Her er alt du trenger å vite om alle typer vin

Det er en kunst å være til stede i sansene, med lukt, smak og syn. I tillegg er det et eget fag å være en profesjonell vinsmaker som kan gjenkjenne og vurdere kvaliteten på vin. Som livsnyter kan du starte med ditt eget utgangspunkt, her er metoden.

Er det ikke utrolig fascinerende at en vin gir så mye informasjon bare ved å lukte på den?

Inhalér! Som et råd vil jeg si at det å lukte ekstra godt på vinen du har foran deg, er det aller viktigste for å utvikle vinforståelse. I tillegg kan du få mye mer ut av den vanlige vinen du drikker hjemme, når du tar deg tid til å lukte ekstra godt på den i flere runder. Med en gang du har helt vin i glasset, har du en umiddelbar type lukt. Har vinen stått en stund, utvikles andre elementer. Siden lukt er så avgjørende for smaken, er det «forbudt» i vinkretser å bare sniffe forsiktig på kanten av glasset. Enda verre, begynne å drikke uten å ha luktet først! Husk å stikke nesen ordentlig ned i glasset og trekk pusten helt ned i magen. Først da får du tilstrekkelig informasjon. Fatpreg på alle typer vin gjenkjennes med elementer av vanilje og kanskje litt røyk hvis eikefatene har vært mye toastet (brent) på innsiden.

Vinens farge

Start med å helle opp din valgte vin i et glass og studer vinens farge. Hold gjerne glasset mot et hvitt underlag, som en hvit duk, et ark eller en serviett. Se om nyansen er lys, mørk, gjennomskinnelig eller tett.

På en hvitvin: er fargen lysegul, mer gyllen eller har den et skjær av grønntoner eller noe mot oransje? For en rosévin: sjekk om tonen er blek rosa eller mer rødlig, som i retning av en lys rødvin. På en rødvin: har vinen transparent rødtone, er den rødfiolett eller mer rødbrun?

På musserende vin: Når man holder et glass med vin opp mot lyset og ser på fargen, er det et vakkert studium i seg selv. Spesielt med champagne og musserende viner hvor boblene stiger optimistisk opp til overflaten. Man får forventning om en hyggelig opplevelse og blir i godt humør bare av synet. Det å vurdere fargen på en faglig måte, er riktignok for å få informasjon.

På hvitvin: En lys hvitvin avslører at det er en ung vin. Hvitvin som har dypere gultone har mer alder og har muligens ligget på fat. Er fargen mer oransje kan det antyde at vinen har gjæret med drueskallene.

På rosévin: Fargen på rosévin avslører hvor lang skallkontakten (maserasjon) har vært. Kort maserasjon gir lys rosa farge, slik som de populære Provence-roséene. En mørkere rosé med lengre skallkontakt, nærmer seg mer en rødvin i stil.

På rødvin: Med rødvin viser en gjennomskinnelig rød farge at vinen er laget på druer med tynne skall, som pinot noir, mens en tett, mørkere farge forklarer at vinen er laget på druer med tykkere, mørkere skall, som for eksempel malbec og cabernet sauvignon. Dess eldre en rødvin er, dess mer brunlig skjær oppstår.

På dessertvin: Har du en dessertvin foran deg, gjelder de samme reglene. En sauternes eller tokaji som er nokså lys i fargen, er yngre enn en vin som er mørkegul, kanskje mot rav og bruntoner, som gir pekepinn på alder og lengre lagringstid.

Vinens lukt

Visste du at smak påvirkes av lukt? Når vi sier at en vin smaker på en bestemt måte, så forteller vi hovedsakelig hva vi lukter. Vi kan kun smake søtt, salt, surt, bittert og umami, mens vi kan gjenkjenne mange flere luktelementer. Profesjonelle fagfolk, som parfymører og vinkjennere, kan gjenkjenne opptil flere hundre lukteksempler, de beste over tusen. De har lang trening, men vi kan alle lukte. Så la oss starte.

Snu på glasset for å få inn luft så aromaen frigjør seg. Stikk nesen godt ned i vinglasset og trekk pusten dypt inn, flere ganger. Hva lukter du? Det første man reagerer på, er om man liker lukten eller ei. Det er et viktig signal. Liker du lukten på vinen, blir du mer nysgjerrig.

