Les også

angst

Har du angst?

Peder Kjøs, Petter Wallace
© Svein Finneide

Aldri gi opp - modige menn er åpne om angst

Da terapeut Peder Kjøs og TV-profil Petter Wallace ga ut sin første bok, hadde de et tydelig mål: å få menn til å innse at det ikke er pinglete å snakke om psykiske problemer. Selv om du er en middelaldrende og tilsynelatende vellykket mann.

20. mars 2019 av Tone Solberg

Peder Kjøs

Alder: 51 år

Bor: I leilighet på Bislett i Oslo

Familie: Gift med Hanne og har to barn i tenårene. En voksen sønn fra et tidligere forhold.

Yrke: Psykolog med doktorgrad i mekling ved samlivsbrudd

Sosiale medier: Twitter, Facebook, Instagram

Aktuell: Har sammen med Petter Wallace nylig gitt ut «Aldri gi opp. Hvordan skape gode vaner som varer» (Vigmostad & Bjørke).

Petter Wallace

Alder: 61 år

Bor: I leilighet med hageflekk på Bekkestua i Bærum

Familie: Gift med Hege, to voksne døtre.

Yrke: Sjef for NRKs eksternredaksjon. Har stått bak TV-serier som «Lilyhammer» og «Himmelblå».

Sosiale medier: Twitter, Facebook.

Aktuell: Har sammen med Peder Kjøs nylig gitt ut «Aldri gi opp. Hvordan skape gode vaner som varer» (Vigmostad & Bjørke). 

Petter Wallace, Peder Kjøs
Forsoning: Det handler om motivasjon til å finne sin egen vei videre. © Svenn Finneide

I kjølvannet av boken «Opp igjen», som kom i februar 2012 og tok utgangspunkt i lærdommen fra terapitimene, holdt de to en rekke foredrag om menn og angst, både sammen og hver for seg. De opplevde at en rekke menn åpnet seg, og noe motvillig kunne innrømme at de nok hadde kjent på det følelsesmessige kaoset som Petter Wallace så nakent og uforbeholdent ærlig fortalte om.

Vi merket snart at terskelen for å ta kontakt for å dele tanker om psykisk trøbbel, ble senket, sier Petter. – Den usentimentale fortellingen om å baske seg ut av mørket, traff nok en slags nerve. Åpenhet er veien til å ufarligegjøre, og alminneliggjøre, psykiske problemer – uansett hvilke årsaker de måtte ha.

På spørsmålet om hvorfor det fortsatt er så vanskelig for menn, og særlig de godt voksne, å snakke om sin egen angst og følelse av tilkortkommenhet, svarer Peder: – Bildet av den klassiske mannsrollen henger fortsatt igjen. Han skal være den trygge klippen, den som familie, venner og kolleger lener seg til. For menn i lederposisjoner er det nok enda mer vanskelig å være åpen når problemene tårner seg opp, og de føler at underlaget svikter. Fallet blir så mye høyere.

Terapisamtale
Peder Kjøs legger stor vekt på at hver enkelt må finne sin egen vei ut av de vanene som har skapt uføret – og gjøre det i sitt eget tempo. © Svenn Finneide

Sett utenfra var Petter Wallace nettopp en slik mann. Hans karriere som skaper av TV-serier har etterlatt seg et dryss av blinkende stjerner. Petter Wallace har stått bak NRK-suksesser som «Skavlan», «Himmelblå», «Berlinerpoplene», «Kodenavn Hunter» og «Lilyhammer». I tillegg var han kjent som sjefen og inspiratoren som alltid hadde et vennlig og oppmuntrende ord til alle. Det fantes få grenser for hans menneskelige generøsitet, og det var sjelden nei i hans munn. Avtaleboken var alltid full.

Den morgenen i 2005 da Petter Wallace våknet og kjente seg lammet av angst, skjønte han lite av det som foregikk, bortsett fra at han trengte hjelp. Han tok velvillig mot de psykofarmatiske medikamenter som i starten kunne ta toppene av anfallene. Samtidig snakket han søkende med både sin kone og nære venner, og visste at han trengte solid terapi hos en psykolog. Han ble anbefalt å ta kontakt med Peder Kjøs, som på den tiden, i følge seg selv, var «en ganske vanlig privatpraktiserende terapeut ute i Asker».

