"Jeg føler meg 100 prosent bedre etter at jeg begynte å trene"

Multikunstner Björg Thorhallsdottir er en energibombe. Hun skaper nye bilder og prosjekter på løpende bånd. Ideene strømmer på kontinuerlig med motiver, bøker og kurs.

Men hvordan tenker hun om trening i sin hektiske livsstil?
– Det gikk tomt. Ikke i kroppen, men motivasjonen. For den formen for motivasjon med å alltid se bedre ut, varer sjelden. Den er som å fyre med glansbilder – det ser fint ut en liten stund, men gir verken varme eller kraft, forklarer Bjørg.

Så hva var det hun egentlig lengtet etter? Det tok tid å finne ut av det.
– Jeg hadde sett på «16 ukers helvete» lenge, med en slags blanding av frykt og fascinasjon. Men innerst inne visste jeg at det jeg savnet, var ikke et regime. Det var leken. Gleden. Den følelsen jeg hadde som barn når vi lekte «boksen går» i skumringen. Når vi brant bort skoene i «Brenna» og hjertet dunket av ren livs kraft. Når jeg løp i skogen bare for å kjenne den friske luften fylle lungene og la beina løpe fordi de ville, ikke fordi de måtte. Jeg savnet treningsgleden. Den ekte. Den som kommer innenfra!

Da Bjørg fikk en ordentlig plan og en person å trene sammen med, skjedde det noe.

– Et gammelt afrikansk ordtak sier: Vil du gå fort, gå alene. Vil du gå langt, gå sammen. Det var akkurat det vi gjorde. Vi gikk sammen. Og plutselig ble ikke reisen så tung. Samtidig kom det en liten krise. Du vet den dagen du ser deg selv i speilet og tenker: Hæ? Hvor ble det av mykheten? Hvorfor ser jeg plutselig blodårer og kjenner mer smerte i ryggen enn lyst til å danse?
Jeg sto ved et veiskille. Fortsette som før og ende opp i en kropp som ikke bærer meg dit jeg vil. Eller velge et annet liv. Et liv hvor jeg kan løpe i fjellet som 70-åring. Seile, padle, gå turer – være levende i hele kroppen. Jeg valgte det siste.

Hva tenkte du om utseendet underveis?
– Jeg valgte ikke å bli tynn eller veltrent – jeg valgte det bort fordi jeg heller vil leve. Jeg vil rett og slett ha et godt liv. Jeg vil ha overskudd. Jeg vil være snill med meg selv, og jeg vil ha det gøy. Trening handler ikke om å fikse kroppen. Det handler om å bruke kroppen. Til å leve, elske, le – og kjenne ungdomskilden i hjertet!

Hvem inspirerte deg?
– Trine Lise fikk meg i gang igjen. Hun ringte og sa at «16 ukers helvete» lurte på om jeg ville bli med. Jeg ble så glad – det var som om noen tente en gnist jeg hadde savnet lenge. For det er tungt å komme i gang når man har vært en litt bedagelig labrador som helst vil ligge på gulvteppet. Sakte, men sikkert begynte det å skje noe. Kroppen våknet, og det var som om et rådyr flyttet inn – mer sprett, mer liv. Når jeg tar på meg treningstøy og går ut i solskinnet nå, føler jeg meg som en ku på vårslipp: fri, leken og glad. Ja, til og med puppene spretter som om de også er med på festen. Det er rett og slett ren treningsglede!

Hva er de største utfordringene med å komme i gang med trening?
– Det handler ikke om kondis, tid eller motivasjon – det handler om identitet. For å få trening inn som en naturlig del av livet, må vi endre hvordan vi ser på oss selv. Det er en mental overgang fra «jeg er en som ikke trener» til «jeg er en som tar vare på kroppen min», eller enda mer konkret: «Jeg er en løper», «jeg er en som trener», «jeg er en som beveger meg fordi det gir meg glede». Den amerikanske forfatteren og vane- coachen James Clear, kjent for bestselgeren «Atomic Habits», skriver at ekte og varig atferdsendring skjer når man ikke bare prøver å endre handlingene sine, men selve identiteten bak dem. «The goal is not to run a marathon, the goal is to become a runner», sier han. Altså, målet er ikke bare å gjennomføre en trenings- økt – målet er å bli en som trener.

Forskning fra University College London viser at denne identitetsbaserte tilnærmingen til vaneendring gjør det langt lettere å opprettholde nye vaner over tid.

– Når du begynner å se på deg selv som en som trener, blir det plutselig naturlig å tenke at treningsøktene skal inn i kalenderen, at ferieplaner gjerne kan inkludere en fjelltur eller en løpetur før frokost – ikke som et pliktløp, men som en del av det livet du lever nå. Et liv som passer med hvem du er blitt.

Den største barrieren å overkomme når man skal begynne å trene, er ikke selve treningen – det er kontinuiteten. Å gjøre det regelmessig, igjen og igjen, til det har blitt en vane. Til det kjennes rart å ikke trene. Til kroppen din savner bevegelse på samme måte som du savner frisk luft etter en tung dag. For når treningen har fått feste i deg – da er den ikke lenger bare noe du gjør, den er en del av den du er.