Av hvitvin: Hva skal du kunne lukte av en hvitvin? En ung hvitvin lukter friskt, gjerne fruktig. På musserende vin og tørre hvitviner generelt, kan man kjenne duften av epler, sitrus og bær. Kjenner du epler, tenk over om duften minner om grønne, gule eller røde epler. Kanskje eplekart? Når det gjelder sitrus, lukter du da sitron, lime, grapefrukt eller litt appelsin? Finnes det også elementer av skall fra sitrusfrukten, à la eterisk olje? Sistnevnte kan være et tegn på en oransjevin, dvs. hvitvin fremstilt med lang skallkontakt. Bærlukt i vin kan som eksempel være stikkelsbær, som ofte gjenkjennes i sauvignon blanc-druen, kjent fra sancerre-viner.

Av rosévin: Rosévin kan dufte forførende av sommerlige bær som jordbær, bringebær og til og med litt kirsebær. Eller syrlig av rips og rognebær. Dess lysere farge, dess «lysere» bærlukt. Dess mørkere farge, dess mørkere og moden bærlukt. Lukk gjerne øynene når du lukter. Kan du kjenne om det er rosé, hvitvin eller rødvin?

Av rødvin: Rødvin kan lukte av mørke bær som blåbær og solbær, men også de fleste røde bær som bringebær og jordbær samt krydder og noen ganger urter.

Av dessertvin: Dessertviner har en mer sødmefull duft, med en viss modning slik at friskheten er dempet og man kjenner mer tørket frukt som aprikos, sukat samt honning og nøtter.

Les også: Dette bør du vite om musserende vin

Trinn 1: Ta en ordentlig slurk av vinen, og la den sirkulere i munnen. Det er lov til å smatte, gurgle og tygge akkurat som om du spiser vinen. Slik fordeler vinen seg i munnhulen og du får en helt annen opplevelse enn om du bare så vidt fukter leppene. Høres det litt pussig ut? Ja kanskje, så prøv deg frem med noen venninner, så har dere det litt moro og er forberedt til en ekte vinsmaking.

Trinn 2: Akkurat som om du skal lukte detaljert, skal du også smake omstendelig for å få informasjon om vinen. Hvis du klarer å ta inn litt luft når du drikker en slurk, er det positivt, gjerne med haken litt ned. Det å få inn luft påvirker – fordi vi lukter både via nesen, dvs. utvendig, kalt ortonasalt, men også innvendig, kalt retronasalt, via gasser bakerst i ganen.

Trinn 3: Nå begynner det å bli spennende, for hva smaker vinen etter en slik munnskylling? Tenk for eksempel over:

Harmonerer smaksopplevelsen med duften? Med eksempelvis elementer av eple, sitrus, kirsebær eller rips?
Er det balanse mellom syre og frukt/sødme?
Kjenner man vanilje fra fatbruk?
Har vinen mye friskhet, som en ung vin?
Har den mer utviklet stil og moden fruktighet som etter noen års lagring?
Lang eller kort ettersmak?

Ha et papir liggende fremme og skriv. Det gir fokus, konsentrasjon og økt trening. Du kan spare notatene i en bok eller mappe til neste smaking, så har du en fin oversikt. Det er mye interessant å forholde seg til før man vurderer om man faktisk liker vinen. All læring om farge, lukt og smaksforståelse er nettopp for å finne enklere frem til sine favoritter.

Smake-tips 1!

Hva skal du velge og hva vil du lære? Velg ut noen områder eller vinstiler du vil bli kjent med, smak parallelt 3–4 viner for å gjenkjenne nyanser. Vær gjerne flere sammen, og diskuter. Tema for damelag med smaking kan være champagne, chablis, roséviner og rødviner på pinot noir fra ulike land.

Smake-tips 2!

Når du skal smake på vin for å lære, må du starte med nøytral munn. Helst ikke ha spist noe den siste timen. For all del, unngå nypussede tenner med tannkremsmak og peppermynte i munnen. Spis heller ikke noe søtt, da blir vinene sure. Unngå kaffe, da blir vinene bitre. For å være på den sikre siden, drikk vann og spis noe nøytralt, som tørt brød, for å nøytralisere munnen. Det er slik det foregår på proffe smakinger.

Vinglass

Hvilket glass til hvilken vin?