I Peder følte at jeg endelig hadde truffet den rette terapeuten for meg, forteller Petter og sender et varmt blikk til psykologen som nå også er blitt en god venn, samarbeidspartner og medforfatter. – Vi to snakket godt sammen fra første time. Alle som er i den situasjonen som jeg var da jeg satt ganske skjelvende på venteværelset hos terapeuten, føler seg ganske unike. Det eneste perspektivet er at «det er bare jeg i denne verden som har det så ille». Peder fikk meg raskt til å barbere bort selvmedlidenheten.

Angst er så lammende. Det er så lett å henge seg opp i at det er noe som rammer «bare meg», supplerer Peder. – I virkeligheten er det en svært alminnelig reaksjon som vi terapeuter nesten daglig møter. Angst er en reaksjon på menneskets fundamentale sårbarhet, som man bli klar over på en meget ubehagelig måte. I sin dypeste forstand er den erkjennelsen av at du er alene i verden, at du en dag skal dø og alt det der. Spent ut på det store lerretet er vi alle like, vi er små, ensomme og vi skal dø. Men alle opplever denne erkjennelsen på sin egen måte. Terapeutens oppgave er finne nøkkelen til den enkeltes reaksjonsmønster. Alminneliggjøre lidelsen – og finne veien ut av den. 

Peder Kjøs, Petter Wallace
Vennskap: – Peder er den rette terapeuten for meg, sier Petter. I dag er de også venner. © Svenn Finneide

Petter fortsetter: – Det som skilte Peder fra andre jeg hadde betrodd problemene til, var at han bød meg motstand. Selvsagt var han forståelsesfull, men han jattet ikke med meg. Han fikk meg også raskt til å innse at det bare var min egen innsats som kunne få meg ut av uføret og de sjelelige smertene. I starten foregikk samtalene på bakkenivå og tok utgangspunkt i de konkrete plagene.

Etter hvert som terapien gikk sin gang, ble jeg løftet opp og fikk et fugleperspektiv på min egen tilværelse og mitt eget liv frem til da. Slik fant vi frem til redskaper som gjorde at jeg langsomt begynte å fungere igjen. At vi skrev den første boken, «Opp igjen» var et ønske om å tilby den selvhjelpslitteraturen som jeg selv opplevde å mangle da det stod på som verst. Slik bøker er enten skrevet av fagfolk, eller av slike som vil frelse verden med å tenke positivt.

I alder er det nøyaktig ti år som skiller de to, men de er også svært ulike av vesen og fremtoning. 61 år gamle Petter Wallace har høyreist pondus, kortklippet hvitt hår og er passe avslappet velkledd for en dag som sjef på NRK-kontoret for eksterne innkjøp. Ti år yngre Peder er et hode lavere, langhåret og mer slentrende i stilen, kledd i slitte jeans og genser.

 Siden de to møttes første gang, er Peder Kjøs blitt kjendispsykolog gjennom avisspalter og den meget populære NRK-podcasten «Hos Peder». Denne podcasten var den første som også i internasjonal sammenheng inviterte lytterne til å være fluer på veggen i det intime terapirommet. «Hos Peder» er nå inne i sin andre sesong og har fått sine copycats i andre land. Det beskjedne terapirommet i Asker er byttet ut med luftig takhøyde i en kontorisert bygård rett bak Slottsparken, men han understreker noe brydd at han deler den mer luksuriøse kontorvarianten med en kollega. 

Terapi, angst og depresjon
MER PÅ HJERTET: – Åpenhet er veien til å ufarliggjøre, sier Peder og Petter som gir ut sin andre bok «Aldri gi opp» sammen. Den handler om å skape varige vaner som gir deg et bedre liv – med angsten. © Svenn Finneide

I disse dager kommer de to med en ny bok. Den setter søkelyset på hvordan skape gode vaner som varer. Svaret de gir er bokas hovedtittel: «Aldri gi opp». En tredjedel av boka er transkriberte samtaler mellom de to. Resten er små, personlige essays rundt det å etablere varige vaner – som virker.

Om Petter Wallace nå har jobbet seg ut av angstens lammende grep, og fungerer godt både i jobb og som privatperson, har han innsett at han resten av livet må leve med angsten som bakteppe. Derimot var han fast bestemt på at dette ikke skulle bli en jo-jo-tilværelse med stadige tilbakefall. I samarbeide med Peder Kjøs har han lært seg hvilke grep som må til for å holde angsten på avstand. Og det er denne erfaringen de to så raust deler i «Aldri gi opp. Hvordan skape gode vaner som varer».

