Få et øyeblikkelig energiløft med denne overraskende pusteteknikken

Hva er det optimale åndedrettet for kroppen min?
– Det er det som sørger for at oksygenet kommer ut til alle celler. Hvis du vanligvis bare fokuserer på å få luft ned i magen, prøv det jeg kaller tredimensjonalt åndedrett (se boks). Utfordringen med å kun fokusere på bevegelsene i magen når vi snakker om åndedrett, er at lungene og åndedrettsmusklene våre er tredimensjonale. De strekker seg hele veien rundt på ryggen, og oksygenopptaket, der vi absorberer og utveksler oksygen best, skjer i bunnen av lungene og kjennes veldig godt på baksiden. Når du puster inn, skal du ikke bare merke at kroppen utvider seg foran, men også ut til sidene og på baksiden, hvor trykket fordeler seg og får kontakt med hele kjernen din, hele bekkenbunnen, og stimulerer riktig holdning.

Hvordan kan jeg begynne å puste bedre?
– Ved å bli bevisst og øve. For åndedrettet skal ikke bare være noe du er oppmerksom på når du mediterer eller er stresset. Det er med oss hele livet og hele tiden, og den røde tråden i alt du gjør. Derfor må vi lære å puste 24/7. Også når du knyter skoene dine eller er på jobb. Åndedrettet ditt er selvsagt alltid en del av deg, men det optimale åndedrettet må også bli en del av deg. I starten kan du velge å ha øyeblikk der du gir det særlig fokus. Jeg tenker for eksempel på at når jeg ikke snakker, så lukker jeg munnen og puster stille og rolig. Det har blitt en del av meg. Det fine er at du kan øve uten at folk vet at du gjør det. Du kan ikke unngå å øve og være bevisst.

Når pusten kommer i ubalanse, hva skal jeg gjøre?
– Det er en klassiker at vi sier: «Pust dypt inn», når noen skal ha mer ro på seg. Men det er faktisk utåndingen du egentlig skal fokusere på. Forklaringen er blant annet biokjemi: Når vi puster inn, så puster vi inn oksygen, og ved oksygenopptaket oppstår det karbondioksid i kroppen. Når vi puster ut, puster vi ut karbondioksid og overskudd av oksygen – men hvis vi puster for raskt og overfladisk, eller får litt pustebesvær eller angst, så kan vi skape en ubalanse, og innholdet av karbondioksid blir for lavt. Oksygenopptaket reduseres kraftig, noe som fører til at du mister kontrollen. Når du fokuserer på utåndingen din, gjenopprettes balansen, fordi du beholder litt mer karbondioksid, som er nødvendig for at du skal kunne ta opp oksygen i cellene dine. Når du merker at du begynner å puste for raskt, kanskje til og med hyperventilerer, så pust ut! Og pust inn sakte, så vil du umiddelbart ta opp oksygen bedre, og hjernen får beskjed om at det ikke er så farlig som den trodde. Jo bedre kontroll du har over åndedrettet ditt, jo færre faresignaler sender kroppen din.

Når pusten kommer i ubalanse, hva skal jeg gjøre?
– Det er en klassiker at vi sier: «Pust dypt inn», når noen skal ha mer ro på seg. Men det er faktisk utåndingen du egentlig skal fokusere på. Forklaringen er blant annet biokjemi: Når vi puster inn, så puster vi inn oksygen, og ved oksygenopptaket oppstår det karbondioksid i kroppen. Når vi puster ut, puster vi ut karbondioksid og overskudd av oksygen – men hvis vi puster for raskt og overfladisk, eller får litt pustebesvær eller angst, så kan vi skape en ubalanse, og innholdet av karbondioksid blir for lavt. Oksygenopptaket reduseres kraftig, noe som fører til at du mister kontrollen. Når du fokuserer på utåndingen din, gjenopprettes balansen, fordi du beholder litt mer karbondioksid, som er nødvendig for at du skal kunne ta opp oksygen i cellene dine. Når du merker at du begynner å puste for raskt, kanskje til og med hyperventilerer, så pust ut! Og pust inn sakte, så vil du umiddelbart ta opp oksygen bedre, og hjernen får beskjed om at det ikke er så farlig som den trodde. Jo bedre kontroll du har over åndedrettet ditt, jo færre faresignaler sender kroppen din.

SLIK OPTIMALISERER DU PUSTEN DIN

Lukk munnen

– Vi stresser nervesystemet vårt når vi puster gjennom munnen, så lukk munnen og pust gjennom nesen. Da øker du oksygenopptaket i kroppens celler og senker dermed stressnivået i kroppen. Har du mistanke om at du puster gjennom munnen om natten, så prøv å bruke søvnteip.

Sett ned tempoet

– Det skal ikke bare være balanse – men også langsomhet – mellom inn- og utpusten. Forskning viser at 5–6 åndedrag per minutt er en god frekvens. Et åndedrag er en inn- og utpust. Jo mer reaktiv du er, jo høyere vil frekvensen din selvfølgelig være, men grunnregelen er at du skal holde en så lav frekvens som mulig. Jo lenger du puster, jo bedre er oksygenopptaket ditt.

Lær 3D-pust

– Den optimale pusten kaller jeg det tredimensjonale åndedrettet. Fordi lungene dine og åndedrettsmusklen er tredimensjonale og ikke bare skaper bevegelse foran på kroppen, men også ut til sidene, bakover og nedover. Det blir du oppmerksom på med denne øvelsen, sier Lotte Paarup.

Slik gjør du:

1. Plasser begge henders fingre som et pinsettgrep rundt midjen. Du skal ned under ribbeina, der det er mykt. Plasser tommelen bakpå, og resten av fingrene foran. Trykk fingerspissene litt inn i det myke. Slapp av i skuldrene, og fokuser kun på pusten og det dype åndedrettet.
2. Når du puster inn, skal du merke hvordan fingrene skyves ut, fordi åndedrettsmusklene stimuleres. Når du puster ut, merker du at fingrene lukkes litt sammen igjen. Slik åpnes og lukkes pinsettgrepet i takt med inn- og utpustene.
3. Vær ekstra oppmerksom på om det er bevegelse ved tommelen på baksiden – det skal det være. Merk også hvordan ribbeina følger med i bevegelsen.