Åsas populære feelgood-serie: – Livet i kolonihagen – på godt og vondt
Små, søte hytter, hager med vakre blomster og egendyrkede grønnsaker – i denne idyllen utfolder livet seg. – En kolonihage er et samfunn i miniatyr. Vi kommer nærmere hverandre, lærer hverandre å kjenne – intriger og relasjoner får virkelig grobunn, sier den populære svenske feelgoodforfatteren Åsa Liabäck, som selv kjøpte seg «en liten stuga» da hun ble skilt.
– Da jeg begynte å skrive på denne bokserien, hadde jeg en kolonihytte i Ådala kolonihage i Linköping. Et fantastisk miljø med alle de små, søte hyttene og de vakre hagene. Jeg elsket den plassen. Da jeg hadde svangerskapspermisjon med mitt første barn, ble forandringen stor. Jeg var vant til å ha mange mennesker rundt meg i jobben min i barne- og ungdomspsykiatrien. I min nye tilværelse våknet kreativiteten i meg. Jeg bestemte meg for å lære meg å skrive en bok, og den første scenen som kom til meg, var veldig nær det som senere skulle vise seg å bli hovedpersonen, Anna, i boken min. Hun gikk formelig gjennom mitt eget kolonihageområde. Tenk at det var starten på hva som skulle vise seg å bli fire bøker og starten på min forfatterkarriere. Utrolig!
Den populære, svenske forfatteren Åsa Liabäck elsker kolonihagelivet, noe som inspirerte henne til å skrive den populære feelgoodserien.
Annas liv i kolonihagen – representerer det en form for jakten på et bedre liv?
– Jeg merket meg noe interessant da jeg startet mitt eget hytteliv. Alle jeg snakket med i kolonihagen, hadde kjøpt seg en hytte der i en spesiell periode i livet. Etter en skilsmisse, akkurat blitt pensjonert og litt famlede i livet etter en ny retning, eller etter tapet av en livsledsager. Selv var jeg også på et sted i livet da jeg virkelig trengte å endre kurs.
Alle historiene fra kolonihagen forteller om at dette er et samfunn i miniatyr. Det er også et sted der man kommer mye nærere hverandre enn andre steder. Man ser mer til naboene, lærer hverandre raskere å kjenne, men det er også flere muligheter til å irritere seg over hverandre. Intriger og relasjoner får virkelig grobunn. Det er en perfekt scene for en feelgoodroman – ganske enkelt!
Kan du si noe om Anna og hennes liv, hva er drømmen hennes?
Anna kjempet altfor lenge i en dårlig relasjon, og når Ådala-serien begynner, har hun akkurat kommet ut av denne relasjonen, men er fortsatt ganske preget. I serien får vi følge kampen hennes for et liv som hun drømmer om. Dels har hun en lengsel etter kjærlighet og familieliv. En lengsel etter å finne tilbake gleden. Det handler om en far hun aldri har møtt og prøver å finne. I kolonihagen møter hun et fantastisk fellesskap og får venner hun aldri trodde hun skulle møte. Det viser seg å bli veldig viktig for henne når hun skal finne sin vei videre.
Hva er din egen gnist?
– Jeg vil skape historier å hvile i, kanskje lære noe nytt og føle noe for. I hver bok jeg skriver, velger jeg ut et antall menneskelige dilemmaer som jeg vil utdype. Jeg plasserer disse hos hver sin karakter. Det er så givende og spennende å utforske de ulike dilemmaene gjennom karakterenes øyne. Forfatterskapet beriker meg virkelig, og gir meg opplevelser jeg aldri ellers ville opplevd.
Den siste boken din dediserer du til familien din, takker dem for latteren og for at de fikk deg til å nyte julen igjen. Har julen vært en vanskelig tid for deg?
– Jeg syntes lenge at julen var en tung og vanskelig høytid. Noe av grunnen handlet om at jeg mistet moren min som ung voksen. Hun var den som sto for julen for min del, så etter det ble julen fylt med sorg og et tydelig tegn på hva som manglet i livet mitt. Det var først da jeg fikk min egen familie at den vonde følelsen sakte bleknet. Nå liker jeg julen igjen. Denne høytiden betyr så mye at denne boken, «Mens snøen faller over kolonihagen», til og med ble en julebok. Men den er jo en bok om mer enn julekos. Jeg vil belyse dobbeltheten i høytiden, det kan være både tungt og fint på samme tid. Det tror jeg mange kjenner seg igjen i.
Hvem er dine favorittforfattere?
– Jeg er veldig fascinert av flere feelgoodforfattere, og leser nok fortsatt mest svenske forfattere. Litt merkelig, men det blir kanskje slik når man vil lese bøkene til mange fine kollegaer. Karin Jansson, Christoffer Holst og Marie-Louise Marc er noen eksempler. Så har jeg totalt forelsket meg i Strindberg-serien, en krimserie skrevet av Kristina Ohlsson.
Er du klar for en ny bok om livet i kolonihagen?
Den fjerde og siste boken om livet i kolonihagen, «Som en vind gjennom kolonihagen», kommer ut allerede i februar. Jeg håper at alle menneskene som lever livet i de små, søte hyttene, vil sjarmere mange norske lesere.
