Hanne har funnet frem til metoder som gjør det mulig å snu aldringsprosessen

Er det mulig å bli biologisk yngre mens vi faktisk blir eldre? Det er et interessant spørsmål. Biokjemiker Hanne S. Finstad har testet ut den nyeste forskningen om aldring på sin egen kropp.

I ett år prøvde hun ulike metoder, og testene beviser at hennes biologiske alder ble redusert med fem år.

De metodene har hun skrevet om i sin nye bok «Yngre. Den nye vitenskapen om aldring og hvordan du kan motvirke den», utgitt på Kagge Forlag.

– Vær oftere sulten! Det sier Hanne S. Finstad når hun må velge ett grep som kan starte antialdringsprosessen. Men å begrense matinntaket til et bestemt tidsrom på døgnet, er bare starten på den miksen av råd hun selv har prøvd ut.

Hennes foryngelsesreise startet da hun var 59 år (2022) og ville redusere risikoen for alvorlig sykdom og lidelsene som kan dukke opp når man blir eldre. Finstad gikk grundig til verks og gjennomførte sitt prosjekt.

Hun testet sin biologiske alder med sju ulike tester før hun begynte, og tok nye tester ett år senere.

Resultatene overrasket, for testene viste at hun var blitt fem år yngre. Da hun startet forsøket, var hennes biologiske gjennomsnittsalder 55 år. Et år senere var den 51 år. Legger vi til året som gikk, ble hun altså 5 år yngre på et år. I februar 2022, en måned før jeg fylte 59 år, tok jeg et valg. Jeg ville teste ut noen av de nyeste livsstilsrådene og kosttilskuddene som ble foreslått mot aldring selv om de store humane studiene manglet.

Hvordan fikk hun det til?

Med blant annet mer søvn, flere grønnsaker, ro i sjelen, styrketrening og flere kosttilskudd. Men fortsatt med mulighet for å spise sjokolade og nyte litt vin. Og spise til bestemte tider.

– Om få år er sannsynligheten stor for at vi ikke lenger betrakter alderdom som noe helt uunngåelig, men heller som en sykdom. En sykdom som kan «motvirkes og bremses» gjennom hvordan vi lever, og hva vi inntar av mat og tilskudd. Selv har jeg testet ut noen av disse foryngende tiltakene. Det var ikke spesielt vanskelig, og jeg kjenner meg mer opplagt enn på lenge. Målinger av min biologiske alder bekrefter opplevelsen. Etter alt å dømme har jeg det siste året biologisk blitt yngre mens jeg kronologisk ble eldre, sier Hanne Finstad.

Hun er, som man forstår, lidenskapelig opptatt av trening, kosthold og alt annet som gir god helse. Interessen ble vekket da hun 19 år gammel jobbet på et rekreasjonssenter og så hvordan faste og råkost kunne gjøre syke mennesker friske. Det ledet henne inn på studier i ernæring og biokjemi og en doktorgrad i ernæringsforskning.

– I dag lever vi lenger enn tidligere generasjoner, men ofte med mange lidelser og sykdom. I fremtiden er det store sjanser for at vi kan leve lenger med god helse, sier Finstad.

Hvilke erfaringer fra ditt «Yngre»- prosjekt er de viktigste?

– Livsstilsendringer, spesielt det at jeg startet med tidsbegrenset spising. Det betyr å la det gå 12–15 timer uten mat, helst 15. Jeg kuttet ut frokost, ikke hver dag men som oftest 5 dager i uken, av og til 6. Var jeg på hotell, spiste jeg frokost, og når vi hadde nybakt brød hjemme. Et alternativ er å kutte ut sen middag i stedet for frokost, og gjøre sine valg ut fra individuelle erfaringer.

Mange forskere innen aldring mener dette gir effekt, og at sult styrker foryngelsesmekanismene i kroppen. Cellene gjør tiltak for å motvirke mangelen på næring, og det stimulerer anitaldringsbrytere på riktig måte. Mange vet at tidsbegrenset spising kan være gunstig for tarmen og tarmfloraen. Færre vet at det også er foryngende.

Dette passer riktignok ikke for gravide og unge i utvikling eller mennesker med spiseforstyrrelser.

