"Vi er ikke redde for å ta plass lenger"

Hvordan står det til med den norske kvinnen 40–55 anno 2025, ut fra ditt perspektiv?
– Jeg tror den voksne, norske kvinnen står midt i et kappløp – mot tiden, forventningene og kanskje seg selv. Vi har endelig skjønt at vi må sette oss selv først oftere, men gamle vaner er vonde å vende og samfunnets forventninger dør sakte. Mange av oss har brukt halve livet på å prestere, levere og tilfredsstille, og nå er mange av oss på et punkt i livet hvor vi enker: «Hva vil jeg egentlig?». Vi har erfaring, selvtillit og vi burde være på toppen av vår egen livsbane, men det krever at vi tør å skuffe folk innimellom, for å prioritere det vi selv ønsker å bruke tiden på. Der har alderen gjort meg mye flinkere, det er jeg veldig fornøyd med. Selv om det ikke alltid er så lett, når hverdagen fortsatt handler om å få alt til å gå rundt. Men en ting er sikkert – vi er ikke redde for å ta plass lenger. Og vi gir mer faen i folks forventninger. Det liker jeg.

Hvordan har holdninger rundt kvinners seksualitet endret seg?
Her har det nok skjedd en revolusjon. Vi snakker mer åpent om sex, lyst og behov. Vi eier det mer. Men det er fortsatt en del usynlige barrierer. For menn er det mer «naturlig» og akseptert å snakke om lyst, mens vi kvinner oftere blir møtt med en forventning om å være både sexy og anstendige på samme tid. Når det er sagt – det er deilig å se at flere kvinner i 40–50- årene finner tilbake til seg selv, til lyst og intimitet på en ny måte. Det er ganske fantastisk å være i en alder hvor man vet hva man liker og trenger, og tørre å be om det.

Hvor langt har vi kommet med likestillingen på det personlige og intime planet?
– På papiret er vi ganske likestilte. Men la oss være ærlige – mange kvinner drar fortsatt et tyngre lass hjemme. Selv er jeg heldigvis omgitt av gutter og menn, både hjemme og på jobb, som tar ansvar for tradisjonelt typiske «kvinneting»: Klesvask, matlaging og emosjonell omsorg for andre. Det at vi kvinner tør å si ifra mer, og stiller krav til partnerne våre om å bidra mer emosjonelt, er en stor seier. Hva gjelder intimitet, så er det kanskje fortsatt menn som leder an på det fysiske planet, med sterkere drifter. Så er det nok fortsatt vi kvinner som oftere driver samtalene om hvordan ting egentlig er. Jeg opplever mange menn som mer overfladiske når det kommer til følelser, noe jeg finner kjedelig og uinspirerende. Men ofte bunner nok dette i en usikkerhet. Det er jo ikke «bare bare» å være mann i 2025. Vi kvinner har mange naturlige fordeler i det at vi snakker lettere om ting, og faktisk er interessert i selve samtalen. Det gjør kvinner mer interessante, etter min mening. Ta for eksempel en fest, eller et middagsselskap. Ofte er det damene som fører de mest interessante samtalene. Menn er altfor opptatt av å imponere hele tiden, og tar for mye plass med uinteressant selvhevdelse. Snork!

Hvordan forholder vi kvinner oss til kropp og utseende i forhold til alder?
– Vi prøver hardt å omfavne den naturlige aldringen, men det er ikke alltid lett når (de sosiale) mediene dyrker skjønnhet og pusher «evig ungdom» som ideal. Jeg kjenner mange som har et avslappet forhold til både rynker og kropper som kjenner på gravitasjonskraften. Men samtidig er det vondt å innse at man blir eldre. Det handler ikke bare om hvordan andre ser oss, men også om hvordan vi
føler oss selv. Jeg tror vi har blitt flinkere til å se verdien i å føle oss bra – ikke nødvendigvis se yngre ut, men heller se bra ut for alderen. Personlig synes jeg det er en seier å ha en frisk og sterk kropp som tåler mye gøy. Det er det viktigste.

Hvilke er de største utfordringene for kvinners livskvalitet i 2025?
– Tid. Vi har fortsatt for lite tid. Vi skal rekke alt – jobben, familien, vennegjengene, trening, selvutvikling, samfunnsengasjement ... og når vi først får litt tid til oss selv, så sluker vi den rått. Det har jeg heldigvis sluttet å ha dårlig samvittighet for. Kanskje er det fordi jeg nærmer meg 50 at jeg har blitt overmannet av en sterk yolo-følelse: En holdning som handler om å få maks ut av det livet jeg har. Ikke leve etter andres forventninger. Det handler først og fremt om å velge bort destruktive ting i livet. Presset om å skulle ha et perfekt liv – sosialt, fysisk og mentalt – er stort kvinner imellom. Vi vet at det er urealistisk, men kvinner er fæle til å sammenligne seg med hverandre, vi er våre verste fiender. Og så er det økonomien, da – det å stå støtt økonomisk som kvinne er fortsatt en utfordring for mange, spesielt hvis man har prioritert familie over karriere i mange år. Men her har jeg vært heldig og hatt muligheten til å kombinere jobb og karriere med små barn. Det krever sin kvinne å stå imot dømmende blikk fra generasjonen over oss, når vi ikke gidder å ofre alt for å curle for barna hele tiden. Men heldigvis er vi en generasjon kvinner som ikke lar oss pille på nesen. Vi er tøffe, vi er kloke, og vi er ikke redde for å stille spørsmål. Det gir meg håp. Nå må vi bare få menn opp på vårt nivå, he he.