© Getty Images

Flere kvinner får søvnproblemer

Er du bare trøtt, eller har du insomnia? Flere lider av søvnproblemer enn vi tror, og voksne kvinner er de som sliter mest.

12. august 2013 av Tone Solberg

Søvnproblemer forverrer seg med økende alder. Mens rundt ti prosent av den voksne befolkningen kvalifiserer til diagnosen insomni, sliter hver fjerde person med nattesøvnen etter fylte 60 år.

- Den typiske insomnipasienten er en kvinne i 50-60-årene, forteller psykolog og søvnforsker Børge Sivertsen.
Han mener årsakene til økningen i søvnproblemer blant annet er det han kaller ”24-timers-samfunnet”, i kombinasjon med at mange jobber skift.
Sivertsen er avdelingsdirektør og søvnforsker ved Folkehelseinstituttet, og sier at han har opplevd betydelig økning i den gruppen pasienter som kvalifiserer til diagnosen insomni (kroniske søvnvansker) i de årene som er gått siden han tok sin doktorgrad. I den samme perioden har det ikke vært tilsvarende stigning av andre vanlige psykiske lidelser, som angst og depresjon.

- Det er klart at det å være tilgjengelig og hele tiden bli utsatt for stimuli, frarøver oss nattesøvn, sier han.
- Mange tar med seg arbeidet hjem, og holder et høyt oppmerksomhetsnivå helt frem til leggetid. De svarer på e-poster og sms-er og er opptatt av om det kommer mange bekreftelser på de siste meldingene på Facebook. Et slikt aktivitetsnivå gjør det vanskelig å koble av og falle til ro, noe som er helt nødvendig for god nattesøvn. Mange sover dessuten med mobilen på nattbordet, og registrerer stadige bevegelser på sosiale medier.

Er du bare trøtt, eller lider du av insomnia? Symptomene ved insomni er problemer med å falle i søvn, hyppige oppvåkninger og forkortet nattesøvn. Søvnløshet deles i to grupper: primær insomni og kormobid insomni. Primær insomni er betegnelsen for søvnproblemer som ikke er forårsaket av en kjent fysisk eller psykisk lidelse.

Til tross for at så mye som ti prosent av befolkningen lider av kronisk søvnløshet, mener Sivertsen at lidelsen både er underrapportert og ikke tas på alvor av fastlegene. Forskningsstudier viser at insomni er en like stor risikofaktor for uføretrygd som for eksempel depresjon. Når vi vet at mentale lidelser utgjør en tredjedel av det totale trygdebudsjettet i Norge, er det rimelig å anta at mye penger kan spares gjennom forebygging og tidlig behandling. Like fullt har de fleste fastleger lite annet å tilby enn sovemedisin.

- Kronisk søvnløshet forekommer som oftest som en del av andre lidelser, som angst og depresjon eller som en del av muskel- og skjelettplager. Søvnproblemene blir derfor ikke sett på som en tilstand som behandles i seg selv. Å forskrive innsovningspiller er helt ok som hjelp for akutte innsovningsproblemer, men de fungerer ikke på lang sikt. Effekten av pillene forsvinner etter noen uker. De skaper avhengighet og forårsaker bivirkninger. Sovepiller bør derfor bare brukes i en overgangsperiode.
Søvnforsker Sivertsen tok i 2006 doktorgrad på en studie som ble gjennomført i samarbeid med Det psykologiske fakultet ved Universitet i Bergen. Forskningen sammenlignet forskjellene i virkning mellom kognitiv adferdsterapi og sovemedisin hos eldre voksne. Resultatet viste at den gruppen som fikk terapeutisk behandling, både sov mer effektivt, og hadde mindre våkentid og mer dyp søvn enn pasientene i gruppene som fikk sovemedisin eller placebo. I de senere årene har Sivertsen arbeidet mye med kognitiv adferdsterapi overfor insomnipasienter. Disse må følge et enkelt, men strengt program som blant annet handler om søvnhygiene og søvnrestriksjon.

- Dette er enkle råd som de fleste kjenner til, men få praktiserer, påpeker Sivertsen. - Å gjennomføre det, krever disiplin og gode rutiner. Belønningen er at hele åtte av ti oppnår bedre søvnkvalitet etter tre-fire uker på dette programmet.

Dette kan du gjøre om du lider av søvnløshet: Slik behandles søvnløshet

 

 

Kanskje er du også interessert i...