May Lis Ruus er en av de mest bestselgende forfatterne i landet: – Også jeg liker å bli overrasket!

May Lis bor svært så landlig til nær hjembyen sin, en liten halvtime utenfor Bergen sentrum. At hun er en av de mest bestselgende forfatterne i landet, er ikke så godt kjent, for seriebokforfattere reiser vanligvis ikke rundt på lanseringsturneer. Forsiktig løfter hun opp en av sine tre katter, og stryker den over ryggen.

Plottene må vente

Vi sitter i stuen hennes, der sibirkatten Lucy regjerer. Før May Lis begynte å skrive, var hun grafisk designer i en årrekke.

Denne grafiker bakgrunnen: – Hva gjør den med skrivingen din?
– Som grafiker er jeg vant til å tenke i bilder, og det er derfor jeg skriver svært filmatisk.

Lager du hele plottet på forhånd?
– Åh, nei. Det kan jeg jo ikke! For da får jeg ingen overraskelser underveis. Også jeg liker å bli overrasket! Nylig hadde jeg skrevet en hel førstebok ferdig, men så kom jeg på at jeg måtte ha med et kapittel som ville gi en rød tråd gjennom hele serien. Jeg skrev det inn, noe som viste seg å funke fint. Så det har hendt at jeg har startet en dag med en plan for hva jeg skal skrive om, men så har jeg endt opp med noe helt annet. Og heldigvis så er det jo stort sett bare opp til meg om planen følges, smiler forfatteren.

Du er kjent for serier med sterke kvinnelige hovedpersoner. Hva var det som gjorde at du startet med å skrive?
– Vel. Ruus-navnet kommer egentlig fra Nederland. En enkeltperson kom til Bergen i ca. år 1500. Han giftet seg med en bergensdame, de fikk en datter, og disse kvinnene ble anklaget for trolldom. Så det begynte med at jeg kunne tenke meg å skrive min egen familiesaga, men der jeg var i livet da, så hadde jeg ikke tid. En del år senere lånte jeg noen serieromaner av svigermoren min, og da løsnet det. Jeg visste jeg ville skrive historiske romanserier.

«Nattmannens datter»

Romanene hun skriver, har gjerne bakgrunn fra bergensområdet, fordi hun er veldig glad i byen sin og lokalhistorien.

Din første serie, «Nattmannens datter», har handling fra Manufakturhuset i Bergen sentrum på begynnelsen av 1700-tallet?
– Ja, nikker historiefortelleren megetsigende. Omtrent 300 år senere bodde May Lis og mannen hennes i et gammelt trehus fra 1703 et lite steinkast fra Manufakturhuset. En dag var hun så heldig å få se steinbygningen også fra innsiden, takket være en snill vaktmester som viste henne rundt.

– For å kunne formidle det jeg ser for meg, så er det en stor fordel å ha fått vært fysisk inne i et rom som jeg omtaler, forklarer May Lis.

I dag er bygget gjort om til kontorer, men selve bygningen er fra 1646. Der bodde unge foreldreløse jenter og gutter for å lære seg et yrke. Som forfatter er det viktig å la seg inspirere av historiske detaljer, som gir en inngangsport til hvordan det kan ha vært å leve i ulike tidsepoker.

– Du syns det er et stort ansvar å drive med historieformidling?

– Ja. Historie er mer enn kongerekker, unioner og kriger. Hvordan samfunnsforholdene var for noen hundre år siden, er viktig å kjenne til – både fordi en kan lære noe av historien og fordi det gir leserne mulighet til å leve seg inn i hvordan det kan ha vært å leve i andre tidsepoker. Jeg skildrer vanlige menneskers hverdagsliv og skjebner, plasserer dem i ulike miljøer gjerne med historiske baktepper, og gjør mye research på detaljnivå.

Millionsalg

Kioskvelteren «Nattmannens datter» solgte i over en million eksemplarer.

Hvordan føles det når så mange kjøper og leser bøkene dine?
– Det er klart at det er utrolig stort. Når man utgir noe, ønsker man jo å bli lest. Å være forfatter kan til tider være en jobb der en i lange perioder ikke møter så mange mennesker. Derfor er det fint å ha kontakt med lesere på sosiale medier. Gode tilbakemeldinger betyr kjempemye! For meg er det viktig at leserne sitter igjen med en følelse av at de har blitt kjent med personene som er skildret i bøkene. Mye av hensikten min med å skrive er jo nettopp det at folk skal «sitte igjen med noe», noe varig som de bærer med seg videre, svarer May Lis.

Og da «Nattmannens datter» kom på polsk, fikk du deg minst to overraskelser?
– Ja, den første og største var naturligvis at boken ble gitt ut i Polen! At de var interessert i norsk historie var svært gledelig. Den andre var at illustratøren neppe hadde vært i Norge, så på noen av de polske forsidene ser det ut som om handlingen er lagt til de sveitsiske alper! Men heldigvis handler jo mye av boklesing om at en danner seg indre bilder, så det var bare morsomt å se den tolkningen av norsk natur, humrer hun.

1537 – et viktig år i norsk historie

Idet vi skal til å ta bilder, finner May Lis frem noen av bøkene hun har skrevet.

Hvordan har det seg at alle seriebøker har «malerier» som forsideillustrasjoner?
– Vel. Der er jo dårlig med fotografier fra 1500-tallet og oppover. Men nå tar vi ofte referansebilder, som en illustratør går videre med og lager «maleri» av. For eksempel har denne boken et maleri av skuespiller Gard Frostad Knudstad, sier May Lis. Hjemmet til May Lis har en rekke små historiske skatter, som for eksempel gamle glasskår og krittpiper som ble funnet i et hjørne i kjelleren i det gamle trehuset i Bergen sentrum.

–Men noen arkeologiske gjenstander har du vel ikke?
– Nei, det kan du være sikker på, svarer May Lis.

– En del er ikke klar over at alle gjenstander fra før 1537 er automatisk fredet og er statens eiendom. Så, nei, svarer den arkeologi-interesserte forfatteren. Årstallet 1537 var et avgjørende år i norsk historie. Da ble Norge offisielt reformet og protestantismen innført. Året markerer også skillet mellom middelalderen og nyere tid.

Misunnelse?

Måten du skriver på, med korte setninger som er lette å lese, gjør at leseren ikke trenger å anstrenge seg for å forstå det du vil fortelle. Hvordan jobber du med teksten for å få den så «enkel»?
– Akkurat det er mye takket være forlaget Cappelen Damm. De gjør en god jobb med manusene, og hjelper til med finishen, poengterer May Lis.

Noen er gjerne misunnelig på at du produserer så mye som 6–8 bøker i året. Og en del hevder at «serie- litteratur» ikke har så høy kunstnerisk verdi. Med det mener de noe sånt som at den litterære kvaliteten i bøkene er folkelig. Har du en kommentar til de som hevder dette?
– For å si det kort: Også jeg skriver for å underholde, og jeg vet at flesteparten av leserne mine er fornøyde både med innholdet og skrivestilen min. Svært mange av de som avfeier oss som «seriebokforfattere», har ikke lest en eneste bok i sjangeren. Så les!

Og hva blir ditt neste bokprosjekt?
– Jeg har flere baller i luften, og de pleier å lande i tur og orden. Så følg med, avslutter May Lis Ruus, en av Norges mestselgende forfattere.