lauvda

Jeg har aldri flirt så mye og så høyt som sammen med andre damer. Det handler om at vi deler noen erfaringer og utfordringer i kraft av vårt kjønn, som alltid er de samme selv om vi ellers lever totalt forskjellige liv, stemmer på ulike partier og interesserer oss for vidt forskjellige ting. 

Skuespiller og teatersjef Astrid Overaa ved Teaterfabrikken i Ålesund sa det så fint på en av de aller første jenteturene våre til Zanzibar: Det er som endelig å kunne dra glidelåsen helt ned og kunne puste og le med hele seg. Et lite fristed, rett og slett.

Jeg og Merete, som jeg arrangerer disse jenteturene med, er alltid proppfulle av energi hver gang vi står på flyplassen i Stone Town og skal sende siste jentegjeng hjem. I ti dager har vi sett folk finne nye venninner for livet, ledd på oss brokk, grått en liten skvett, opplevd og levd sammen i et kvinnefellesskap så morsomt, sammensveiset og givende at vi står der og tripper og kan nesten ikke vente til neste gang. Man blir liksom litt hekta. 

STEMNING: Merete gleder seg til kveldstreff. 

© Lillian Lauvda

Så da var jo nedturen stor når pandemien traff for fullt og vi måtte avlyse alle turene våre på ubestemt tid. I tillegg var jo situasjonen i verden så uoversiktlig i mars i fjor, at jeg så ingen annen utvei enn å evakuere Zanzibar, der jeg vanligvis bor, i hui og hast, og søke korona-asyl hjemme hos familien i hjembyen min, Grimstad på Sørlandet. 

Senere skulle det vise seg at både Zanzibar og store deler av resten av Afrika klarte seg langt bedre gjennom dette enn de fleste land i Europa, men det kunne jeg jo ikke vite da. Så nye planer ble lagt og jeg satt stuck i Grimstad i månedsvis, mens jeg normalt ville fått min faste dose herlige kvinnefellesskap sammen med Merete, sånn som vi pleier. 

Jeg er den første til å applaudere at det er lov å bli både sur og drittlei når ting blir så vanskelige som de har vært det siste året, men vi er så hinsides privilegerte her i Norge i forhold til store deler av verden, at vi ikke kan tillate oss å la surheten bli en permanent tilstand. Så etter en stund med furting under plommetreet på hagekontoret mitt i Grimstad, begynte jeg å åpne øynene for nye muligheter utenfor boksen.

Les også: 8 sunne smoothie-oppskrifter


© Lillian Lauvda

Grimstad er jo mitt sommerparadis, som jeg har skrevet om i denne spalten før. Det er her jeg tilbrakte alle mine barndoms somre og stort sett hver eneste sommer siden. Og da kusine-Kristine inviterte til 50-årslag i den gamle feriekolonien til postens ansatte midt ute i Grimstad skjærgård nå i sommer, fikk jeg plutselig en idé: Hva med å arrangere feriekoloni for voksne damer sommeren 2021? 

Jeg har nok aldri vært snilleste pike på sovesal 1, men det er aldri for sent å bli som ung igjen! Og hva kan vel sette mer fart på kvinnefellesskapet enn livet på leirskole?! Sammensveiset og tett midt i Sørlandets vakreste skjærgård om sommeren måtte jo bare funke fjell? 

Jeg kontaktet sporenstreks Merete, som også er fra Grimstad. Kunne vi få til litt Zanzibar på Sørlandet?Postens gamle feriekoloni eies i dag av Grimstad Bys Vel, så da leide vi stedet en helg og testet det ut ved å invitere noen lokale venninner på rekefest midt i skjærgården. Mer kresent skjærgårdspublikum enn en gjeng vaskeekte sørlendinger kunne vi ikke få, tenkte vi, og det ble en dag og helaften vi aldri vil glemme.

Etter endt fest var det ikke tvil i vår sjel. Vi måtte bare lage feriekoloni for voksne damer sommeren 2021. Vi kastet oss over alle de gode Grimstad-kontaktene vi har, og fikk Michael Valborgland, tidligere kjøkkensjef for Flying Culinary Circus, med bakgrunn fra både Statholdergaarden og Plah, til å sette sammen to fantastiske menyer basert på lokale råvarer, sammen med makker Ole Fredrik Ommundsen, som han blant annet har drevet Groos Sommerrestaurant i Grimstad med. 

Og så ringte vi like godt den ærverdige skonnerten Solrik, en nøye restaurert seilskute fra tidlig nittenhundretall, og fikk dem til å takke ja til å ta hele feriekolonien på skjærgårdscruise med rekebuffé og full bar om bord. 

KAFTAN I SKJÆRGÅRDEN: I Zanzibar er kaftanen det eneste saliggjørende, men den funker fint her på Sørlandet også. 

© Lillian Lauvda

Siden vi nå er i gang med å produsere vår egen kaftan-kolleksjon sammen med Sisters in Business her i Norge, fant vi ut at vi selvfølgelig også måtte ha lansering av denne med moteshow og afrikanske trommer. Zanzibar på Sørlandet var i boks. 

Nå gjensto det bare å se om damene i Facebookgruppen vår Kaftankraft, syntes dette var en like god idé, men vi hadde ikke før postet ideen, før kommentarfeltet eksploderte i et rungende jaaa. 

Haugevis av damer meldte seg på de fem todagers feriekoloniene med en gang, og siden jeg tilbrakte store deler av sensommeren med å høste busker og trær i hagen for å koke 12 liter syltetøy til feriekoloni-frokost, fant jeg ut at vi like godt kunne gi jentegjengene navn etter bær fra hagen. 

Kirsebæra feriekoloni er allerede utsolgt, men det er noen plasser igjen blant stikkelsbæra, morellene, bringebæra og ripsa hvis du skulle kjenne behov for litt sommerlig kvinnefellesskap på Sørlandet. Jeg tror nemlig vi trenger slike pustehull i hverdagen med latter og livsglede, kvinnefellesskap og nye venninner i voksen alder. Så får det bare være at enkelte mannlige programledere i NRK ikke forstår seg på det.

Les også: Norges ferieperler: Sørlandet

Seneste

Kanskje er du også interessert i...