"Nordiske kvinner har nådd toppen av menneskelig evolusjon"

Hvordan står det til med den norske kvinnen 40–55 anno 2025, ut fra ditt faglige perspektiv?
– Den modne norske kvinnen anno domini 2025 er på topp både i sengen og i arbeidslivet. Hun er ikke lenger programmert til å fortelle menn at de er vidunderlige. Hun vet at hun selv er vidunderlig. Hun er en leder eller nestleder i de fleste norske partier. Hun kan velge å bli sentralbanksjef, forsvarssjef eller standupkomiker. Hun leser Tara og Financial Times. Min gode venn og ledende amerikanske biolog David Sloan Wilson hevder halvt spøkefullt at ut fra et darwinistisk perspektiv er det mulig at nordiske kvinner har nådd toppen av menneskelig evolusjon. Spørsmålet er: Er de gisler av sin egen suksess? Mange menn føler seg truet av alfa-kvinner og lager komiteer for menns rettigheter. Tusenvis av frustrerte haner strømmer til forelesningene til Jordan Peterson, forfatteren av «12 Rules for Life: An Antidote to Chaos» – som raser mot politisk korrekthet og feminisme. Kanskje bør disse stakkarene i stedet lese Tara for å lære om «12 Rules For Management of Liberated Women»?

Hva har endret seg positivt og hva har overrasket oss de siste 20 årene?
– Det som har endret seg, er at for første gang i historien er eldre nordmenn, og spesielt eldre kvinner, lykkeligere enn unge mennesker. Forskning viser at kvinner over 50 nyter livet og tenker på å endre verden, mens tenåringer sutrer og klager. Dette er oppsiktsvekkende funn fordi tradisjonelt sett er unge menn og kvinner opptatt av å lage revolusjon mens gamlingene er miserable. Men nei, i en rekke dybdeintervjuer med tretti norske elever fra videregående skoler og med tretti eldre menn og kvinner, har vi fått bekreftet at den unge generasjonen ikke lenger er homo sapiens men «phono-sapiens»: De sover med sine smarttelefoner og lider av prestasjonsangst, depresjon, ADHD og følelse av avmakt. I dagens Norge er det sporty og spreke 60 år gamle kvinner som har overrasket meg med sin evne til å tenke originalt og starte stadig nye prosjekter.

Hvordan ser du på norske kvinners livskvalitet i forhold til andre land?
– Jeg kom til Norge i 1980-årene fra det kommunistisk-katolske Polen, en paradoksal kultur hvor menn trodde at kvinner liker patriarkatet og tåler slaveri så lenge de kysses på hånden ved høytidelige anledninger. Mitt møte med Norge var som blandet drops. Ingen nordmann kysset meg på hånden og mange slengte døren i ansiktet mitt. Men samtidig følte jeg meg som Ibsens Nora. Jeg hadde endelig forlatt mitt kvelende kommunistiske dukkehjem. Jeg var beruset av frihet! Når dette er sagt, må vi se ting i et større perspektiv: det er kulturer som er mye verre for kvinner enn det galante polske patriarkatet. Jeg gikk på norskkurs hvor jeg traff en kvinne fra Angola som sa at etter århundrer med kvinner som måtte følge etter menn, hadde nå angolanske kvinner endelig tillatelse til å gå foran. Hva har skjedd? spurte jeg. Jo, nå går kvinner foran fordi det er så mange ueksploderte miner etter krigen, fniste hun.

Hva er det mest positive med et kvinneliv, slik du ser det?
– Kvinner blir yngre og yngre – og det er ikke bare takket være botox. Jeg har opplevd en fantastisk glede – og en kosmisk frustrasjon – da jeg jobbet med Eva Joly med vår bok «Det blåøyde riket» (2023). Eva var åtti år gammel – og en levende torpedo. Jeg var lamslått av hennes skarpe replikk, uendelig nysgjerrighet og smittsomme entusiasme. Men hun var også ung i sin evne til å utfordre meg til mentalt sammenbrudd. Hun tvang min hjerne til å utføre en saltomortale og oversette kronglete og tørr juss til en forførende prosa – noe som jeg trodde ikke var mulig. Neste gang jeg samarbeider med henne må jeg stålsette meg for ikke å havne på galehus.

Hvilke kvinneroller og egenskaper ser du på som de viktigste i samfunnet og verden ut fra dagens situasjon?
– Jeg vil ikke fremheve kvinnelige myke og litt kjedelige verdier. Du vet, kjærlighet, omsorgsetikk og «sugar and spice and all that’s nice ...» Jeg vil heller snakke om kvinner som usynlige innovatører. Hvor mange av Taras lesere vet at deres brystkreft kan behandles takket være den polske kjemikeren Maria Salomea Skłodowska-Curies oppdagelse av radium? Hvem har hørt om Nonhlanhla Joye, grunnleggeren av Umgibe Farming Organics and Training Institute som styrker bærekraftig landbruk i sørafrikanske landsbyer? Her snakker jeg ikke bare om moderne kvinner. Hypatia av Alexandria, en filosof, astronom og matematiker som ti århundrer før Copernicus, argumenterte for at jorden beveger seg rundt solen. Eller dronning Nzinga av Angola, en innovativ politiker og militær strateg som bremset portugisisk kolonisering. Det er uhyre viktig å stimulere og befri kvinnenes innovative krefter. Og det er på tide at vi får kvinnelige motstykker til narsissistiske, xenofobiske og politisk farlige oppfinnere som Elon Musk.