Til musserende vin: Til champagne og musserende vin, velg et tulipanformet glass. Det er høyt, med avrundet form og stett. Det at formen smalner innover gjør at boblene samler seg. Unngå et åpent glass, coupé, også kalt Marie Antoinette, fordi da forsvinner mye av boblene og aromaen. Har du slike glass, kan du bruke dem til cocktails. Du kan også servere champagne i et hvitvinsglass, stadig flere vinkelnere ser jeg gjør dette på restaurant. Boblene dempes noe, men man får frem en mer vinøs egenskap, dvs. man merker hvor god kvalitet det er på selve vinen. Når det gjelder rimeligere musserende som prosecco, velg heller det klassiske høye glasset og la boblene bruse – og beruse!

Til hvitvin og rosévin, finnes flere typer hvitvinsglass. Mitt råd er å velge en variant som har en viss størrelse, slik at man får luft inn. I et lite vinglass får vinen det for trangt og klarer ikke å utfolde seg aromamessig.

Til rødvin: Til rødvin velger man de største vinglassene, med større form og åpning enn et hvitvinsglass.

Hvor mange ulike glass trenger man?

Til det du drikker mest av

Gå til innkjøp av glass til den vintypen du drikker mest av. Går det i tørr hvitvin og rosé, kjøp et godt hvitvinsglass. Er du rødvinsdrikker, velg da et sjenerøst rødvinsglass. Fristes du mest av musserende, er et høyt glass med stett avgjørende for maksimal opplevelse av boblene. Husk at formen på glasset, gjerne kalt klokken eller bollen, skal være avrundet, ikke helt rett eller med utadgående kant.

Spesialglass og universalglass

Spesialglass finnes for de spesielt interesserte og viderekommende. Er du ekstra glad i et område, som viner fra Burgund eller Bordeaux, kan du investere i spesialglass tilpasset ditt favorittområde. Er du fan av en drue, som riesling, finnes også spesialglass.

De mest anerkjente glasstypene i dag, er tynne, og kommer fra glassprodusenter som eksempelvis Riedel, Zalto og Gabriel Glas. Glassmassen er spesialbehandlet så glassene kan vaskes i maskin. Unngå å vaske for hånd fordi en håndkost kan bli for røff i bevegelsene. Det svake punktet er overgangen mellom stett og klokke (bolle).

Universalglass er betegnelsen på en form som skal kunne benyttes til alle typer tørr vin, også musserende. Jeg har testet ut ulike universalglass og synes personlig at varianten fra JR&RB fungerer best. De er også praktiske i vask, fordi selv om glasset er tynt, er festet mellom stett og klokke (bolle) solid.

Drikkevennlige viner: En aperitiff, terrassevin eller en kosevin skal nytes alene for sin gode egensmak. En aperitiff skal ha rikelig med syre for å være forfriskende, og her er champagne best i klassen. En terrassevin skal være frisk, tørr, lettdrikkelig uten fatpreg, ei heller høy på alkohol. En kosevin foran peisen med en god bok, er som navnet sier en deilig vin, gjerne en myk rødvin i den kalde årstiden, som kan nytes uten mat og skal derfor ikke ha for mye tanniner (garvestoffer). «Drikkevennlige viner» kaller jeg disse variantene som kan nytes uten mat.

Matvennlige viner: Det motsatte er «matvennlige viner» som kommer mer til sin rett med mat. Kraftige rødviner er et typisk eksempel på vin som trenger kjøtt og proteiner å bryne seg på. Både hvite og røde viner med tydelig fatpreg, er best med mat.

Hvor mye i glasset?

Felles for servering av vin er at man kun skjenker nederst i glasset, ca. 1/3 fullt, til der glasset buer innover. Da får man rotert på glasset uten at det skvulper over, man får inn nok luft, og vinen holder seg kjølig

På hvitvin: Personlig serverer jeg musserende, hvitvin og rosévin såpass kjølig at de dugger lett på glasset. Kjølig temperatur fremhever friskhet og syre, og gir den rette starten på en vinopplevelse for meg. Etter at vinen har stått i glasset en stund, øker den raskt i temperatur, som er ok, men jeg vil ha den friske opplevelsen i begynnelsen.

På rødvin: Rødvin kan ha en serveringstemperatur på 12–14 grader Har du kraftig, tanninrik rødvin kan den gå noe opp i temperatur ca. 16–18 grader. Rødvin kan om sommeren og i varme klima også serveres ganske kjølig for å tilføre et friskt preg, men det er ikke nødvendig, det er en smakssak. Personlig liker jeg avkjølt rødvin til grillmat, det gir en leskende touch.