Tall fra LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke) anslår at rundt 50 000 nordmenn har hjerteflimmer (atrieflimmer eller forkammerflimmer) uten å være klar over det.
Maja-Lisa Løchen, overlege i hjertemedisin ved Universitetssykehuset Nord-Norge og professor i forebyggende medisin ved Institutt for samfunnsmedisin ved Norges arktiske universitet Tromsø, bekrefter at det er snakk om underdiagnostisering.
Den 67 år gamle professoren, som selv har levd med hjerteflimmer, er en av landets fremste eksperter på kvinnehjerter. Hun forklarer:
– Kvinner har ofte atypiske symptomer, som tretthet, matthet og angst. I slike tilfeller kan det ta lengre tid å stille diagnosen. Forskningen viser imidlertid at symptomene kan være mer typiske, som hjertebank, press eller smerter i brystet, tung pust, nedsatt kondisjon og svimmelhet. I tillegg kommer som nevnt angst, uro og trøtthet. Ofte er symptomene og ubehaget sterkere hos kvinner enn hos menn. Disse kvinnene rapporterer om dårligere livskvalitet, og at det er vanskeligere å få kontroll over de plagene som de opplever.
En beroligende nyhet er ifølge Løchen at leger generelt er blitt mer oppmerksomme på at kvinnehjerter kan oppføre seg annerledes enn menns:
– Det er nå tydelig fokus på at kvinnehjertet ofte er annerledes enn mannehjertet både når det gjelder risikofaktorer, symptomer og hvilke sykdommer som mest vanlig rammer hjertet. I samarbeid med professor Dag S. Telle ga Maja-Lisa Løchen i 2010 ut boken «Kaotiske hjerter. Atrieflimmer – en moderne epidemi» (Gyldendal).
Årsakene til at de to hjertespesialistene allerede i tittelen omtaler hjerteflimmer som en epidemi er mange, men har først og fremst med aldring og livsstil å gjøre. Befolkningen blir gradvis eldre. At flere lever med kroniske hjerte- og karsykdommer øker risikoen for problemer med hjerterytmen. Aldersrelaterte plager inntreffer gjerne på samme trinn i livsløpet som tidligere, men kan i dag holdes i sjakk ved hjelp av moderne medisin. Høyt blodtrykk, fedmeproblematikk, stress, lite fysisk aktivitet og diabetes type 2 fører til at flere får problemer med hjerteflimmer.
1 av 10 får atrieflimmer
Noen har arvelig tendens til atrieflimmer og kan få hjerterytmeforstyrrelser i ung alder. De aller fleste får imidlertid atrieflimmer etter fylte 60 år, og hos eldre er denne hjerterytmeforstyrrelsen vanlig – mer enn hver tiende 75-årige kvinne i Norge har atrieflimmer.
Menn er mer utsatt enn kvinner på alle alderstrinn, men på grunn av den store andelen kvinner blant de aller eldste, er det totale antall personer med atrieflimmer ganske likt fordelt mellom kjønnene.
Kilde: Atrieflimmer.no
På spørsmålet om hva hjerteflimmer egentlig er, svarer professor Løchen:
– Atrieflimmer betyr at hjertets to forkamre ikke trekker seg sammen regelmessig slik de normalt skal. Ved atrieflimmer blir det et elektrisk kaos i forkamrene som undertrykker sinusknuten som vanligvis styrer hjerterytmen. Dette kaoset gjør at forkamrene står og flimrer, i stedet for å trekke seg regelmessig sammen. Impulsene spres så uregelmessig videre til hjertets hovedkamre, og fører til at disse pumper uregelmessig. I denne situasjonen kan hjertet miste noe av sin effektivitet eller pumpekraft.