Petter Wallace er heller ikke den som tilskriver krisen at han er blitt et bedre og klokere menneske. Som han avrunder samtalen: – Det ligger mye sannhet i at det å jobbe seg gjennom et trauma i en eller annen fasong også gir dyp innsikt, men jeg tror at jeg fint kunne ha klart meg uten disse sjelelige smertene. Det nye perspektivet er at jeg har forsonet meg med min egen situasjon, og de løsningene som ligger der. Forsoning er ikke å gi opp, men å ta fatt på nye utfordinger og oppgaver i lys av de erfaringene som angstproblemen har gitt meg. 

Stigespill, snakes and ladders
Livets stigespill: i boken henviser Peder Kjøs til det indiske stigespillet Snakes and Ladders. © Svenn Finneide

Livets stigespill

I et lite essay i boken henviser Peder Kjøs til det indiske stigespillet Snakes and Ladders. Dette bygger på en østlig filosofi som legger stor vekt på skjebnen og tilfeldighetene. Det er terningen, altså tilfeldighetene, som bestemmer hvilken rute du lander på, og hva som hender der. Motsatsen er den vestlige filosofi som foretrekkerå tenke at viljen er fri, og at våre egne valg styrer livet vårt. Som han begrunner: «vi er alle vår egen lykkes smed. Denne forestillingen er ofte urettferdig streng, fordi ytre omstendigheter og press ikke får den plassen de kanskje bør ha i det moralske regnestykket og i selvbildet vårt. Men forestillingen om at vi kan påvirke vår egen skjebne, gir også tro og kraft til å endre vårt eget bidrag, noe vi antagelig har stor glede og nytte av, uansett hvordan samspillet mellom skjebnen og våre frie valg virkelig er, for den som kan se det hele utenfra og ovenfra – slik ingen av oss kan». 

Aldri gi opp, bok
BOKAKTUELLE: I disse dager kommer boken «Aldri gi opp». Vigmostad & Bjørke, 379 kr. © Svenn Finneide

Terapeutens grep

Peder Kjøs legger stor vekt på at hver enkelt må finne sin egen vei ut av de vanene som har skapt uføret – og gjøre det i sitt eget tempo. Klienten må selv finne den motivasjonen som trengs for gjennomføringen. Men terapeuten kan foreslå noen konkrete skritt:

  1. Bevisstgjøring. Første trinn er å få oversikt over fordeler og ulemper ved det du gjør, og det du heller burde gjøre. Ingen endringer er bare bra eller bare dårlige. Det er bedre å vite om dette fra begynnelsen av enn å oppdage de motstridende ønskene og behovene når det begynner å butte imot.
  2. Utløp for følelser. Å overstyre følelser med fornuften er tungt, oftest nesten umulig. Ta på alvor både fordeler og ulemper ved endring og ikke-endring.
  3. Å se seg selv med nye øyne. Se på den nye adferden som en viktig del av deg selv. Du må eie forandringen. Hvis du føler at du egentlig setter pris på uvanene dine, kommer du ikke til å klare å forandre dem.
  4. Å se hva andre ser når de ser den nye deg. Bli klar over hvordan endringen din påvirker andre. Noen vil ha fordeler av at du forandrer deg – typisk kjæresten din og barna dine, ofte også vennene dine. For andre kan noen av endsringene komme til å være en ulempe.
  5. Sosial støtte. Det er vanskelig å forandre seg. Det kan føles ensomt, for ingen forstår hva du går gjennom. Mange har glede av fellesskap med andre som har de samme erfaringen, som for eksempel gjennom gruppeterapi.
  6. Støtte deg selv. Tro på at du gjennomføre endringsprosjektet og forplikte overfor deg selv til å gjøre så godt du kan.
  7. Søk støtte hos andre som setter pris på endringen. Skaff deg oversikt over hvem av dine nærmeste som synes forandringen er til det bedre, og som støtter endringsprosjektet ditt.
  8. Finn erstatninger. Finn bedre alternativer enn den adferden du vil legge bak deg.
  9. Finn belønninger. Gi deg selv belønninger for det nye du får til, og fjern belønningene for å gjøre det du ikke lenger vil gjøre.
  10. Stimuluskontroll. Unngå steder, situasjoner, personer og annet som øker sjansen for at du gjør det du ikke skal. Erstatt dem med slikt som gjør det lettere for deg å gjøre det du bør. Se på den nye tilstanden som en frigjøring, ikke en innlåsing i et kjedeligere, strengere liv.

Kanskje er du også interessert i...