Hva med småspising og mellommåltider?
– Det er ikke nødvendig. Kroppen er god til å regulere blodsukkeret og tære på fettet. Tidsbegrenset spising er et enkelt grep. Lengre faster er mer komplisert. Det krever planlegging. Det viktige budskapet i boken min er at det å bli eldre, trenger ikke bare gå en vei. Kroppen har en hukommelse på hvordan den var som yngre. Derfor kan vi sette flere prosesser i revers eller bremse det som gjør oss eldre. Det som vi lenge har tenkt på som sunt, er direkte foryngende. Det er en helt ny måte å tenke på.

Hva er et ideelt kosthold?

– Spis mest mulig mat fra planteriket, noe gjentatte rapporter bekrefter at bremser aldring. Jeg har ingen allergier og intoleranser, inntar flest vegetarmiddager og 1 kjøtt-middag per uke. Kostrådet om å trappe ned på inntak av rødt kjøtt får støtte fra aldringsforskningen. I dette kjøttet er det mer av aminosyrer som vrir antialdringsbryterne i feil retning. Til lunsj nyter jeg varierte og fargerike salater, gjerne med nøtter og bær, olivenolje, cottage cheese, tomater og avokado. Det er godt og mettende, og hjelper mot søtsug.

Foryngelsen du opplevde, hva går den ut på?

– DNA er likt i hele kroppen, men ulike celler tar i bruk ulike oppskrifter (gener) for å være en muskelcelle eller hjernecelle. For å vite hvilke oppskrifter de skal benytte, trenger de en bruksanvisning. Dette kalles epigenetikk, og disse bruksanvisningene blir slitt med årene. Akkurat som vi har klusset og rablet på en matoppskrift, så klarer ikke cellene våre å lese den like godt. Vi får celler og vev som gradvis fungerer dårligere, og så kommer sykdommene. Men det utrolige er at cellene har en hukommelse på hvordan de var i en yngre tilstand, og vi kan aktivere den hukommelsen. Og det er akkurat det jeg har gjort. Epigenetikken min ble forynget, og da har jeg mindre risiko for sykdom.

Hvordan føler du deg med livsstilsendringene?

– Jeg har fått mer energi og overskudd samt bedre hukommelse og lavere hvilepuls, selv om jeg ikke har trent mer enn før. Kanskje heller mindre fordi skrivingen tok mye tid. Det ble med fire korte økter per uke. Nå trener jeg fire til fem ganger per uke igjen, og øktene er opp mot en time.

Hva med tilskudd?

– Jeg tar D-vitaminer – alle bør sjekke D-vitaminnivået med en vanlig blodprøve. Jeg anbefaler alle å ta blodprøvepanel en gang i året, hos fastlegen. Jeg har min doktorgrad på omega-3-fettsyrer, og jeg råder også alle å innta tran, spise fet fisk eller ta kapsler.

Hva er best?

Det blir hipp som happ. Jeg bruker kapsler, mest fordi min mann ikke spiser sjømat, så jeg spiser fisk kun på restaurant, aldri hjemme. Ved å spise fisk, kontra kapsler, får man også i seg proteiner og mineraler.

Hvor får man tak i gode omega-3-kapsler?

– De kan kjøpes på apotek. Jeg har gått over til å abonnere på kapsler fra Zooca, et norsk selskap i Tromsø som har solid forskning på produktet sitt. Jeg har fulgt dem lenge og har tro på deres kunnskap.

Hva med fysisk trening?

– Jeg har alltid trent, noe som sikkert var grunnen til at jeg i snitt lå lavere enn min kronologiske alder da jeg startet prosjektet. Det er viktig å få frem for kvinner at det holder ikke bare å gå på tur, man må løfte vekter! Man kan få kondisjon i sine hverdagsaktiviteter, men mange glemmer å vedlikeholde muskelmassen og forebygge aldersrelaterte plager og fall. Få råd av en personlig trener i begynnelsen, så du velger riktige øvelser. Du kan også få hjelp av en fysioterapeut. Start rolig og forsiktig, begynn ut fra det nivået du er på. Er du ikke vant til å trene? Meld deg på noe fast så du trener sammen med andre.

Bør man være flere sammen for å gjennomføre trening over tid?

