«Å få døden rett i fleisen fikk meg til å reflektere bedre over livet»
Misforstå meg rett, jeg unner ingen senskader etter kreftbehandling, slik jeg selv har hatt. Men fra dine verste øyeblikk kan det også vokse frem noe veldig fint, skriver Lene om livsendringen som brakte henne til Zanzibar og de norske damene som nå bringer Zanzibar til Norge
Nå er det tolv år siden jeg ble ferdigbehandlet for brystkreft. Behandlingen var tøff, men årene etterpå var tøffere.
Jeg blogget om hele prosessen på Tara-bloggen tarapi.no, og tok offentlig til orde for at det totalt fraværende fokuset på senskader etter kreftbehandling, måtte gjøres noe drastisk med. Et innlegg jeg skrev for NRK Ytring gikk viralt fordi så mange kjente seg igjen, og startet en nasjonal debatt om senskader etter kreftbehandling.
Det igjen resulterte heldigvis i mye tydeligere søkelys på slike senskader, både blant helsepersonell og folk flest. Det er jeg veldig stolt av å ha bidratt til.
Men årene som offentlig kreftpasient ga også andre positive «senskader». Som alt her i livet, er ting sjelden bare negativt eller positivt, det er sammensatt. Fra dine verste øyeblikk kan det også vokse frem noe veldig fint.
Jeg var «bare» 43 år da jeg fikk diagnosen. Det var et sjokk. Jeg ble konfrontert med min egen dødelighet på brutalt vis da jeg også fikk forstadier til kreft i underlivet samtidig som både min mor og min far døde mens jeg var under behandling. Det ble veldig mye på en gang.
Samtidig tror jeg det kan være sunt å få døden rett i fleisen. Det fikk i hvert fal meg til å reflektere bedre over livet. Overlever jeg alt dette, hva vil jeg egentlig med livet mitt? Hva er viktig for meg? Hvordan kan jeg bidra bedre?
De tankene ble starten på en livsomveltning som endte med at jeg flyttet til Zanzibar, som jeg kjente godt fra før, startet med jenteturer og bygget et stort kvinnefellesskap gjennom Facebook-gruppen min «Kaftankraft Zanzibility».
Samtidig bygget jeg også opp en butikk og et produksjonsteam med fokus på kvinnesolidaritet.
Zanzibility-butikken på Zanzibar gir arbeid til lokale, kvinnelige entreprenører i en mannsdominert kultur. Hva er poenget med å stå på toppen av likestillings-stigen som norsk kvinne, hvis man bare trekker den opp etter seg igjen? Pay it forward, eller «gi det videre», som vi sier på norsk.
Kvinners økonomiske uavhengighet er selve grunnlaget for all reell kvinnefrigjøring. Har du dine egne penger, har du makt over eget liv. Makt til å gå. Makt til å bli. Makt til å bestemme over din egen og barnas skjebne.
KVINNEFELLESSKAP: Ingrid og Lene sammen med butikksjef Rukyia, butikkmedarbeider Elizabeth, Hafsa som leder alle syerskene, Muhasa som er sjef for all batikkproduksjon og smykkedesigner Editha. Dette er bare noen av alle kvinnene i nettverket Lene har bygget opp på Zanzibar.
Å kunne bidra til å løfte kvinner, utvikle deres kompetanse og ferdigheter, se dem vokse og utvide sine virksomheter, har vært noe av det mest givende jeg har gjort i hele mitt liv.
Sammen med dem har Zanzibility-butikken også vokst til nå å være en travel og godt besøkt boutique med lokaler i et av Zanzibars mest berømte hoteller; herskapshotellet Emerson Spice i Stone Town, der jeg bor.
Og nå vokser den helt opp til Norge!
Det er også et resultat av positive «senskader» etter all kreftbehandlingen min. Nettopp fordi jeg turte å fortelle om den så offentlig.
Nå i oktober har nemlig Tove Arntzen (60) og Ingrid Kragh Swang (57), åpnet en splitter ny Zanzibility nettbutikk i Norge med produkter fra de kvinnelige produsentene våre her på Zanzibar.
Det hadde aldri skjedd uten positive senskader.
Nedenfor kan du lese Tove og Ingrids egen historie.
SKAPERGLEDE: Tove t.v., og Ingrid konspirerer om nettbutikkplaner på en av Zanzibars mange takterrasser.
Ingrid Kragh Swang (57)
Utover det å flytte til Norge, er det to store, livsendrende begivenheter som har ført meg hit til den personen jeg er i dag.
- juli 2011 var min eldste sønn på Utøya. Han overlevde, og har det bra i dag, men det vi gikk gjennom den dagen og i tiden etter, endret meg veldig i måten jeg prioriterer på og i de valgene jeg tar.
