Lisbeth Pettersen
© Esten Borgos / Getty Images

– Lær å bli mer tilstedeværende i hverdagen

Hverdagen er full av blindsoner, ubevisste bevegelser og handlinger. For mye av det vi gjør, går på refleks.

17. mars 2020 av Lisbeth Pettersen

Kanskje vi heller bør diskutere blindsoner. For de er i flertall. De kryr. Myldrer gjennom livet. Jo flere vi kniper, jo bedre, for blindsoner er ignoransens beste venn. Å spotte blindsoner handler mer om vilje, enn om intelligens, eller IQ

Det handler om nysgjerrighet. Om lyst til å utforske. Trang til å forstå. Bli noe bevisst. Og ikke minst: gleden over at noe som var ukjent, avdekkes og blir synlig. I dette øyeblikket blir vi litt mer oppmerksomme. En smule mer oppvakt. Når vi foretar automatiske handlinger, stuper vi på hodet inn i blindsonen. 

I et «space» hvor vi er blinde for vår egen blindhet, og ikke oppdager hvor bortreiste vi har vært før vi er på vei ut av sonen. Kanskje det skjer brått, gjennom et sammenstøt: Du går rett på noen. Beina beveger seg fremover, men nesetippen og blikket vender nedover. Oppmerksomheten er på Iphonen. Fokuset snevert på den lille firkanten mens alt rundt sklir ut i blindsonen. 

Jeg tør ikke røre telefonen når jeg kjører bil, for jeg vet at det tar tid å skifte fra smalt fokus til breddebilde. Farlige sekunder når du sitter bak rattet. Og jo eldre, desto verre. Man blir tregere. Ifølge Statens vegvesen, skyldes 3 av 10 dødsulykker i trafikken uoppmerksomhet hos sjåføren. Noen har latt seg distrahere. Kanskje bare byttet musikk. 

Sjekket en tekstmelding. Skulle bare … og så skjedde det. Multitasking er et interessant fenomen fordi det ikke eksisterer. Du kan ikke fokusere på flere ting samtidig. Det som skjer når du tror at du multitasker, er at oppmerksomheten flytter seg kjapt frem og tilbake. 

Oppmerksomheten er deg. Din synsvinkel. Den tynne tråden du holder i og som viser deg den knøttlille biten av verden som du velger å gi oppmerksomhet til – øyeblikk for øyeblikk. Gjentagelser – det vi gjør ofte – fører oss lettere inn i blindsoner, fordi vi er mindre skjerpet når vi gjentar en handling for hundrede gang. Hjernen går automatisk i hvilemodus. Mister interessen. Blir halvsløv. På vei til treningsstudio forleden ble jeg med ett bevisst at veien var sperret lenger fremme på grunn av veiarbeid. 

Jeg visste det egentlig, men fordi jeg var dypt inne i en tankerekke ble oppmerksomheten på det ytre sløvet ned. Automatikken tok over. Bena valgte den korteste veien, der de ofte har gått før. Små og ubetydelige episoder i hverdagen kan være fine vekkere. 

Du må ikke ta et kurs for å lære oppmerksomhetstrening. Du kan bruke hverdagen. Bli mer oppmerksom på øyeblikk hvor du kommer ut av auto-modus og tilbake til nået. Innse at «nå har jeg vært i en blindsone – og nå er jeg tilbake». Fange ubevisste øyeblikk i startfasen. 


Les også: Slik lærer du å takle motgang

Lisbeth Pettersen

«Den verste blindsonen er den hvor vi tror at vi vet – og legger på lokket. Slutter å utforske»

© Getty Images

I skrivende øyeblikk er mediene fulle av saker om virussmitte.

Det er skremmende med nye virustyper fordi vi vet så lite om dem. Hvor farlige er de? Hvor lett smitter de? I stedet for å få panikk, kan vi bruke den type farer til å bli mer årvåkne.

Smitte skjer ofte gjennom berøring. Ifølge forskning tar fingrene våre på noe cirka 1600 ganger hver dag. Men hvor mange av disse berøringene er bevisste? Sjekk deg selv neste gang du går hjemmefra: registrer hver gang du tar på noe, og hvor ofte det skjer ubevisst. Når vi observerer hvor ubevisste vi er, styrkes den bevisste delen av hjernen. 

Observasjon skjerper sansen. Hverdagen er full av blindsoner, ubevisste bevegelser og handlinger. For mye av det vi gjør, går på refleks. Den verste blindsonen er den hvor vi tror at vi vet – og legger på lokket. Slutter å utforske. For vi vet. Er overbevist om, trodde, tok det for gitt. Det kan være ubehagelig, men like fullt interessant å oppdage at noe du var sikker på, viser seg å være feil. Du misforsto situasjonen og holdt fast i en falsk sannhet. Kanskje et halvt liv.

Fornektelsen er sin egen blindsone. Å ikke ville se virkeligheten. Alderen sin. Livssituasjonen. Uvaner og tilkortkommenhet. Jeg får sjokk når jeg ser feilene profesjonelle korrekturlesere finner i mine tekster. En feil som går igjen, er nordnorske endelser. De sitter som svidd inn i hjernebarken, og er blitt sin egen blindsone. Jeg liker det ikke, men jeg er det bevisst. Jeg vet at jeg ikke kan være min egen korrekturleser. Hjernen min er ikke helt til å stole på. 

Når du blir bevisst noe, forlater du en blindsone. Du ser. Du vet. Du har våknet på et område, kan fortsette å handle som før, men du har mistet uskylden. Du vet, og kan dermed velge. På dager hvor kroppen er sliten, blir hender og føtter mer klossete. De velter kopper og mister saker. Snubler. Evnen til å være til stede blir lavere. Jeg observerer at det samme skjer når jeg er emosjonell. 

I øyeblikk ladet av følelser reduseres evnen til nærvær. Følelser stjeler fokus. Ja, kjærlighet gjør blind, men det gjør også raseri og tristhet. Å være mindful – eller mer oppmerksom på hva som faktisk skjer i øyeblikket – angår ethvert menneskes liv, hvorvidt man er mindful om det eller ei. 

Les også: 4 skritt til å ta mer plass i livet ditt

Du vil (garantert) også like

Kanskje er du også interessert i...