"De nye kvinnene er jo en mektig gjeng!"

Vi må aldri undervurdere hva det betyr å ha helter og forbilder, ikke minst forbilder vi lett kan identifisere oss med, forteller Eva Tryti, forfatter og psykolog med mange års erfaring med parterapi.

© Sturlasson / Kagge Forlag

Hvordan står det til med den norske kvinnen 40–55 anno 2025, ut fra ditt fagperspektiv?

– Mye har gått i positiv retning når det gjelder utdannelse og karriere. Vi ser for eksempel at det er den første generasjonen kvinner som faktisk gjennomsnittlig har bedre utdannelse enn menn! Dessuten er det ingen tvil om at vi nå har flere kvinner i topposisjoner – for eksem- pel kvinnelig LO-leder, vi har hatt kvinnelig statsminister, kvinner i tunge ministerposter, kvinnelig høyesterettsjustitiarius – og for den saks skyld kvinnelig sametingspresident. Jenter og unge kvinner har i dag mange forbilder å se mot når det gjelder utdannelse og karriere. Samtidig blir det enda tydeligere at privat næringsliv i større grad sitter fast i det gamle. Men selv om kvinner får færre barn enn i 2005, og typisk får dem senere i livet, er byrden ved såkalt dobbeltarbeid for mange tyngre enn noen gang. Jeg møter mange flotte, sterke kvinner som periodevis har vært langtidssykmeldte, kanskje utbrente, og ofte skammer de seg og blir forvirret over å havne i en sånn situasjon. Det er jo ikke rart, fordi: Kvinnene jobber mer enn før (færre jobber deltid), og har ofte svært krevende jobber – samtidig er ikke likestillingen på plass på hjemmebane. Å gi deler av permisjonen med spebarn til fedrene har ikke løst dette. Så vi er i en litt rar situasjon hvor mange kvinner gleder seg over å få brukt flere sider av seg selv, og har økt selvtillit, samtidig som de ikke finner ut av den helt grunnleggende arbeidsdelingen hjemme. Her må virkelig menn på banen på en annen måte!

Hva har endret seg positivt og hva har overrasket oss de siste 20 årene?

– I andre faser og på andre områder av livet er jeg i grunnen positivt overrasket over hvor mye friere forhold mange kvinner har til seksualiteten sin, til å eksperimentere, ha mange sexpartnere i single perioder, og også glede seg over kjæresteliv og sex langt opp i årene. Det heter seg at det aldri har vært så mange single som nå, men samtidig at færre av dem forblir single særlig lenge. I dag kan man date langt inn i pensjonsalderen om man har appetitt på det. Det er også vanligere med par hvor kvinnen er eldst. Noe annet som har overrasket meg positivt, er hvordan kvinnelige kunstnere, forfattere og tenkere plutselig har fått mer av den plassen de fortjener – endelig. Det betyr også at mange viktige kvinner fra tidligere tider blir hentet frem og skrevet om. Dermed nyskrives ofte historien ikke så rent lite, og kvinner skjønner at de står på skuldrene til mange flere sterke kvinner enn de har visst. Jeg synes også at det er en stadig tydeligere trend at kvinner ønsker å bruke seg selv i jobb og hobbyer, men også begynner å kreve levelige arbeidstider, og mulighet for roligere faser i karrieren mens de har småbarn og andre krevende private oppgaver. Her tror jeg vi kommer til å se at mye nytt vil finne sted. Det er nok kvinnene som vil få endringer til å skje.

Hva kan du si om hvordan sosiale medier har endret virkeligheten ganske dramatisk siden 2005?

–Sosiale medier, og i det hele tatt tid brukt på skjermer, har selvsagt inntatt livene våre i intens grad de siste 20 årene. Vi vet at det både har vært inspirerende, oppslukende og også har bidratt til kroppspress og annet perfeksjonspress med tanke på trening, kosthold, interiør, par-lykke og så videre. Men vi har også sett motkultur på sosiale medier. Likevel er vel den tydeligste trenden nå at ikke minst kvinner ønsker å bremse bruken av både skjermer og sosiale medier, ofte inspirert av hva de tror er sunt for barn og unge, og for å bedre kvaliteten på kontakten med familie og venner i hverdagen.

Hvordan forholder vi kvinner oss egentlig til det å bli godt voksne og etter hvert bli eldre?

– Diskrimineringen av eldre, og ikke minst eldre kvinner, har nok ikke blitt så mye bedre på disse årene. Man kan ane at en endring vil presse seg frem, blant annet fordi arbeidslivet kommer til å trenge alle hendene man kan få. Og når det gjelder bruk av inngripende «skjønnhetsprosedyrer» og holdninger til slike inngrep, vet vi at det for tiden endrer seg raskt i retning av at flere vil bruke sånt. Det kommer også for menn, men mye langsommere. Samtidig er det jo slik at velutdannede kvinner ønsker å se flere kvinner de kan identifisere seg med, på film og i serier, på kulturscener og i det offentlige ordskiftet, så jeg tror vi kommer til å se en gradvis endring. De nye kvinnene er jo en mektig gjeng! Forskningen viser at vi gjennomsnittlig både blir dyktigere og mer lykkeligere med oss selv og livet helt til vi er temmelig gamle. Slik jeg møter kvinner i dag, synes jeg de positive sidene ved livene deres er veldig tydelige og oppmuntrende. Jeg må selvsagt ta et forbehold ved det om at vold og overgrep mot unge kvinner faktisk øker for tiden, og dette kjempeproblemet er virkelig ikke løst! Men hvis kvinner ikke havner i dette, har de ofte rike og spennende liv hvor de både kan dyrke individuelle talenter, interesser og ambisjoner, og samtidig kan få gode privatliv på ulike måter. De har ofte god økonomi, og klare forestillinger om hva de godtar og ikke godtar i parforhold. Samtidig er de altså presset, og må ha for store byrder på sine skuldre sammenlignet med menn, fedre, brødre og mannlige kolleger.

Hva er det mest positive med et kvinneliv, slik du ser det?

– Noe av det som best kan forsterke kvinners rike og sammensatte liv, er om vi som samfunn i større grad godtar at karriere kan utvikles i noen perioder, mens andre perioder krever mer innsats i omsorg og det nære. Det vil også være til enorm hjelp om kvin- ner kollektivt kaster av seg mye av det urimelige utseende- og ungdomspresset vi fortsatt utsettes for.