"Men det betyr ikke at vi er i mål, det er fortsatt utfordringer å jobbe med"
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery registrerer at stadig flere kvinner slipper til på ulike arenaer i samfunnet, men ennå ikke har oppnådd lik lønn for likt arbeid. Prosenten av kvinner i topplederjobber er fortsatt også lav.
Hvordan står det til med den norske kvinnen 40–55 i 2025? Kan vi fortsatt regnes som et av verdens mest likestilte land?
– Ja, vi er fortsatt et av verdens mest likestilte land! Vi har høy yrkesdeltagelse blant kvinner, og 6 av 10 kvinner tar høyere utdanning. På Stortinget er om lag 45 prosent av representantene kvinner. For å nevne noe. Men det betyr ikke at vi er i mål, det er fortsatt utfordringer å jobbe med. Eksempelvis vold mot kvinner, for få kvinner på toppen i næringslivet, at kvinner har lavere lønn, og at for mange jobber deltid. Det er viktig å huske på at utviklingen ikke kommer av seg selv. Og den hadde stått på stedet hvil lenge da vi gikk inn i regjering. Derfor har vi forsterket og fornyet likestillingsinnsatsen, blant annet ved å legge frem en ny abortlov, stille nye krav for å sikre flere kvinner styreverv i næringslivet, og forsterke arbeidet mot seksuell trakassering.
Hva har endret seg positivt og hva har overrasket oss de siste 20 årene?
– Én positiv utvikling er uten tvil at kvinner i økende grad velger yrker som tidligere var dominert av menn, for eksempel medisin og jus, og at så mange tar høyere utdanning. Det har stor betydning for kvinners liv. Jeg vil også legge til at fedre tar større del i små barns liv nå enn tidligere, noe som er veldig positivt. 65 prosent fedre tar ut hele fedrekvoten eller mer.
Har dagens kvinner samme muligheter til å nå topp-posisjoner som menn?
– På papiret, ja, men vi har ikke kommet helt dit i virkeligheten. Blant annet viste Core Toppleder-barometer, som ble lagt frem i fjor, at kun 17,5 prosent av administrerende direktører er kvinner. Så vi har fortsatt en vei å gå. Som første land i verden stiller vi krav om kjønnsbalanse i styrer til mellomstore og store selskaper. Dette kan føre til endringer, også blant toppledere.
En bevegelse blant en del yngre kvinner er å ta noen år som hjemmeværende mens barna er små. Hva tenker du om det?
– Jeg vet ikke om dette er en bevegelse eller mest et fenomen blant enkelte i sosiale medier. Uansett er det viktig at folk får mulighet til å velge løsninger som passer best for dem. Jeg håper de kvinnene som vurderer å holde seg hjemme, ikke bare ser på lommeboken de neste par årene, men også på hva manglende inntekt betyr for fremtidig lønn og pensjon, og hvordan det er å være borte fra yrkeslivet og gå glipp av faglig utvikling. Samfunnet trenger at så mange som mulig er i arbeid, for oppgavene er mange.
Hvor har du selv fokus – som likestillings- minister? På hvilke områder trengs det mer innsats for økt likestilling?
– Vold mot kvinner er en stor likestillingsutfordring, og et samfunnsproblem. Målet er å forhindre at vold og overgrep forekommer, og vi legger stor vekt på forebygging. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er en annen utfordring, også på grunn av lønnsforskjellene. Menn i Norge tjener i snitt 13 prosent mer enn kvinner. Kvinner som jobber i samme sektor, næring og yrke, og har like lang utdanning, erfaring og lignende stillingsstørrelse, tjener åtte prosent mindre enn menn. I «Strategi for likestilling mellom kvinner og menn» har vi flere tiltak mot vold og seksuell trakassering, og innsats som kan minske lønnsforskjellene.