– Det kan være lurt. Med partner eller venninner kan man gå sammen for å få råd av en personlig trener, det blir også billigere. Det er motiverende å utfordre hverandre litt. Forrige fredag trente jeg styrke sammen med venninner, vi hjalp hverandre, og vi skravlet mellom hver øvelse og ble ikke så andpustne. Vi gikk på et treningssenter, og det var få folk på en fredag kveld. Totalt sett skapte vi hyggelige rammer og noe sosialt. Det ga positive følelser, og man kjenner seg flink.

Faste tider, er det viktig for treningen?

– Da har man en plan. Men dagsformen varierer, så husk at litt trening betyr uendelig mye mer enn ingenting. Kjenner man seg ikke helt vel, så gå en rolig tur, ikke tren så hardt, det er helt ok, men gjør likevel litt. Jeg lytter alltid til kroppen min. Brygger jeg på forkjølelse, tar jeg det rolig, mens andre dager hvor jeg kjenner meg mye sprekere, tar jeg mer i. Uansett, kjenn deg stolt av den treningen du får til, lite eller mye.

Er det noe man bør unngå?

– Ja, helst sukker og alkohol. Vestlig kosthold inneholder mye sukker, og det kan finnes gjemt i matvarer. Unngå for høyt blodsukker, for sukkeret fremmer aldringen. Sukkeret binder seg til og ødelegger proteiner i kroppen og gjør dem mindre effektive. Reduser søtsaker i tide og utide,
innta heller noe søtt etter måltider. Spis mer grønnsaker som ikke gir blodsukkerstigning. Jeg har vært glad i søtt, og det tok meg to år å endre denne vanen, så jeg vet selv hvor vanskelig det kan være. Mitt råd er å ta en endring av gangen. Fakta rundt sukker er at det virker avhengighetsskapende, og kan være genetisk betinget. Følg opp med å måle ditt langtidsblodsukker, har du 39 eller høyere, vær obs. Da min måling viste høye verdier, forsto jeg at jeg måtte ta tak i kostholdet mitt. Med en gang man får diabetes, øker risikoen for andre sykdommer. Flere studier tyder på at metformin bremser aldring, med en effekt som ligner
tidsbegrenset spising. I USA forskes det mye på det. Jeg tok 500 mg metformin til middag hver kveld for å få ned langtidsblodsukkeret. Diabetikere tar tabletter 3 ganger om dagen. I Norge må man ha resept på metformin, men ikke i alle land, som Hellas. De fleste kan ta metformin, for det gir sjelden bivirkninger. Angående alkohol, må jeg innrømme at jeg er glad i et glass rødvin, men jeg stopper som oftest der. For når vi bryter ned alkohol, tappes kroppen for NAD+, som er involvert i 500 biokjemiske reaksjoner, som er viktige for å vedlikeholde epigenetikken vår. Sent inntak av alkohol går også utover søvnkvaliteten, som er betydningsfull for å holde seg frisk. Tipset blir å drikke moderat og ha vann som tørstedrikk. Når jeg nyter et godt glass rødvin, gjør jeg det rolig, jeg koser meg, er til stede og kjenner etter.

Hva med tilskudd?

– Det finnes mye på markedet, og i tillegg til vitamin D og omega-3 har jeg brukt to tilskudd som er mer eksperimentelle. Flere studier viser at de påvirker prosesser som er foryngende. Det ene er en form for vitamin B3. Det kalles NMN (nikotinamid-mononukleotid), og jeg har tatt ca. 800 mg per dag. Det er en 50–100 ganger høyere dose enn det vi får i oss gjennom mat. NMN blir omdannet til NAD+ i kroppen, og det er noe vi får mindre av etter hvert som vi blir eldre. Men tilskuddet er foreløpig ikke grundig utprøvd på mennesker, og man bør gjøre egne vurderinger før man begynner å ta det. Jeg skriver detaljert om dette i boken.

Det andre litt mer spesielle tilskuddet jeg har tatt, er resveratrol som finnes i druer og mange andre matvarer. Det påvirker også antialdringsbryterne på en bra måte. Jeg tar disse to i pulverform, på fastende mage sammen med 1 skje yoghurt. Man får en energiboost, så det er ikke lurt å ta dem om kvelden, da får man ikke sove. Begge tilskuddene selges i nettbutikker. Akkurat nå pågår det en intens jakt etter målrettede stoffer som kan virke foryngende og reversere aldring, spesielt i USA og England forskes det aktivt. Jeg tror det vil komme mange nye produkter i løpet av de neste 10 årene.

