Typisk, det der skjer alltid meg», sukket en bekjent på tråden. Hun hadde det travelt, hadde kjørt feil og kommet inn i en gate som viste seg å være en blindvei. Dermed kom hun for sent til avtalen, som så ofte før. Og det handlet om uflaks mente hun.
Kan det ha noe å gjøre med metoden du bruker, ertet jeg. Kanskje det handler om adferd? Nei, absolutt ikke, avviste hun blankt. Dermed var hendelsen parkert på listen over all den uflaks og tilfeldig motgang et stakkars menneske, særlig hun, ble rammet av.
I praksis handler det mest om å få klaget litt, helst uten motstand, tenkte jeg, og klappet lydig igjen kjeften.
Det er lettere å spotte andres ubevisste mønstre og blindsoner enn å observere sine egne. Men blir vi først bevisst et fenomen, så gis vi også muligheten til å endre på vaner og uvaner.
Min venninne er intelligent, våken og samfunnsorientert. Men når det kommer til de nære ting, de som er så nære at de er vanskelig å få øye på, melder hun seg ut.
Hun vet, for eksempel, at om hun planlegger bedre, vil hun få bedre tid og bli mindre oppkavet. Hun vet at hverdagsstress fører til flere feil, men bryr seg ikke. For med større presisjon daler uflakskvoten. Og da blir det mindre å ergre seg vellystig over.
Så hva sier forskning om fenomenet?
Flaks kan trenes opp, mener masterstudent i innovasjon og entreprenørskap, Haakon Aasebø. I en artikkel publisert av forskersonen.no, bruker han Alexander Flemings oppdagelse av penicillin som et eksempel på dette.
Aasebø forklarer at ifølge flaksforskning, er spesielt to egenskaper viktig for utfallet: Om du er tilstrekkelig nysgjerrig, og at du er oppmerksom. Om du har de kvalitetene på plass, kan du gjøre utilsiktede funn – til og med store oppdagelser som noen ville ha karakterisert som flaks – men hvor flaksen tvert imot kommer av situasjonen du selv har skapt.
– Nysgjerrighet handler om å se detaljene i det ukjente. Oppdage noe nytt. Som et nytt skur på vei hjem fra jobb, eller et nymalt gjerde, eller kanskje et nytt kontinent. Oppmerksomhet er evnen til å være forberedt og klar. Fleming var oppmerksom nok til å forstå muligheten i bakterieskålen. Ferdighetsnivået er så klart viktig.
Man kan ikke oppdage penicillin uten å kunne litt om bakterier, mugg og sånt. Man kan ikke alltid kontrollere hvordan ting går, fortsetter Aasebø. – Noe er flaks. Noe er uflaks. Dessverre. Heldigvis kan flaks trenes opp. Noen professorer trener nå studentene sine i å være oppmerksomme og nysgjerrige. Dette er noe man aktivt kan trene opp, hjemme og på jobb.
Og godt er det. For å bli mer oppmerksom på sin egen adferd, og hvorvidt den leder til flaks eller uflaks, kan vi observere oss selv og mønstrene vi følger. Sjekke om vi er her. Målinger har vist at vi gjennomsnittlig er til stede cirka halvparten av våkentiden. Resten av dagen handler vi automatisk og ubevisst. På rutine.
Men noe i livet handler vel utelukkende om flaks og uflaks? Er det ikke velkjent at noen aldri vinner i lotto, mens andre stadig har hellet med seg?
– Statistisk sett vil noen ha mer flaks, selv om de i utgangspunktet ikke har større vinnersjanser enn andre. Det mener forskningsjournalist Yngve Vogt ved Universitetet i Oslo, som i 2020 kom ut med boken «Tilfeldig!». Boken tar for seg hva værmeldingen, uhellene dine og vinlotteriet på jobben har til felles? Svaret: De er alle styrt av tilfeldigheter. Vogt gir dette eksempelet på Titan.uio.no:
– Se for deg åtte kollegaer som har vinlotteri åtte uker på rad. De kjøper ett lodd hver. Det mest rettferdige hadde vært om hver av de åtte deltagerne vant en flaske hver, men sannsynligheten for dette er faktisk bare 1 til 400. Det skal utrolig mye til for at loddene trekkes slik at alle vinner en gang hver. – Sannsynligheten er derfor 99,75 prosent for at flaskene ikke blir fordelt rettferdig. Dette kan beregnes med helt eksakt matematikk, forteller Vogt.
Rettferdighet er altså mindre sannsynlig i matematikkens verden. Da skal man ha betydelig flaks. Men for vår egen opplevelse av hell og lykke, handler det nok mer om hva vi gir oppmerksomhet og hvordan vi tolker et halvfullt eller halvtomt glass.
Når noe går automatisk, er det vanskelig å få øye på detaljene. Ved å legge inn små meditative øvelser i hverdagen, kan vi bryte monotonien. Prøv denne meditasjonsteknikken når du har tid til overs, kanskje sitter passivt på toget: Lukk øynene. Kjenn at kroppen hviler mot underlaget. At rumpa og lårene slapper godt av mot setet. Slipp skuldrene ned og magen ut. Så gir du hele oppmerksomheten til bevegelsen, den lille ristingen som skjer når kjøretøyet beveger seg. La kroppen følge ristingen, vær passiv og føyelig i de små bevegelsene. Slipp spenningen i kroppen, vær oppmerksom på den ubevisste trangen til å holde igjen. Ha fullt fokus på de ørsmå bevegelsene.
Les også: Graden av ensomhet henger nøye sammen med personligheten vår
