Psykolog: Det hele koker ned til flokkdyrets angst for å bli utstøtt

De siste årene har «Skam» vært kåret til Nordens beste tv-serie og #metoo ryddet unna mange kvinners skamfølelse. Like fullt er Helene Flood Aakvaag sikker på at mennesker alltid vil skamme seg. Det kan til og med være meget nyttig for oss.

– Vi trenger skammen, sier hun.

– Selv om skam gjør vondt, fungerer følelsen som veiviser og alarmsignal. Er den riktig timet, kobler skamfølelsen seg inn og melder «fare på ferde» og at «du er på vei til å drite deg ut». Da kan vi trekke oss tilbake og begrense skadene. Å overleve sosialt handler om å tilpasse adferden til den gruppen vi befinner oss i og er avhengig av å bli akseptert av.

Bok om skam

Helene Flood Aakvaag er psykologen som helt siden tenårene har vært godt over gjennomsnittet opptatt av skamfølelse. Som ung voksen leste hun det meste av tilgjengelig faglitteratur om den smertefulle følelsen som har fulgt mennesker helt siden huleboer-tiden. Men for å forstå mer av skammens natur og hva den innebærer for den enkelte, gjorde hun dypdykk i faglitteraturen og foretok mer overfladiske observasjoner i selskapslivet. Hun erfarte nemlig at skam er noe alle er opptatt av. Når hun for eksempel kom i prat med nye mennesker på en fest, og ble spurt hva hun drev med, ble «skam» nøkkelen til ivrig samtale.

Etter at hun avsluttet psykologutdannelsen fortsatte hun sine vitenskapelige studier. I 2016 tok hun doktorgrad på traumerelatert skam- og skyldfølelse. Sist vinter ga hun ut den populærvitenskapelige boken «Hei, skam». Der tar hun leserne med på en interessant reise som de fleste vil kjenne seg igjen i – og lære noe av.

Les også: 10 tegn på at forholdet er over

Skam finnes i alle kulturer

– Skammen finnes i alle kulturer over hele verden, fastslår hun. – Hva som er skamfullt er individuelt betinget, men fellestrekket er opplevelsen av at noe ved meg blir sett på som lite attraktivt, at jeg blir avvist og oppfattes litt på tvers av gruppens gjeldende regler. Skammen er en relasjonell følelse. Den handler om trekk ved meg som person, og er noe vi helst ikke vil tenke på. Det koster å hente den frem.

Når Helene skal forklare årsaken til den – for de fleste – tidlig utviklede skamfølelsen, går hun tilbake til urmenneskene som levde i flokk på savannene. Eller steinalderstammenes tette huleboerfellesskap.

– Det hele koker ned til flokkdyrets angst for å bli utstøtt, sier hun.

– Som flokkdyr trenger vi mennesker grupper å forholde oss til. Det er slik vi opprettholder vår eksistens. Derfor er det viktig for oss ikke å dingle nederst i hierarkiet.

– Men det som skaper skamfølelse varierer?

– Utvilsomt. Skammen er både universell og individuell. Alle har kjent på følelsen, men det er ulikt hva vi skammer oss over. Det som kan ha status i en gruppe, kan være skambelagt i en annen. Derfor er det så viktig for oss å tolke signaler og kjenne koder.

De fleste mennesker føler skam fra tid til annen. Noen gjør det nesten hele tiden. Noen få føler nesten aldri skam. Disse kan være veldig trege til å plukke opp sosiale signaler og korrigering.

Skamfølelse knyttet til kropp og utseende

Skamfølelse som et mer generelt fenomen har også endret seg over tid. Generasjonene før oss skammet seg over andre ting enn det vi gjør i dag. Det er en stund siden små barn ble henvist til skammekroken som et ledd i oppdragelsen både hjemme og på skolen. Dagens foreldre og pedagoger bruker andre ord når de skal sette grenser og forklare hva som er uakseptabel oppførsel. Ingen må stå i en krok til spott og spe. Skamforsker Helene konstaterer at det har skjedd en forskyvning i hva som er skambelagt.