Hvordan målte du deg underveis i ditt selvstudium?

– Mitt prosjekt gikk på indre helse og livskvalitet. Jeg brukte klokker som viser risiko for sykdom og død, de er ikke kalibrert etter rynker og grå hår. Da jeg ble yngre ifølge disse klokkene, gikk min risiko for å få aldersrelaterte sykdommer ned. Til sammen har jeg brukt 7 ulike klokker. Den enkleste var treningsklokken, hvor min fitnessalder lå på stedet hvil i tre år, som betyr bremset aldring. En annen klokke var basert på blodprøver, D-vitamin og immunforsvar, den hadde jeg kjøpt i USA, og viste at jeg ble fire år yngre på 1 år. En klokke målte telomerer, som er lengden på kromosomene som blir kortere når man eldes, og mine kromosomer ble lengre igjen, faktisk 11 år yngre. Jeg la ikke for stor vekt på det, for denne klokken er ganske usikker, mer at det viste tendens i samme retning. Men jeg har også brukt fire ulike epigenetiske klokker, og de har jeg stor tillit til. I snitt viste tre av disse klokkene at jeg hadde blitt 5 år yngre biologisk, som betyr at bruksanvisningen på DNA ble reparert. Den fjerde målte aldringshastighet, og den gikk også betydelig ned. Det har for eksempel sammenheng med lavere risiko for demens.

Har den enkeltes alder i utgangspunktet noe å si for hvilket opplegg man velger?

– Det er aldri for sent å begynne. Du kan påvirke din egen alder uansett når du starter. Jeg anbefaler riktignok ingen under 40 år å starte med de eksperimentelle tilskuddene. De kan vente til forskningen har kommet litt lenger. I mellomtiden kan de fokusere på livsstil. Jeg startet da jeg var 59 år, fordi jeg tenker at risikoen er lav og oppsiden er høy. Jeg nærmet meg 60 og følte at jeg ikke hadde tid til å vente.

Hva med emosjonelle tiltak, som å ha en hobby som gjør deg virkelig glad?

– Det er helt sikkert at langvarig stress og traumer fremskynder aldring, mens ro i sjelen fremmer ungdom. Yoga og mindfulness og å jobbe med sin mentale tilstand, er foryngende. Det å ha et sosialt felleskap er også veldig bra.

Hva er lykkefølelse for deg?

– Å våkne uthvilt og kunne gyve løs på dagens oppgaver i godt humør, være der for mann, barn, barnebarn og kollegaer, med å bidra og være del av et team. Jeg blir også veldig lykkelig når jeg underviser barn i Forskerfabrikken og de gjør fremgang. Familie er viktig, og jeg har et barnebarn, en gutt på 1 år – for en lykkefølelse det er å være sammen med ham. Den største motivasjonen for å holde meg i god form i 30–40 år til, er nettopp å kunne være der for dem, og bidra. Jeg er mest glad i gode hverdager, jeg setter virkelig pris på en hverdag som er trygg og fin. Så har jeg da også bevisst valgt et yrke som gir meg noe.

Mennesker er sammensatte, og består av det fysiske, mentale, følelser og det sjelelige. Er alle deler like viktige å stimulere?

– Jeg ser på meg selv som en ganske spirituell person. Det er viktig med ro i sjelen, få harmoni og balanse i livet. Jeg henter min balanse i samvær med hesten min, hvor jeg kobler vekk hverdagen og alle tankene og bare er til stede. Hvordan hver og en skal finne sin balanse, er avhengig av utgangspunktet.

Spør mange deg om personlige råd?

– Ja, og jeg har ofte kjent på et stort ansvar her. Derfor har jeg blitt med i et team som åpner en ny klinikk i Oslo. Foreløpig er vi i Forskningsparken, men snart flytter vi til sentrum. Der skal vi tilby personlig hjelp til å måle biologisk alder, gi råd om tilskudd, kosthold, trening og mye
annet. Jeg leder det faglige rådet, og vi har foreløpig to ansatte. Epivity Health er navnet! Det kombinerer epigenetikk med longevity.