Jeg bekjempet depresjonen med yoga

"Jeg var lei hele tiden"

Kristine har tidligere levd med hodepine hver dag i 15 år.

Det hele begynte etter at hun ble utsatt for en ulykke da hun var liten. Hun ramlet ned en trapp, forstuet nakken og pådro seg en hjernerystelse. Etter det var hun plaget med smerter og spenninger i nakke og skuldre som aldri riktig forsvant, samme hvor mange fysioterapeuter hun oppsøkte. Hodepinetablettene var alltid med. Og med pillene og spenningene kom flere bivirkninger, som vondt i leddene og forstoppelse. Tilværelsen var alt annet enn bekymringsløs.

– Jeg trivdes ikke. Jeg gråt mye og det var mange dager jeg ikke hadde lyst til å gå på jobb. Jeg brukte også mange penger både på behandlinger og psykolog, forteller hun. Kjærlighetslivet gikk heller ikke helt på skinner. Kristine brøt opp med den ene kjæresten etter den andre.

Hun opplevde også et opprivende og ødeleggende forhold som var preget av psykisk terror. I kjølvannet av dette flyttet hun hjem til foreldrene sine igjen, i en alder av 29 år. Det føltes som et nederlag. Kristine oppsøkte legen sin, men følte ikke at legen tok henne alvorlig

– Jeg kunne flere ganger fortelle ham om symptomer som jeg bekymret meg over. Men han avskrev det hele ved å si at man ikke skal lese så mye om symptomer og sykdom på egenhånd.Jeg fikk beskjed om å slutte med dette. Men jeg fikk det ikke noe særlig bedre, sier Kristine. Legen ga henne diagnosen lett depresjon og satte henne på milde antidepressive midler.

– Jeg hadde litt blandede følelser da jeg begynte

På en måte føltes det som jeg skuffet meg selv, men innerst inne var jeg også lettet. Pillene gjorde meg ikke glad, men de gjorde at jeg kunne håndtere å være blant folk. Jeg sluttet å gråte når jeg var i andres selskap.

Etter noen måneder bestemte Kristine seg for å trappe ned på medisinene. Og i ettertid skulle hun ønske at legen eller familie og venner hadde spurt henne oftere om hvordan hun egentlig hadde det. Kanskje kunne hun ha unngått å ta medisiner til å begynne med, hvis hun hadde innsett tidligere at kroppen hennes reagerte på en generell psykisk ubalanse i livet.

Uheldigvis ble Kristine utsatt for nok en ulykke. Denne gangen på sykkel. Hun brakk kjeven og slo ut et par tenner og ble sykmeldt i noen måneder. Kristine endte opp med å isolere seg på rommet de neste tre månedene, og hun begynte etterhvert å få angstanfall som følge av isolasjonen. Da hun sakte, men sikkert ble bedre, bestemte hun seg for å fokusere mesteparten av energien sin på jobb. Hun jobbet som prosjektleder og kjente etterhvert at det påførte henne mye stress.

– Da jeg var yngre følte jeg meg ofte ensom, som om noe var galt med meg. Jeg tror ikke jeg var bevisst eller klar over hvorfor jeg følte det sånn, men mye av det stammer nok fra dårlig selvfølelse, forteller Kristine som endelig kan nyte livet igjen, etter bevisst jobbing med seg selv. Hun var i slutten av 30-årene da hun bestemte seg for å begynne med yoga.

– Yoga fikk meg til å le og smile igjen. Jeg gikk fra timene med høy puls, varme i kroppen og følte meg levende. For første gang på 15 år opplevde jeg min første dag uten hodepine. Dette fikk meg til å gå allin for å bli yogainstruktør, forteller Kristine.

Med en fornyet livsgnist etter at hun oppdaget yoga, bestemte hun seg for å ta sin første av det som etterhvert skulle bli mange reiser til Østen, med yoga i fokus. Her møtte hun et samfunn i et annet tempo, og etterhvert begynte yogaen og Østens rolige tilnærming til livet, sakte men sikkert å ta knekken på angsten hennes.

– Mens jeg tidligere pleide å løpe fra følelsene mine, lærte jeg meg gjennom yoga de riktige mestringsteknikkene for å kunne holde følelsene i sjakk.