– Skamfølelsen har tatt nye veier, sier hun. – Blant unge mennesker i dag er det et voldsomt press på prestasjon og det å skulle hevde seg på mange arenaer. Dette er en kultur som skaper mye skamfølelse, og mye av denne er knyttet til kropp og utseende. Vi skambelegger fremdeles kropp og seksualitet, for eksempel gjennom normer som sier at du må gjerne vise deg frem, så lenge du er størrelse XS, under 25 år og uten appelsinhud, strekkmerker eller andre spor etter levd liv.

Trøsten for oss som er 40-pluss og vel så det, er at de fleste får et mer forsonende forhold til skamfølelsen etter hvert som vi blir eldre – og klokere.

Som Helene avrunder samtalen:

– Med årene blir vi heldigvis mindre sensitive for hva andre mener om oss. Vi har møtt kinkige situasjoner gjennom livet, og har mestret dem. Dette gir en trygghetsfølelse, og vi er ikke lenger så engstelig for å miste ferdigheter og kontroll.

Hjelp mot skam

Opplever du å lide av gjentagende skamfølelse, kan du ta følgende grep:

Hva forteller skammen deg? Gjør først en vurdering av om du virkelig vil bli kvitt skammen. Til tross for at skam er en smertefull følelse, er den også nyttig. Hva er grunnen til at du skammer deg over akkurat dette? Gir skamfølelsen deg informasjon om hvordan de rundt deg reagerer, eller er den overdrevet? Det kan ofte være riktig å kvitte seg med litt skam, men det er lurt å beholde et vennskapelig forhold til skammen – den gir deg informasjon om hvem du er, hvordan verden påvirker deg, og hvordan du tror andre opplever deg. Selv om det innimellom kan kjennes litt vondt, er slik informasjon god å ha.
Ring en venn. Siden skammen er sosial av natur, ligger løsningen også i det sosiale. Skam dreier seg om frykt for avvisning og fordømmelse. Dersom du vil bli kvitt skammen, er den beste løsningen å betro seg til noen du stoler på. Sørg for å velge et menneske som vil møte deg på en god måte. Kjennes det ubehagelig og risikabelt er det helt forståelig, for det å stå frem med noe skamfullt vil alltid være å ta en risiko.
Tredjepersonstrikset. Se for deg at det du skammer deg over, gjelder en du er glad i, og at vedkommende betror seg til deg. Hva ville du ha tenkt? Ofte er vi strengere med oss selv enn med andre – særlig hvis den andre er en person vi liker og bryr oss om. Hvis en venninne fortalte deg dette, og du ville tatt henne imot med åpne armer og forsikringer om at dette ikke er så ille som hun tror, hva er det da som hindrer deg i å si det samme til deg selv?

Les ogsåBjörg Thorhallsdottir: Jeg tilgir meg selv!

Vær lyttende. Når du virkelig lytter, er det ikke lov til å trippende vente på at du selv kan slippe til og snakke. Vær sjenerøs med tiden og oppmerksomheten din. Du trenger ikke engang å si så mye. Bare vær der, og gi din fullstendige oppmerksomhet.
Ikke vær rådgiver (først og fremst). Det er ufattelig vanskelig å lytte til problemer uten å gi råd. Når noen har det vondt, vil vi så gjerne løse det for dem. Men ofte er det slik at det mennesker først og fremst ønsker i samtaler, er å bli lyttet til og forstått. Hvis du skal gi råd, så lytt først vel og lenge og uforbeholdent, gjennomfør punkt 3 på denne listen, og gi et veloverveid råd på en slik måte at den som snakker med deg, kan velge om hun eller han vil ta det imot eller ikke.
Vær aksepterende. Husk at det er aksept vi først og fremst søker når vi skammer oss. Vis den andre at du verken fordømmer eller avviser. Hvis du har moralske kvaler med det som har skjedd, går det fremdeles an å ha forståelse for at din venn var i en vanskelig situasjon og at det må ha vært tøft. Vis den som skammer seg at han/hun valgte rett ved å bestemme seg for å stole på deg.