Hva har du lært underveis?
– Trening gir så enormt mye: over skudd, selvrespekt, glede. Ironisk nok, det er når vi trenger det som mest – i tøffe, mørke perioder – at vi ofte slutter. Når vi har minst energi, dropper vi det som faktisk kunne gitt oss kraft. Derfor tror jeg det er lurt å starte i en periode hvor du har litt overskudd. Ikke for å prestere, men for å etablere vanen. Bygge et solid, trygt fundament. Få treningen til å bli en god venn, en du stoler på, en som er der når det stormer. For det vil storme. Livet gjør det. Og da er det så uvurderlig å ha den ene tingen som holder deg oppe. Jeg merker det selv når livet kaster bølger og jeg kjenner uro i kroppen – da trenger jeg å snøre på meg skoene, løpe inn i skogen, kjenne pusten, klarhet i hodet, og minne kroppen på at jeg fortsatt står støtt.

Hvordan legger du opp treningen i hverdagen?
– For meg starter treningsuken på søn dag. Da setter jeg meg ned og planlegger uken – akkurat som jeg legger inn møter, middager og andre avtaler, legger jeg også inn treningsøktene mine. Det tren ger ikke være avansert, og det må ikke være hardt – men jeg er opptatt av å bevege meg hver eneste dag. Det kan være så enkelt som å gå en tur, løpe en rolig runde, eller styrketrening på stuegulvet. Det viktigste er at kroppen får kjenne at den lever. Et av de beste triksene jeg har lært, er å gjøre trening til en del av det jeg allerede gjør. Mange av møtene mine tar jeg som gåturer – og hvis det passer, tar jeg telefonsamtaler mens jeg går ute. Det gir meg både bevegelse og dagslys. Nå har jeg rett og slett kjøpt meg en
liten revolusjon i hverdagen: en kontorvennlig tredemølle. Den er flat og passer under pulten – og den har gjort underverker! Når jeg setter meg ned for å svare på e poster i en time eller to, så oppdager jeg plutselig at jeg har gått fem kilometer. Uten å tenke over det! Det er helt genialt.

Hvor ofte trener du?
– Jeg prøver å få inn styrketrening minst tre ganger i uken, og løping omtrent like ofte. På søndagene sjekker jeg gruppetimer på treningssenteret og melder meg på det som passer inn i kalenderen. Hvis jeg skal møte en venn inne, spør jeg ofte: «Skal vi trene sammen i stedet for å bare ta en kaffe?» Det er både sosialt og energigivende, og det gjør det lettere å komme seg ut på dager hvor dørstokkmila føles lang. Jeg har også begynt å utfordre meg selv litt – kanskje prøve en ny sport jeg aldri har testet før, som klatring eller padling. Det skal være gøy! Jeg har oppdaget at det er utrolig mange venner jeg har som også trener, og plutselig føles det som jeg har en hel liten treningsklubb rundt meg.

Hva med jobbmøter utendørs?
– Det å legge opp møtene mine mens vi går og snakker, gjør faktisk at vi har enda bedre møtekvalitet. Når man går og snakker, fungerer hjernen bedre, jeg opplever å bli mer kreativ. Jeg får lett nye ideer og har like mye energi gjennom hele møtet i skog og mark. Når vi er på et møterom, kan jeg ofte holde ut, men det blir gjerne for tett og blodsukkeret går rett til værs med wienerbrød på bordet, så mot slutten av møtet har de raske karbohydratene gjort at blodsukkeret gikk rett ned igjen og jeg mistet konsentrasjonen.

Bruker du stadig mer tid på trening?
– Ja, fordi jeg får også mye tilbake som mer konsentrasjon og energi, som igjen gjør at jeg jobber mer effektivt. Selv etter bare en ekstra halvtime med trening får jeg det tilbake i form av arbeidskapasitet. Det å trene styrketrening med venninner er så utrolig hyggelig at jeg har fast avtale med min elskede nabo Agnes om å trene 30 minutter styrke hver eneste morgen. De aller fleste morgener går bort, men når vi vet at andre venter på oss, så gjør det at vi kommer oss ut døren, eller at vi ruller ut mattene og får det gjort. Når den halvtimen er ferdig, så føler jeg at jeg allerede har vunnet dagen! Vi trenger faktisk ikke å ta mer tid, det er bare å bytte ut med andre vaner.

Hva med de tunge dagene?
– De dagene jeg egentlig ikke har lyst, prøver jeg å gjøre bevegelse til noe hyggelig. Gå en tur med en podkast. Rulle på yogamatten. Ta en sang og danse på kjøkkenet. Det handler ikke om å presse kroppen, men om å bruke den. Gi den kjærlighet. Hver dag.

– Det jeg synes er så merkelig, er at de dagene jeg er så trøtt og det siste jeg har lyst til er å gå ut og begynne å trene, nettopp de dagene når jeg har en avtale med en venninne og vi trener sammen likevel, så har jeg så mye energi etterpå! Jeg går fra null energi til full energibrus. Hadde jeg lagt meg ned på sofaen, hadde jeg bare vært groggy resten av dagen.

