© Getty Images

Sliter du med sosial angst? Det kan komme fra foreldrene dine

Den sosiale angsten opptrer i varierende alvorlighetsgrad. Vi har lenge visst at angsten bestemmes av både arv og miljø – men ny forskning tyder på at genene våre har størst regi.

22. november 2020 av Morten Risberg

De fleste av oss har hørt begrepet sosial angst – frykten for å bli negativt vurdert av medmennesker. Mange kan nok også relatere til fenomenet i en eller annen form eller grad. Engstelsen før skolestart, første dag i ny jobb, taler, presentasjoner, møte opp alene på en fest med mange ukjente – det er mange situasjoner som kan mane frem en frykt for hvordan andre skal oppfatte deg. 

Man skiller gjerne mellom sosial angst i dagligtale – som omhandler en varierende engstelse for visse sosiale situasjoner, og sosial angst som lidelse, når engstelsen hindrer deg i å fungere normalt i hverdag, jobb og relasjoner. Når fenomenet kommer på et diagnostisk nivå, kalles det sosial angstlidelse, eller sosial fobi, forklarer Asle Hoffart – professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, og forfatter av «Se deg rundt!» – en selvhjelpsbok for de med sosial fobi. 

– Det er en tydelig forskjell på hvordan dette utarter, avhengig av om man har begrenset, «normal» sosial engstelse, eller om dette har utviklet seg til en sosial fobi. Det er helt normalt å kjenne på en sjenerthet og nervøsitet i forkant av sosiale situasjoner, men for de fleste vil denne sjenertheten gå over i situasjonen – når man ser at andre ikke er fiendtlige. 

EKSPERTEN: Asle Hoffart er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, og forfatter av selvhjelpsboken «Se deg rundt!»

For de som er diagnostisert med sosial angstlidelse, vil handlingsmønsteret foregå på en annen måte, forklarer han. 

– De med sosial fobi fortsetter gjerne å være i sin egen lille boble gjennom hele situasjonen, og fokuserer innad på det man selv gjør. I denne boblen antar man at alle rundt er negative, og ser symptomer på at du har sosial angst. Hvis man har dette som utgangspunkt vil ikke angsten gå ned – tvert imot. Angsten for disse situasjonene handler ofte om frykt for å dumme seg ut foran andre, opptre klønete – men også å vise angstsymptomer, beskriver professoren.

– Mange har rett og slett angst for å vise at de har sosial angst, og dette er en veldig ond sirkel. Når man tror man viser slike symptomer, vil man mest sannsynlig få enda flere av dem. For å skjule slike symptomer, vil de med sosial fobi ofte forsøke å forebygge dette med trygghetsatferd, fortsetter Hoffart. Trygghetsatferd kan komme i et mangfold av varianter. 

– Hvis man er redd for å skjelve, og ikke tør å drikke kaffe, vil man gjerne spenne musklene veldig i armen, men dette vil kun fremprovosere mer skjelving. Hvis man er redd for å vise at man svetter, tar man gjerne på mye klær for å skjule dette – men dette fører til at du blir varm og svetter enda mer. Trygghetsatferd har ikke utelukkende negative effekter, men problemet ligger i at hvis man ikke stanser dem, vil man heller ikke få testet om symptomene er synlige eller ikke. 

Les også: Hvordan oppdager du en depresjon? 

«Mange har rett og slett angst for å vise at de har sosial angst, og dette er en veldig ond sirkel»

– Det viser seg at skjelving, svetting og rødming er mye mindre synlig enn man tror, sier Hoffart. «Kristian» – en doktorgradsstudent ved Universitetet i Oslo, deler sin historie fra fremføring av mastergradsoppgaven.

– Jeg gruet meg helt grusomt i forkant av presentasjonen, og var rett og slett et nervevrak, men jeg øvde så mye jeg kunne i tiden frem til fremføringsdagen. I forelesningslokalet var angsten til «Kristian» til å ta og føle på – trodde han selv. – Jeg skalv og trodde stemmen min skulle briste, men da jeg kom til andre plansje, begynte jeg å roe meg ned, og presentasjonen gikk veldig bra. I etterkant kom en professor bort til meg og sa: «enten var du ikke nervøs i det hele tatt, ellers så er du en mester i å skjule det». Hoffart mener dette er et godt eksempel på dynamikken i sosial angst – at man selv kjenner symptomene bedre enn andre legger merke til dem – og så lenge man kommer seg ut av sin egen boble, vil angsten avta. 

