© Kjersti Gjems Vangberg

Søvnløs i åtte år uten løsning

Inger Nergård er sikker på at hun kunne ha kjøpt seg en fin bruktbil for pengene hun har brukt på behandling mot søvløshet.

12. august 2013 av Tone Solberg

Som så mange som lider av søvnløshet, eller insomni som det heter på fagspråket, mener Inger Nergård at hun har forsøkt alt. Hun holder fingrene i været når hun ramser opp: akupunktur, massasje, avspenningsøvelser, behandling med osteopati, naprapati, hypnose ... Ikke noe av dette har gitt merkbar effekt. Mest bortkastet opplevde hun det å skulle bli hypnotisert. Den behandlingen var også den dyreste. Hun sukker:
- Jeg har ikke tall på hvor mange terapeuter som har sagt at de helt sikkert kan hjelpe meg, bare jeg er villig til å bruke tid. Når det ikke har skjedd noe etter 10-12 behandlinger, har jeg gitt opp. Nå er jeg blitt mye strengere på hva jeg bruker både tid og penger på.

Flere kvinner får søvnproblemer

Et botemiddel som hun har fått noe bedre nattesøvn av, er yoga. Det startet hun med for tre år siden. To ganger i uken går hun gjennom yogaprogrammet. Ved siden av driver hun annen trening for å styrke ryggen, som hun har mye vondt i. Smertene forverres av mangel på søvn.
- Men heller ikke yoga er noen vidunderkur, medgir hun. - Så snart det skjer noe i livet mitt, og det trenger ikke være stress, faller jeg tilbake til det samme mønsteret av dårlig søvnkvalitet. Det er en spiral som det virker umulig å komme ut av.
Utallige ganger har Inger Nergård gått gjennom sin egen livssituasjon for å finne spirene til søvnproblemene. Det hjelper lite. Hun aner ikke hvorfor akkurat hun skulle ende som søvnløs. Fra oppveksten er det ingen fortrengte traumer som kan slå tilbake i voksen alder. Inntil for åtte år siden sov hun helt normalt. Da hun var småbarnsmor, og guttene våknet grytidlig, byttet hun og mannen på å stå opp sammen med dem. Hun hadde ingen problemer med å falle tilbake i søvn da hennes tørn var over.  

Da søvnproblemene gradvis kom snikende, trodde hun at de hadde sammenheng med at hun på den tiden var meget klar for å bytte jobb. Men søvnløsheten fulgte med på lasset til den nye arbeidsplassen. Det er også en jobb som gjør at hun med jevne mellomrom må reise. Når hun ser den delikat oppredde hotellsengen, tenker hun på hvor deilig det skal bli å sove der. Som oftest får hun ikke en blund på øyet. Da hender det at hun tar en halv innsovningstablett. Hun vet at hun må følge med og prestere dagen etter. Bare én eneste gang har hun vært sykmeldt på grunn av søvnproblemene. Hun biter tennene sammen og går på jobb. Det å holde seg våken og fungere der, tar det meste av kreftene.
- Det er klart at trøttheten innimellom reduserer arbeidsinnsatsen, beklager hun. - Jeg blir ukonsentrert og glemmer ting. Dette går også ut over kreativiteten i arbeidet. Jeg fikser jobben min, men det koster mer.
På hjemmebane opplever hun at hun kommer enda mer til kort. Hun får aldri gjort mer enn det som er strengt nødvendig. Hyggelige fritidssysler som det å jobbe i hagen, blir et ork.
- Jeg savner den gode, vanlige hverdagsenergien, sier hun. - Trøtthet og ryggsmerter gjør at jeg går for halv maskin. Jeg kan ikke huske sist jeg våknet og kjente meg helt uthvilt. Det er ganske tungt å ha det slik.
Unntaket var sommeferien for to år siden. Da var hele familien i Kroatia, og Inger klarte virkelig å nyte sol, varme og late dager.
- Jeg skjønner at jeg over tid må ha bygget opp et betydelig stressnivå både i kropp og hode, fortsetter hun. - Jeg skulle så gjerne ha knekket koden for å komme meg ut av det. Foreløpig har jeg ikke funnet noen knagger å henge årsakene på.

Slik behandles søvnløshet


Som så mange søvnløse, har ikke Inger hatt særlig glede av fastlegen. Selv om hun nødig vil rakke ned på legestanden, er den personlige erfaringen at de er raske til å hente frem reseptblokken og skrive ut piller. Som hun konstaterer: - Legene har mange pasienter og dårlig tid. Og søvnproblemer er en kompleks greie å finne ut av.
Selv kom Inger etter hvert til en lege som tok problemene på alvor. Han sendte henne videre til en øre-nese-halsspesialist for å sjekke om hun kunne ha et snorkeproblem. Slik kom hun videre til utredning ved søvnseksjonen på Stensby sykehus. En søvnløs natt med mange ledninger tilkoblet, konstaterte at hun ikke lider av søvnapné. Hun ble derimot foreslått et opplegg med søvnrestriksjon. Det går ut på at man i starten skal hindre seg selv i å ligge i sengen uten å sove. Etter hvert skal man forbinde sengen med søvn, og ikke våkenhet. For å gjennomføre et slikt opplegg, tror Inger at hun må sykmeldes. Selv om restriksjonsbehandlingen kan være et halmstrå å håpe på, ser hun foreløpig at hun verken har tid - eller råd - til å gå inn i et slikt regime.

Hun har også problemer med å følge rådet om at du skal bør stå opp dersom du ikke har sovnet igjen et kvarter etter at du våknet midt på natten. ”Hvor mange ganger skal jeg stå opp?” spør hun. Hennes erfaring er at hun bare blir enda mer våken når hun setter seg i stuen og leser i en bok.

- Når jeg ligger i sengen, slapper jeg i hvert fall av. Tidligere kunne jeg være så oppgitt over søvnløsheten at jeg begynte å grine. Nå lar jeg meg ikke kave opp på samme måte. Jeg forsoner meg med at det å ligge i sengen og slappe av, er nest best etter å sove, sier hun, og konkluderer: - Søvnmangelen har helt klart innvirkning på livet mitt, men jeg har på ingen måter et dårlig liv. Det hadde bare vært så vidunderlig å sove litt mer og litt  bedre.

Kanskje er du også interessert i...