Hvordan har du det fysisk og mentalt akkurat nå?
– Jeg føler meg 100 prosent bedre etter at jeg begynte å trene. Mange sier at jeg ser 10 år yngre ut, og det er faktisk sant. Jeg vet ikke om det er på grunn av all fornyelsen som skjer når man trener, at kroppen blir mer vital, at organene fungerer bedre når man får stresset ut og masse frisk oksygen inn. Hjertet blir sterkere når man bruker mer lungekapasitet, og giftstoffene forsvinner fra lunger og blodbaner. Med andre ord, jeg ser yngre ut og føler meg lykkeligere. Jeg vil aldri gå tilbake til ikke å trene, så minn meg på hva jeg har sagt hvis jeg glemmer det. Alle leger i Norge ville ha gitt trening – om de kunne – på blå resept, fordi det er så utrolig forebyggende for de aller fleste sykdommer. Trening gir et enormt overskudd og er den raskeste veien til ungdomskilden i oss, med å leke og være i bevegelse. For jeg mener at vi må synes det er gøy og at man må oppnå mestringsfølelse. Da blir man så glad! Med sterkere kropp blir alt mulig fordi du klarer å gå den fjellturen du har lyst til å gå, eller dra på eventyr som du ellers kanskje ikke hadde trodd du skulle klare. Trener du i fellesskap, sånn at du har mennesker rundt deg flere ganger i uken – det gjør deg også glad. Fellesskapsfølelsen og det sosiale er viktig, ikke bare treningen.

Hva med psykisk velvære?
– Jeg merker en enorm forskjell på psyken min når jeg trener. Det er nesten ikke til å tro hvor mye sterkere jeg føler meg psykisk. Spesielt i de periodene i livet hvor ting er tøft – enten det er på hjemmebane eller på jobb – da opplever jeg at trening gir meg en indre styrke jeg
ikke får noe annet sted fra. Før jeg begynte å trene jevnlig, trodde jeg ikke det skulle ha så stor effekt. Men forskjellen er virkelig stor. Når kroppen føles sterk, følger psyken etter. Det er som om fysisk styrke gir psykisk motstandskraft. Jeg kjenner meg mye roligere innvendig. Treningen får stresset ut av kroppen, og etterpå kommer det en slags indre ro. Og fordi jeg liker å løpe uten musikk på øret, får jeg også bearbeidet ting mens jeg løper. Det er da tankene faller på plass, og jeg finner løsninger jeg ikke har sett tidligere.

Hvordan virker trening i forhold til diagnosen ADHD?
– For meg er det nesten som medisin. Jeg konsentrerer meg bedre, har jevnere energi og får mer fokus i hverdagen når jeg trener. Det gjør livet lettere – og rikere, rett og slett. Jeg føler meg ti år yngre – og klar for alt! Effekten av treningen har vært enorm.

Bjørg ler når hun forteller om en opplevelse som virkelig fikk henne til å kjenne forskjellen.

– Jeg var med fem venninner, og vi skulle ta en kaffepause. Det sto en benk på andre siden av et lite gjerde. Uten å tenke meg om, bare hoppet jeg over. En venninne fulgte etter – mens de tre andre ble stående og lure på hvordan de skulle komme seg over. Da kjente jeg bare: Herregud, så mye det gir å være sprek! Det handler ikke om å være best, raskest eller tynnest – men om å kjenne at kroppen fungerer. At den bærer deg dit du vil.

Hvilke planer har du for tiden fremover?
– Jeg har satt meg noen mål som virkelig motiverer meg. Sammen med noen venninner har jeg meldt meg på både Oslo og København halvmaraton – og det føles helt fantastisk å ha noe konkret å trene mot. Det gir en skikkelig boost! Men det stopper ikke der. Målet mitt i august er å gå Blåbreen på Vestlandet, en ganske tøff tur som avsluttes med klatring. Den siste delen er bratt og krevende, og det gjør at jeg må trene rumpe og lår skikkelig for å klare de åtte timene i fjellet. Det er ikke bare for turens skyld – det handler om å vite at kroppen min kan. Og det motiverer meg utrolig mye.

Hva med kosthold?
– Jeg har lest meg mye opp, og har blitt veldig bevisst på hvordan mat påvirker kroppen. Sukker, gluten og stivelse gir meg rett og slett betennelser, hjernetåke og vondt i kroppen. Så jeg har lagt det bort. Jeg følger ingen ekstrem diett, men spiser masse grønnsaker, gode proteiner, gresk yoghurt, bær og havregrøt. Jeg koser meg faktisk med maten – det er ikke et savn uten søtt. Når jeg er på besøk og får servert noe annet, så spiser jeg det med glede. Det handler ikke om kontroll, men om hvordan jeg vil ha det med meg selv.

Og én liten svakhet har hun beholdt med god samvittighet.

– Mørk sjokolade med lakris. Det er min store kjærlighet! Og det går helt fint. For det viktigste er hvordan jeg har det i kroppen – og der har jeg aldri hatt det bedre, avslutter Björg Thorhallsdottir.