I mars 2013 fikk jeg konstatert aggressive kreftceller på livmorhalsen, og det endte med at jeg fikk fjernet «det hele». Dette sendte meg rett ut i et monster av en overgangsalder. Alt raste for meg. Jeg var fryktelig deprimert, sint på kroppen min og sint på systemet som ikke var rigget for å følge meg opp utover
det rent mekaniske.
I oktober 2013 var jeg igjen på en kontroll, og der! På venterommet til Ringerike Sykehus, der «traff» jeg Lene i form av en artikkel i Tara. Lene satte ord på alt det jeg selv følte, og det var en stor befrielse. Jeg begynte å følge Lene på Facebook, og dette førte meg på jentetur til Zanzibar for første gang i 2019. Jeg hadde nettopp blitt skilt, og turen var en gave til meg selv.
Lite visste jeg da hvor mye denne turen skulle forandre meg.
De fantastiske møtene vi hadde med kvinner der nede, solidariteten og fellesskapet bergtok meg fullstendig. Kvinner som ikke eide nåla i veggen, hadde likevel en verdighet og en livsglede og et pågangsmot vi andre bare kan drømme om. Det ble til nye jenteturer til Zanzibar på meg i 2022 og 2025, og jeg kjenner meg fortsatt ikke ferdig.
Da muligheten til å starte opp en nettbutikk med varer fra Zanzibility kom, ble det full klaff med Tove Arntzen, som jeg også har blitt kjent med på disse turene gjennom dette kvinnefellesskapet. Å få muligheten til å drive en norsk nettbutikk som bidrar så mye og er så viktig for kvinnene jeg har møtt på Zanzibar, føles både riktig og ikke minst gøy. Sammen med Tove, Lene og damene på Zanzibar, har vi nemlig også fått utviklet helt nye produkter som sølvsmykker med perlemor og edelstener fra Tanzania, kule omslagsskjørt med to forskjellige sider og en helt ny veske-design. Søstersolidaritet på sitt beste.
Tove Arntzen (60)
I januar 2005 ble jeg operert for brystkreft med seks påfølgende cellegift kurer og 25 strålinger. Jeg har ikke klart å være i full jobb etter det.
Jeg fikk senskader som lymfødem og fatigue etter kreftbehandlingen. Jeg fjernet også livmor, livmorhals og eggstokker på grunn av mange og plagsomme cyster.
I 2023 fjernet jeg også brystimplantatet fordi det kapslet seg inn, og det «friske» brystet fordi det stadig oppsto nye kuler. Så nå er jeg helt «flat», og lever godt med det.
I 2014 ble jeg erklært ufør mot min vilje.
Jeg måtte lære meg at nå var jobben min å holde meg så frisk og oppegående som mulig, og at det å hvile faktisk var å gjøre noe.
I disse årene har jeg reist mye til varmere strøk fordi det har gjort helsen mye bedre. Så oppdaget jeg Lene på Facebook og kom i kontakt med henne der. Hun hadde vært gjennom mye av det samme som meg, og når det gjaldt varmere strøk, siklet jeg bokstavelig talt over jenteturene hennes til Zanzibar.
Så i 2021 ble jeg endelig med Zanzibility til Zanzibar for første gang. Etter det har det blitt hele tre jenteturer dit, og en tur alene nå i 2025, der jeg hadde møter med Lene og damene som produserer for butikken der.
Under Taraweekend på Geilo var jeg med og hjalp Lene og Zanzibility med å selge kaftaner, kimonoer og smykker på standen deres der, og det var der denne ideen om å starte ny nettbutikk i Norge startet.
Jeg har jo vært en ivrig kjøper av kaftaner, kjoler og smykker fra Zanzibility selv, og har møtt mange av disse kvinnene på jenteturene til Zanzibar. Der har jeg virkelig sett hvor stort behov det er for at kvinner har arbeid med egen inntekt.
Det har vært sterkt å se hvor mye det betyr å tjene sine egne penger. I Norge tar vi jo gjerne dette for gitt. Selvstendigheten og stoltheten til kvinnene jeg har møtt på Zanzibar, er enorm. Den har inspirert meg veldig.
Jeg er jo ufør og trenger mye hvile, så det er ikke snakk om en diger nettbutikk og full tidsjobb akkurat. Vi starter med noen få, nye produkter vi har fått være med å utvikle, og satser på kun to små og eksklusive kolleksjoner i året. En til høst og vinter som nå, og en til våren og sommeren. Det må ikke alltid være så stort for å gjøre en stor forskjell