© Getty Images

Men hvem er det som utvikler sosial angst? Ifølge professoren er det funnet korrelasjon mellom flere personlighetstrekk og muligheten for å utvikle slike lidelser. 

– Det er funnet sammenheng med blant annet innadvendthet, og nevrotisisme. De som er innadvendte, og de som har en tendens til å svinge mye i følelser, og ha negative tanker og emosjoner – begge disse trekkene gjør det lettere å utvikle sosial fobi. I tillegg finnes det korrelasjon mellom sosial angst og det å ha en unnvikende personlighetsstil, at man oftere tenker på hva andre mener om en, og at man derfor er unnvikende i sosial kontakt. Likevel er det ingen fasitsvar på hvem som kommer til å utvikle en slik angstlidelse, mener Hoffart, da også utadvendte og oppmerksomhetssøkende mennesker kan få sosial fobi.

«I utgangspunktet er man sin verste kritiker i sosiale situasjoner»

I 2016 publiserte FHI (Folkehelseinstituttet) et forskningsprosjekt som undersøkte påvirkningen av miljø og arv i utviklingen av sosial angstlidelse. Prosjektet fulgte 3000 norske tvillinger over en tiårsperiode, for å se hvordan psykiske lidelser utvikler seg over tid. Resultatene viste at genetikk spilte en større rolle over tid, og bidro til den langsiktige muligheten for å utvikle sosial fobi. Miljøet kunne likevel påvirke utvikling av lidelsen, men da på kortere sikt. Studiet forklarer resultatet med at visse personlighetstrekk – som også er mer disponert for å utvikle lidelsen – er påvirket av genetikk. Ifølge forskningsresultatene innebærer dette innadvendthet og lav emosjonell stabilitet – slik Hoffart beskriver. 

Hvis man heller ser på forekomsten av angsten på et bestemt tidspunkt, er det derimot miljøet som bestemmer mest, forklarer rapporten. Hendelsene som påvirket sosial angst i 20-årene, viste seg å ha mindre betydning i 30-årene. Effekten av miljøhendelser, eksempelvis å bli mobbet eller å miste jobben, er altså av begrenset varighet, mens visse, arvelige personlighetstrekk kan føre til økt risiko for denne utviklingen. 

Asle Hoffart ønsker likevel å påpeke at sosial angst ofte handler om uflaks, og at utvikling av lidelsen er en kombinasjon av både ytre og indre faktorer. I sum viser statistikken at 13 prosent av alle nordmenn vil utvikle sosial angstlidelse ved ett eller flere tidspunkt i livet. 

– Dette tallet er ganske universelt, og gjelder om man bor i Oslo eller Sogn og Fjordane, viste en studie fra 2000. Prosentandelen er også tilnærmet lik den vi ser i USA, forklarer Hoffart. Men – det er likevel lys i enden av tunnelen hvis man har utviklet en form for sosial angst – om man er arvelig disponert eller ikke. Ifølge Hoffart kan behandling foregå via en kognitiv modell, hvor statistikk viser at 70 prosent av de behandlede blir tilnærmet bra igjen. 

Dette betyr ikke at de er helt symptomfrie, men at de fungerer bra i samfunnet, forklarer professoren. Dette gjelder også ved internett-basert behandling.

Test deg selv: Er du introvert eller ekstrovert? 
 

Modellen innebærer å kartlegge sitt personlige atferdsmønster med tanker, frykt, trygghetsatferder og symptomer. Deretter lages det en individuell modell med bakgrunn i denne indre dynamikken, hvor man eksperimenterer med handlingsmønsteret i situasjoner hvor sosial angst oppstår. 

– Man kan blant annet få tak i video av seg selv i en angstfremkallende situasjon, for å se om man skjelver like mye som man tror. Man drar også ut i samfunnet og prøver scenarioer i virkeligheten. Eksempelvis å sette seg på kafé og søle kaffe med vilje – for å se om folk reagerer så negativt som man kan frykte. Det viktigste er uansett å se seg rundt, mener professoren. 

– Rett oppmerksomheten utad, og erfar hva som skjer, i stedet for å bli i tankene om hva du tror kommer til å hende. I utgangspunktet er man sin verste kritiker i sosiale situasjoner. 

Seneste

Kanskje er du også interessert i...