Soraya Lane: – Feelgood-bøker er en deilig flukt fra virkeligheten

Det er langt fra New Zealand til Norge, men Soraya føler seg veldig hjemme her til lands.

– Naturen i Norge ligner på New Zealand, og menneskene her er snille og imøtekommende, forteller hun etter feelgood boktreff med Tara og Kagge forlag på hotell Bristol i Oslo.

Salen var fullstappet av forventningsfulle lesere da Soraya Lane og de andre forfatterne entret scenen.

– Vi hadde en utrolig flott opplevelse med mange fremmøtte gjester i en så vakker sal på Bristol. En nydelig lysekrone lyste opp, og hele arrangementet ble så vellykket. Jeg bare visste det den samme morgenen at det ville bli en helt spesiell dag. Det fikk jeg bekreftet da jeg så bordet foran scenen med mennesker som smilte varmt og viste genuin interesse. Hele rommet var fylt av vidunderlige kvinner, også med alle de andre forfatterne som signerte bøker. Det var en helt spesiell kveld hvor jeg følte meg så heldig å få møte og kommunisere med norske kvinner.

Soraya blir ekstra rørt av å høre at Taras medarbeider var en av dem som satt ved bordet foran scenen.

Hovedideen med «De tapte døtre», fortell!
– Ideen kom under pandemien med streng lock down. Ville vi noensinne kunne reise igjen? tenkte jeg. Jeg ønsket å skape en bokserie for alle som satt mye hjemme og sikkert følte på det samme som meg. Feelgood-fiksjon er viktig i en tid med mye tristhet. Jeg kunne formidle følelser og håp, og skrive om karakterer som forelsker seg og reiser ut i verden. I dag er det så mye sinne og hat i verden, så vi trenger å løfte oss ut av det og lese om mennesker som får oss til å drømme.

Hvilken bok i serien var mest spennende å skrive?
– Det er vanskelig å svare på, for når jeg gjør research til en ny bok, er alle karakterene interessante. Bok nummer 7 blir fra Bergen, og akkurat nå er den boken aller mest fascinerende. Bok 7 blir publisert på engelsk i oktober 2025 og september 2026 på norsk. Norge er et land som alltid har fascinert meg, men jeg trodde ikke at jeg skulle få sjansen til å reise hit så raskt. For ett år siden var jeg i London og møtte min norske redaktør. Det var en utfordring å finne et nytt land. Kanskje det skulle bli Norge? Jeg så for meg karakterer på en båt, og med romantikk, jeg skapte et veldig fint indre bilde. Så nå har jeg vært i både Oslo og Bergen, og har sett med egne øyne hvordan sjøen jeg forestilte meg, faktisk ser ut.

Har du vært i alle landene du skriver om?
– Da jeg startet på serien var det pandemi, og jeg kunne ikke reise. Men jeg gjorde grundig research på alle stedene, og det sto på ønskelisten å reise til alle landene. Nå har jeg vært i både Frankrike og Italia. Alle bøkene mine er oversatt og publisert i de landene jeg skriver om, bortsett fra Cuba.

Hva kan du fortelle om døtrene du skriver om?
– Alle karakterene skal være så ulike som mulig, de er forskjellige kvinner som hadde en bestemor som de forholder seg til via en bok de har funnet i en eske i huset hvor hun bodde. Bøkene kan leses individuelt, man trenger ingen riktig rekkefølge. Felles for dem er at de er sterke kvinner, men de har alle sine særegne trekk med sine feil og tragedier i livet, som blir vendepunkt i deres liv. Og de ville reise for å oppdage familiehemmelighetene. Bestemødrene var også sterke karakterer, og de forteller hvor vanskelig det var å være kvinne i sin tid. Som i Paris’ moteverden, der det var umulig for en kvinne å lansere kolleksjoner under sitt eget navn, hun måtte stå bak en mann. Det var vanskelig å drive egen business for kvinner, de kunne ikke ha egen bankkonto, kvinner var derfor avhengig av en mann eller far. Dette er ikke så lenge siden, det skjedde på 1940–50-tallet.

Finnes det en rød tråd i dine bøker?
– Familiehemmeligheter, forelskelser og reiser til vakre land for å oppdage de gamle hemmeligheteneog et ønske om å finne ut av familiehistoriene. Dette er temaer som alltid har fascinert meg.

Hvor blir du inspirert og skriver manusene?
– Jeg bor på en liten gård ved Christchurch på Sørøya i New Zealand. Der har vi hunder og fire hester, og er omringet av vakker natur med trær og dyr. Når det gjelder skrivingen er jeg strukturert og ser på det skapende som en jobb.

Når barna mine går til skolen i 8-tiden, lager jeg meg kaffe og setter meg til ved pc-en, og svarer på e-post fra mine redaktører på den andre siden av kloden før jeg begynner på bokmanusene. Jeg skriver alltid 2000 ord per dag, vanligvis skriver jeg mest før lunsj. Så tar jeg med hundene på tur, og skriver etter lunsj, til rundt klokken 14.

Hadde vi ikke hatt barn, ville jeg nok ha jobbet senere på dagen, men med familie er det lettere å få unna skrivingen tidlig. Jeg følger barna til sportsaktiviteter etter skolen, og er ikke like uthvilt til å skrive etter det.

Har du et favorittrom hvor du skriver?
– Jeg er så heldig å ha mitt eget kontor hvor jeg kan ha alle mine bøker og pc-en. Blir jeg rastløs kan jeg også sitte ved kjøkkenbordet.

Hvordan kommer du i kontakt med kreativiteten?
– Det skjer når barna går ut av huset om morgenen, – da føler jeg for å starte skrivingen. Siden jeg er ganske disiplinert, setter jeg meg til for å rekke over antall ord. Så lenge jeg har nok kaffe og et stille hus, går skrivingen av seg selv. Trenger jeg mer energi, lager jeg meg enda mer kaffe eller te, og tar meg litt sjokolade.

Hva skrev du på før denne serien?
– Jeg skrev romaner om 2. verdenskrig, rundt 15 bøker. Jeg har alltid vært fascinert av den epoken og sterke kvinneskikkelser, de har hovedrollene i bøkene. Serien «De tapte døtre» handler også om kvinner, men stemningen rundt er langt lettere og med mer glede enn fra krigens dager

Hvor mange bøker planlegger du med «De tapte døtre»?
– Jeg har bestemt meg for 8 bøker totalt, og selv om det er trist å si farvel til karakterene, føler jeg at tiden er inne. Karakterene finner ut av hemmelighetene og det blir en naturlig avrunding. Jeg har ikke lyst til å risikere å bli lei av serien og karakterene – jeg liker å kunne overraske leserne mine.

Har du en visjon for skrivingen?
– Vi lever i en underlig tid med hat og triste følelser. Med bøker som bidrar med følelser og dybde håper jeg å bidra til at leserne føler seg mer vel.

Noen ord til Taras lesere?
– Jeg er virkelig takknemlig for at så mange bokhandlere støtter mine bøker, og at så mange norske lesere har forelsket seg i bøkene mine. Jeg føler meg privilegert som kan skrive og komme til Norge og møte så mange av dere som er leserne mine, avslutter Soraya Lane.