Om du har mistanke om at du kan lide av hjerteflimmer, anbefaler Løchen deg å følge med på pulsen. Mange har i dag en smartklokke som måler den. Klokken vil registrere at pulsen kan være svært uregelmessig med en hastighet som varierer fra normal til rask. Anfallsvis og kronisk er de to hovedtypene av atrieflimmer, forteller Løchen og understreker:
– Fordi mange ikke kjenner noen symptomer, kan de ha atrieflimmer uten å vite det. Derfor anbefaler man at alle over 65 år regelmessig bør få sjekket pulsen sin hos fastlegen. Dette gjelder ikke minst de som har høyt blodtrykk, overvekt og fedmediabetes eller annen hjerte- og karsykdom. Et enkelt EKG (elektrokardiogram) vil med sikkerhet kunne fastslå diagnosen hvis det tas under anfall hos dem som har anfallsvis atrieflimmer. Hvis man har sjeldne anfall, kan en langtidsEKG over flere døgn være en måte å stille diagnosen på. Smartklokke eller en app på mobiltelefonen kan også brukes til å stille diagnosen dersom man kan lagre sitt eget EKG under anfall med urolig hjerterytme.
Med diagnosen atrieflimmer er det viktig å få behandling, både for å dempe plagene og for å forebygge hjerneslag. Løchen forklarer at det finnes to hovedtyper for behandling: Blodfortynning og behandling av rytmeforstyrrelsen og hjertefrekvensen. På e-post skriver hun: «Hos ellers helt friske personer under 65 år trengs det ingen blodfortynning. Blodfortynning er derimot viktig hos eldre og hos pasienter med tilstander som diabetes, høyt blodtrykk og annen hjerte- og karsykdom. Årsaken er at forkamrene i slike tilfeller kan danne blodpropper som igjen kan føres med blodstrømmen til hjernen og gi hjerneslag.
Hjerteflimmer er den viktigste risikofaktoren for hjerneslag. Dersom hjerterytmen ved hjerteflimmer gir mange plager, kan man behandle med medikamenter eller inngrep i hjertet (se sak nedenfor).
Professor Løchen sitter også i utvalget som skal lage en ny utredning om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Utvalget ble oppnevnt av den forrige regjeringen 5. mars 2021, og ledes av Christine Meyer. Målet er å få en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og kjønnsforskjeller innen helse. Utvalget skal se på utfordringer blant kvinner når det gjelder risiko og forekomst av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenester. De skal også undersøke hvordan kjønnsforskjeller og kjønnsperspektivet blir håndtert i arbeidet med folkehelse, i helse- og omsorgstjenestene og i forskning og utdanning. Utredningen leveres som en NOU innen 8. mars 2023
Atrieflimmer kan opereres
Dersom medikamenter ikke gir tilstrekkelig effekt mot atrieflimmer, kan det i tillegg foretas operative inngrep i hjertet: Ved elektrokonvertering gis ett eller flere strømstøt med to elektroder på brystkassen for å bryte atrieflimmeret, og gi hjertet sjansen til å gjenoppta normal rytme. Elektrokonvertering gjennomføres i full narkose. Den utføres vanligvis på dagtid, og pasienten kan reise hjem på ettermiddagen/kvelden. Ablasjon kan være aktuelt hos pasienter med svært plagsom atrieflimmer. Dette innebærer at man går inn med ledninger til hjertets venstre forkammer, og varmer opp eller fryser ned områder i forkammerveggen for å hindre atrieflimmeret i å oppstå og bre seg.
Kilde: Atrieflimmer.no
Økt fokus på kvinnehelse
Taras artikkelserie «Kvinnehelse, tabuer & taushet» viser at flere av de vanlige kvinnelidelsene fortsatt står langt bak i køen når det kommer til forskning og generell kunnskap/prioritering blant helsepersonell.
Heldigvis er det i ferd med å skje endringer, og professor Maja-Lisa Løchen trekker frem to viktige nasjonale tiltak:
Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner ble etablert ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen (UiB) i juni 2020. Senteret er opprettet etter initiativ fra Hjertefondet ved Universitetet i Bergen, som også bidrar til finansiering av senteret sammen med Bergen Sanitetsforening/Norske Kvinners Sanitetsforening og Grieg Foundation. Forskning på hjertesykdom hos kvinner er senterets hovedoppgave. Senteret skal arbeide for økt ressurstilførsel og synlighet for forskningsfeltet, og for å øke kompetansen om hjertesykdom hos kvinner blant forskere, helsearbeidere, helsepolitikere og folk flest. Leder for senteret er professor Eva Gerdts, som sammen med kollega Maja-Lisa Løchen i 2015 ga ut boken «Kvinnehjerter».
I Taras store serie om kvinnehelse kan du også lese om
