© Tore Fjeld

"Jeg er mer utmattet etter en hard økt på romaskin enn jeg pleide å være etter en løpetur"

Da vonde knær gjorde det vanskelig å trene løping, fant Kristin Haraldsson (56) ut at roing på romaskin var en perfekt treningsform for henne. Det er skånsomt for knærne, i tillegg til at du trener både kondisjon og styrke på en gang.

3. september 2021 av Bjørnhild Fjeld

3-4 ganger i uken setter Kristin Haraldsson seg på en av romaskinene på Skullerud Sport Senter i Oslo og ror en god treningsøkt. 

– Det varierer veldig hva jeg trener. Jeg kan for eksempel ro korte intervaller på 1–2 minutter, eller faste distanser fra 500 meter og lenger. Tre ganger har jeg rodd halvmaraton, da var jeg ganske støl i baken etterpå, kan du si! 

Kristin har alltid likt å være fysisk aktiv, spesielt på langrennsski. Hun bor rett ved Østmarka og kan ofte spenne på seg skiene rett utenfor og gå milevis i fine løyper. 

Kristin Haraldsson

Alder: 56. 

Bor: I Oslo, rett ved Østmarka. 

Treningsform: Både langrenn og roing. 

Kristins anbefaling: Sliter du med knærne, begynn å ro! 

BLIR GLAD AV DET: Jo, Kristin blir uten tvil gladere etter etter en treningsøkt.

© Tore Fjeld

Men det er jo ikke vinter og skiføre hele året, og for noen år siden begynte barmarkstreningen å by på problemer for den aktive damen. Årsaken var skader i knærne.

– Problemet er at jeg hovner opp i knærne etter en løpetur. Det gir også smerter. Rådet jeg har fått er å finne andre aktiviteter enn løping. Når jeg ror, belaster jeg ikke knærne på samme måte. Bevegelsen gjør også at eventuelt vann i knærne dreneres vekk, sier hun.

De fleste treningssentre har romaskiner som kundene kan bruke, men Skullerud Sport Senter er ett av få steder som tilbyr gruppetimer i roing. Kristin synes dette er veldig motiverende, og gjør trening på romaskin vesentlig mindre ensformig.

RO RIKTIG: – For å få best mulig utbytte av treningen, må du ro riktig, sier Kristin, som er nøye med teknikken.

© Tore Fjeld

– Det er mange av de som er med på timene som holder et høyt nivå, det er inspirerende å se. Det at det er en instruktør som leder timene, og at vi er mange som ror sammen, gjør det også lettere å få trent, mener Kristin. 

I godt vær flyttes romaskinene ut, slik at man kan sitte og ro under åpen himmel. Ikke helt som å ro i en båt kanskje, men det begynner å ligne! 

De ivrigste roerne er medlemmer av Skullerud Sportsklubb, som er en roklubb for de som utelukkende ror på romaskin. Her kan man få eget treningsprogram og dele treningsresultater i en egen gruppe på Facebook. 

– Det arrangeres konkurranser som vi kan delta i. Det kan være på tid eller en spesiell distanse. Jeg pleier å delta på de lokale konkurransene på 2000 meter, 20 minutter, 30 minutter og halvmaraton. De beste roerne deltar også i NM og VM, forteller Kristin. 

For roing på romaskin er faktisk en egen idrett, der det arrangeres nasjonale og internasjonale konkurranser. Nå under pandemien har konkurransene vært digitale, men vanligvis reiser klubbens utøvere sammen dit VM arrangeres.

Kom i gang med roing

Er du helt nybegynner på roing? Her er et forslag til program du kan gjøre i starten: 

Oppvarming:
Ro rolig i 10 minutter for å forberede kroppen på trening. 

Intervaller:
Ro med høy intensitet i 1 minutt – deretter 1 minutt pause/rolig roing. Gjenta 10 ganger. Ta en lengre pause og gjør samme serie en gang til. 

Nedtrapping:
Bruk 5–10 minutter til å senke tempoet og få ned pulsen igjen.

ENKELT: Det er inspirerende å følge med på resultatene av treningsøkten.

© Tore Fjeld

Er du fortsatt ikke overbevist om at roing er noe for deg? Da kan du ta med i betraktningen at det er en veldig effektiv treningsform. Når du ror på en romaskin, bruker du cirka 80 prosent av musklene i kroppen, i tillegg til at du får høy puls og dermed bedrer kondisjonen. 

– Det er mye teknikk også, for å ha best mulig utbytte av treningen må du ro riktig. Det lønner seg å få litt enkel instruksjon før du setter i gang. Etter en økt med roing er jeg godt sliten i hele kroppen – jeg har brukt både bein, armer, rygg og mage. Jeg er mer utmattet etter en hard økt på romaskin enn jeg pleide å være etter en løpetur, forklarer Kristin.

AKTIVT ROMILJØ: På Skullerud Sport Senter i Oslo er det et aktivt romiljø. Her arrangeres det konkurranser og du får eget treningsprogram. Både Kristin og daglig leder Jorunn Foss løfter frem roing som en aktivitet som passer for alle.

© Tore Fjeld

For når du sitter på en romaskin bruker du beina minst like mye som armene – i og med at setet går frem og tilbake på en skinne. Det er ikke som når du ror en pram at du sitter stille på tofta. 

– Roing er veldig skånsomt for kroppen. Det skal godt gjøres å få skader. Hvis du ror veldig mye uten å ha trent deg opp først, kan du få litt vondt i ryggen. Men generelt er det en treningsform som passer alle, sier Jorunn Foss, som er daglig leder og roinstruktør ved treningssenteret. 

Hun sier at spesielt de som har ulike vondter i beina og derfor ikke kan løpe, eller som er overvektige, har godt utbytte av roing. Akkurat som i en båt får du mer fart på romaskinen hvis du har litt vekt å sparke fra med. Og har du lange bein er det også en fordel, hvis du er blant de som gjerne vil ro fort og langt. 

– Men er det ikke kjedelig? 

– Du må være glad i tall, og bli motivert av det som står i displayet, sier Jorunn.

Les også: Gågging: Kom i form uten å jogge

Trening for deg med vonde knær

Mange kvinner 40+ opplever å få vondt i knærne under løping, som følge av slitasjeskader, artrose eller medfødte feilstillinger. Spesielt ved løping på asfalt kan belastningen på knærne bli for tøff. Det finnes imidlertid mange alternativer til løping. Her er noen forslag, i tillegg til roing som er nevnt i hovedartikkelen:

  • Klassisk langrenn – skøyting gir større belastning på knærne 
  • Rulleski 
  • Sykling 
  • Gå i motbakker 
  • Styrketrening med øvelser som styrker muskulaturen rundt knærne

Du vil (garantert) også like

Kanskje er du også interessert i...