"Vi vil gi herlig julestemning"

Unni Lindell lar krimmysteriene ligge når vi kommer til denne tiden av året. Hun medgir mer enn gjerne at julen for henne er den beste og mest stemningsfulle tiden på året.

– Derfor er jeg så opptatt av å skape ekstra gode minner og gode følelser knyttet til denne høytiden, sier forfatteren Unni Lindell, som i flere år har gitt ut julehefter sammen med Anne B. Ragde.

– Men i år har vi gått hvert til vårt. Vi har skrevet oss gjennom egne juler med juleheftene våre, nå var det på tide å gjøre noe nytt, sier den produktive forfatteren.

Sammen med Terese Moe Leiner er hun aktuell med boken «Hvit jul».

– Unni og jeg har kjent hverandre i 30 år. Jeg har vært så heldig å designe coverne til mange av krimbøkene hennes, opplyser Terese. Hun er grafisk designer, og har jobbet i forlagsbransjen i mange år.

– Unni er veldig visuell. Hun har bilder i hodet på det hun gjør, og jeg føler vi har mye til felles når vi har jobbet sammen, sier Terese.

– Ja, absolutt, innskyter Unni, og har satt utrolig pris på samarbeidet.

Nå har de gått et stort skritt videre med dette bokprosjektet.

Begge to elsker julen, og har et ekte engasjement og ikke minst glede av å gi noe videre. De kom fort frem til arbeidfordelingen. Terese har funnet illustrasjoner som Unni har laget tekst til.

– Jeg elsker alt det Terese finner frem av materiale jeg kan skrive til, sier Unni.

– Og jeg er så imponert over de fortellingene som Unni «tryller frem». Nesten magisk, sier Terese.

– Vi vil gi herlig julestemning

– Med «Hvit jul» vil vi gi julestemning og ikke minst juleminner. Denne aktive gaveboken har også plass til egne notater, og slik blir den personlig for hver eneste leser, sier Unni Lindell og Terese Moe Leiner.

Sammen har de skapt boken «Hvit jul». Den er blitt en aktiv og vakker gavebok til alle som har lyst til å gjøre julen enda mer minnerik enn den allerede er.

– Den skal brukes. Her kan man skrive inn ønskelister, og notere ned hva man gir bort. Det er utrolig greit å vite til neste jul, men også en fin måte å bli minnet på stemninger fra tidligere juler, sier bokskaperne.

– Selv har jeg i alle år ført lister i kladdebøker. Og da jeg leste boken «Mors gaver» av Cecilie Enger (utgitt i 2013), kjente jeg meg veldig igjen i morens lister, til og fra, hvem fikk hva og hvorfor. Det ligger så mye mer bak listene, og etterhvert har mine egne lister blitt som viktige minnebøker i mitt eget liv, sier Unni.

– Vi er begge opptatt av julens betydning i en familie, fortsetter Terese.

– Felles for oss begge er at vi har vokst opp under ganske nøkterne forhold. Julene fra oppveksten min har gitt meg minner med veldig fint samvær. Besteforeldrene mine kom på besøk. Bestemor var god til å spille piano, og spilte julesanger så godt som mulig på vårt ustemte, eldgamle piano. Bestefar satt alltid i gyngestolen og pattet på pipa, med spaserstokken lent inntil, minnes Terese, som har tatt med seg betydningen av den gode stemningen videre.

– Selv har jeg i alle år laget julekalendere til jentene mine. De har ikke vært kostbare, men veldig personlige. Jeg har hatt stor glede av å tenke på hva jeg skal gi de to døtrene mine, mest med innsats og ettertanke, og ikke et kostbart prosjekt, understreker Terese. Nå er døtrene 20 og 21, år og innser vel litt motvillig at tradisjonen er over.

– Sønnene mine er for lengst voksne. De har fått egne familier. Selv nyter jeg å bidra med minneverdig førjulsstemning til barnebarna mine, som adventskalendere. Jeg klarer ikke å la meg opprøre av alle disse som hevder at det er feil, sier Unni, og minnes egen barndomsjul:

– Jeg husker julene som magiske, selv om jeg vokste opp i en liten blokkleilighet, med storrøykende foreldre og dårlig råd. Julaften ble feiret der, med grandtante og farmor. I ettertid har jeg tenkt at vi hadde det litt stusslig, men jeg tenkte ikke slik da.

Noen ganger satt jeg i snøhaugen utenfor blokka om kvelden og kikket inn gjennom de opplyste vinduene og så andre familiers juletre.

Både Unni og Terese deler mer enn gjerne sine juleminner og jule-erfaringer i voksen alder. Begge har ektemenn som ikke er like opptatt av det estetiske som dem selv.

– Jan (les: Kjærstad, forfatteren) hadde med seg en nissesamling inn i forholdet vårt, som jeg har vært «flink» til å skyve litt bort, smiler Terese.

– Jeg er nok julesjefen, medgir Unni.

– Men Per Christian (red. anm. Garnæs) og jeg har vært gift i over 40 år, så vi har skapt våre egne, felles tradisjoner. Men én ting hadde han med inn, og det var vakker julepynt fra sitt barndomshjem. Pynten er over 100 år gammel. De gamle papirenglene pynter vi treet med hvert år, sier Unni Lindell.