"Når jeg ror, belaster jeg ikke knærne på samme måte"

Men det er jo ikke vinter og skiføre hele året, og for noen år siden begynte barmarkstreningen å by på problemer for den aktive damen. Årsaken var skader i knærne.

– Problemet er at jeg hovner opp i knærne etter en løpetur. Det gir også smerter. Rådet jeg har fått er å finne andre aktiviteter enn løping. Når jeg ror, belaster jeg ikke knærne på samme måte. Bevegelsen gjør også at eventuelt vann i knærne dreneres vekk, sier hun.

De fleste treningssentre har romaskiner som kundene kan bruke, men Skullerud Sport Senter er ett av få steder som tilbyr gruppetimer i roing. Kristin synes dette er veldig motiverende, og gjør trening på romaskin vesentlig mindre ensformig.

– Det er mange av de som er med på timene som holder et høyt nivå, det er inspirerende å se. Det at det er en instruktør som leder timene, og at vi er mange som ror sammen, gjør det også lettere å få trent, mener Kristin. 

I godt vær flyttes romaskinene ut, slik at man kan sitte og ro under åpen himmel. Ikke helt som å ro i en båt kanskje, men det begynner å ligne! 

De ivrigste roerne er medlemmer av Skullerud Sportsklubb, som er en roklubb for de som utelukkende ror på romaskin. Her kan man få eget treningsprogram og dele treningsresultater i en egen gruppe på Facebook. 

– Det arrangeres konkurranser som vi kan delta i. Det kan være på tid eller en spesiell distanse. Jeg pleier å delta på de lokale konkurransene på 2000 meter, 20 minutter, 30 minutter og halvmaraton. De beste roerne deltar også i NM og VM, forteller Kristin. 

For roing på romaskin er faktisk en egen idrett, der det arrangeres nasjonale og internasjonale konkurranser. Nå under pandemien har konkurransene vært digitale, men vanligvis reiser klubbens utøvere sammen dit VM arrangeres.

Er du fortsatt ikke overbevist om at roing er noe for deg? Da kan du ta med i betraktningen at det er en veldig effektiv treningsform. Når du ror på en romaskin, bruker du cirka 80 prosent av musklene i kroppen, i tillegg til at du får høy puls og dermed bedrer kondisjonen. 

– Det er mye teknikk også, for å ha best mulig utbytte av treningen må du ro riktig. Det lønner seg å få litt enkel instruksjon før du setter i gang. Etter en økt med roing er jeg godt sliten i hele kroppen – jeg har brukt både bein, armer, rygg og mage. Jeg er mer utmattet etter en hard økt på romaskin enn jeg pleide å være etter en løpetur, forklarer Kristin.

For når du sitter på en romaskin bruker du beina minst like mye som armene – i og med at setet går frem og tilbake på en skinne. Det er ikke som når du ror en pram at du sitter stille på tofta. 

– Roing er veldig skånsomt for kroppen. Det skal godt gjøres å få skader. Hvis du ror veldig mye uten å ha trent deg opp først, kan du få litt vondt i ryggen. Men generelt er det en treningsform som passer alle, sier Jorunn Foss, som er daglig leder og roinstruktør ved treningssenteret. 

Hun sier at spesielt de som har ulike vondter i beina og derfor ikke kan løpe, eller som er overvektige, har godt utbytte av roing. Akkurat som i en båt får du mer fart på romaskinen hvis du har litt vekt å sparke fra med. Og har du lange bein er det også en fordel, hvis du er blant de som gjerne vil ro fort og langt. 

– Men er det ikke kjedelig? 

– Du må være glad i tall, og bli motivert av det som står i displayet, sier Jorunn.

Les også: Gågging: Kom i form uten å jogge