Alt du lurer på om vinterdepresjon!

1. Hva er vinterdepresjon?

– Vinterdepresjon er en tilstand hvor energien mangler og du følger deg nedtrykt. Den utvikler seg i løpet av høst- og vintermånedene og går over når våren kommer og lyset vender
tilbake, sier vinterdepresjonsforsker Helle Østergaard Madsen.

2. Hva er forskjellen på vinterdepresjon og depresjon?

– En vanlig depresjon følger ikke årstidene. I tillegg er det også ulike symptomer. Ved begge typer depresjon føler du deg trist og du mangler energi, men en person med klassisk depresjon vil som oftest miste appetitten, gå ned i vekt og ha vanskelig for å sove, mens personer med vinterdepresjon som oftest opplever økt appetitt, særlig på søtsaker. Det er også vanlig å legge på seg og sove mer enn normalt.

Tristheten er mindre uttalt ved vinterdepresjon enn ved klassisk depresjon, men i sin fullt utviklede form kan vinterdepresjon også i høy grad påvirke både hverdagen og livskvaliteten negativt.

3. Hvordan vet jeg om jeg lider av vinterdepresjon?

– De fleste blir trøttere og mer uopplagte om vinteren, og det er en glidende overgang fra såkalt vintertrøtthet til egentlig vinterdepresjon. Symptomene på vinterdepresjon er en overhengende trøtthet og mangel på energi, økt søvnbehov, nedtrykthet, sosial tilbaketrekning og økt appetitt, vekt og trang til karbohydrater og søtsaker.

Du har ikke nødvendigvis alle symptomene. Det avgjørende er om symptomene påvirker hverdagen din, og om du har vanskelig for å fungere som du pleier på grunn av trøtthet eller tristhet. Det kan gjelde på jobben, i familien og på fritidsaktiviteter. Da er det viktig å gå til legen.

Der kan du få klarlagt hvorvidt det er snakk om vinterdepresjon, depresjon eller om det er en helt annen årsak til symptomene dine. Sammen med legen kan du legge en god plan for behandling. Mange med vinterdepresjon har nytte av behandling med kunstig lys om morgenen.

4. Hvorfor rammes vi av vinterdepresjon?

– Vi vet at vinterdepresjon utvikler seg i takt med at timene med dagslys avtar utover høsten. Derfor forekommer vinterdepresjon primært på steder hvor det er store forskjeller mellom sommer og vinter. De presise biologiske mekanismene for hvordan lyset påvirker humør og energi kjenner vi ennå ikke fullt ut, men lyset påvirker både energinivået vårt, søvn og døgnrytme. Det skjer blant annet via endringer i signalstoffer som serotonin og melatonin. På korte halvmørke vinterdager hvor vi oppholder oss mest innendørs, mottar ikke hjernen lys nok til å opprettholde den normale balansen i disse systemene, og resultatet kan være vinterdepresjon. I tillegg spiller temperaturen kanskje også en rolle.

5. Er det sammenheng mellom mangel på D-vitamin og vinterdepresjon?

– D-vitamin spiller muligens en rolle for utviklingen av depresjon, men vitamintilskudd alene vil aldri være tilstrekkelig behandling av depresjon eller vinterdepresjon. Der er ingen spesifikke kostråd ut over å spise sunt og variert. Regelmessig døgnrytme kan være med på å stabilisere humøret. Gode tips til å opprettholde en naturlig og regelmessig døgnrytme er å spise regelmessige måltider og å unngå kaffe, te, mat, krevende mosjon og kunstig lys de siste timene før sengetid.

6. Er det særlig kvinner som rammes?

– Vinterdepresjon ser ut til å ramme flere kvinner enn menn, så ja, omtrent 75 prosent av pasientene er kvinner. Vi ser det samme mønsteret for alminnelig depresjon, men vi kjenner ikke den eksakte årsaken. Kjønnshormonenes svingninger kan spille en rolle. For eksempel er fallende østrogen både i forbindelse med menstruasjonssyklus og overgangsalder muligens koblet til depresjonssymptomer. Det er også mulig at tilstanden kommer til uttrykk på en annen måte hos menn og derfor oftere overses.

7. Stiger risikoen for å bli rammet med alderen?

– Nei, faktisk faller hyppigheten av vinterdepresjon litt med alderen, men du kan rammes av sykdommen i alle aldre. Man vet ikke hvorfor eldre ser ut til å oppleve mindre vinterdepresjon, mens risikoen for depresjonssykdom generelt stiger med alderen. Det er også uvisst om sårbarheten for vinterdepresjon er den samme hele livet. Noen kan altså ha problemer som yngre, mens andre først opplever det senere i livet. Som oftest har du problemene i noen år før du legger merke til at det er et årstidsmønster.

8. Hvordan kan jeg forebygge?

– Allerede når dagslyset begynner å avta i de første høstmånedene er det viktig å sørge for å få nok lys. Ta med lunsjen ut i lyset eller enda bedre – gå en tur i dagslyset i lunsjpausen. Mosjon er også smart. Selv på en overskyet vinterdag er dagslyset den beste medisin. Men hvis du ikke har mulighet til å være ute, kan du i stedet kjøpe en lysterapilampe og bruke den hver morgen i 30 minutter gjennom høsten og vinteren. Planlegg også gjerne en reise sørover i løpet av vinteren.

9. Er det arvelig?

– Der finnes ikke et enkelt gen som er bestemmende for hvorvidt du utvikler depresjon eller vinterdepresjon, men genetiske forhold spiller en rolle for din sårbarhet overfor å utvikle en depresjonssykdom.

Det er altså ikke snakk om en direkte arvelig sykdom, men en arvelig sårbarhet. Noen av genene som påvirker risikoen for depresjon, er involvert i serotonin-systemet, og andre gener påvirker lysfølsomheten i øyet.

10. Hvilken behandling finnes?

– Hvis du sammen med legen din kommer frem til at du lider av vinterdepresjon og at du trenger behandling, har du flere muligheter. Mange har god effekt av lysbehandling hvor du daglig sitter foran en spesial-lampe med kraftig lys. Behandlingen gir oftest ingen eller kun milde bivirkninger og virker raskt. Noen behandles med antidepressiva eller terapi. De ulike behandlingene kan også kombineres. Både lysbehandling og medisinsk behandling øker serotoninnivået i hjernen, og det demper depresjonen, sier Madsen.