PMR, lupus og Sjøgrens syndrom

Polymyalgia revmatika (PMR) er en autoimmun revmatisk sykdom som kan gi betennelse i strukturer som sener og slimposer rundt ledd. Smertene kjennes best i skuldre, nakke og bekkenparti. Rundt 20 prosent av pasientene med PMR har samtidig betennelse i pulsårene – arteris temporalis (AT). Den vanligste tilstanden er betennelse i tinningpulsåren.
PMR behandles med binyrebarkhormonet prednisolon, (kortisonkosteroid), et hormon som produseres i binyrebarken. Ved behandling hemmes kroppens egen produksjon. Det er derfor viktig med nedtrapping av prednisolon.
Som dr. Gunhild Lien forklarer: – Å påskynde helbredelsen lar seg neppe gjøre, men det er viktig å ha god kontakt med fastlegen gjennom sykdomsforløpet. Det gjelder ikke å bruke for høye doser av prednisolon, men likevel tilstrekkelig til å dempe betennelsen, og opprettholde god funksjon i hverdagen. Det er også viktig å dempe bivirkningene av predinisolonbehandlingen. Tilskudd av kalsium og vitamin D bidrar til å forebygge osteoporose.

Kjennetegn ved muskelgikt

At den kommer som «lyn fra klar himmel» er et av kjennetegnene ved muskelgikt, eller polymyalgia revmatika (PMR) som den heter på latin, og som er mest brukt. Øyvind Molberg, professor i revmatologi ved UiO, Rikshospitalet, kan fortelle om pasienter som våkner en morgen ute av stand til å komme seg ut av sengen – uten å ha fått forvarsel:

– I motsetning til andre revmatiske sykdommer, som gjerne har et snikende forløp, kan polymyalgia revmatika hos mange oppleves som plutselig og akutt. Det er i det hele tatt en noe mystisk sykdom som vi dessverre vet for lite om. At den er langt mer vanlig i nordlige Europa enn i sør, gjør det naturlig å tenke at det dreier seg om en eller annen form for genetisk disposisjon, uten at det er snakk om sterk arvelighet.

Vi har mistanke om at den utløses av miljøfaktorer, som en eller annen form for infeksjon. Muligens kan den også trigges av stress.

En annen særegenhet ved muskelgikt er at den sjelden slår til før pasienten har passert 50 år. Hele 80 prosent av pasientene er over 60 år ved utbrudd. Kvinner rammes to til tre ganger oftere enn menn.

Gunhild Lien, overlege ved revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, er like fullt usikker på om merkelappen «kvinnesykdom» er årsaken til at sykdommen er såpass ukjent.

Alder kan kanskje ha like stor betydning, mener hun. – PMR er hyppigst i 70-80-årsalderen, og det er en sykdom som er lite synlig for andre mennesker. At den er lite forsket på, kan neppe bare sees i et kjønnsperspektiv. Dersom PMR behandles riktig, regnes den som en godartet sykdom der behandlingsvarighet vanligvis er 1–2 år. Dette kan ha betydning for hvor mye sykdommen forskes på. Muskel- og skjelettsykdommer er plagsomme for veldig mange og koster samfunnet mye, men er dessverre langt nede i «status» når det gjelder sykdommer.

Professor Molberg avviser ikke teorien om at det faktum at pasientene stort sett er eldre kvinner, kan være noe av grunnen til at sykdommen er så lite kjent – og så lite forsket på. Som han sier:

Eldre kvinner er nok ikke den gruppen som roper høyest om sine lidelser. Det finnes for eksempel ingen organisert gruppe av PMR-pasienter i Norsk Revmatikerforbund. Noe av årsaken til pasientenes tålmodighet kan være at det er en sykdom som tross alt går over, i motsetning til andre revmatiske lidelser. PMR er en autoimmun betennelsesreaksjon som brenner seg ut over tid, men kan være smertefull mens den pågår.

Professor Molberg, som også arbeider som klinisk revmatolog, beklager like fullt den manglende forskningen rundt muskelgikt.

Det har ikke vært noe medisinsk gjennombrudd på årsak og behandling av PMR, sier han.

– Vi kan fortsatt ikke tilby annen medisinsk behandling enn den som ble gitt på 1950-tallet. Dette er dessverre en behandling som kan være til stor belastning for pasientene. Vi skulle ønske at det fantes medisiner som er like effektive, men mindre problematiske.

Molberg forklarer at det eneste medikamentet som kraftig lindrer symptomene av PMR, er binyrebarkhormonet prednisolon. I de fleste tilfeller i sykdommen vil fastlegen kunne stille en diagnose med utgangspunkt i blodprøver og pasientens beskrivelse av symptomene. Blodprøvene vil vise både forhøyet senkning (SR) og gi utslag på en CRP-prøve. Den siste forteller om en betennelsesreaksjon i kroppen. Når legen er i tvil, kan prednisolon ifølge Molberg brukes som et indirekte mål på om det er stilt riktig diagnose.

Ingen annen sykdom reagerer så raskt på kortison, sier han.

– Smertene vil i noen tilfeller avta i løpet av få timer.

Som de fleste er kjent med, er kortisonbehandling det Molberg omtaler som et «tveegget sverd». Medisinene kan effektivt dempe smertene ved en betennelsesreaksjon, men ikke helbrede. Prednisolon har også en rekke bivirkninger. Med inntak av høye doser (det vil si 10 mg eller mer) over lengre tid, kan medikamentet føre til beinskjørhet, hvor eldre kvinner i utgangspunktet tilhører en risikogruppe. Det er også en sammenheng mellom kortisonbruk og utvikling av diabetes 2. Andre vanlige bivirkninger er tynn hud som lett får blåmerker, magesår og endret utseende, såkalt månefjes. Det siste skyldes opphovning i ansiktsvevet. Noen får også «ulvehunger», og med den en vektøkning som gjerne legger seg rundt midjen.

Revmatisme som "Kvinnesykdom"

Noe de færreste ikke er klar over, er at flere revmatiske sykdommer har betydelig overvekt av kvinnelige pasienter.

Dette er noen av dem:

Leddgikt (revmatoid artritt, RA) er en kronisk, livslang sykdom. Den angriper først og fremst de små leddene i fingre og tær, men kan med tiden også angripe større ledd. Sykdommen debuterer hyppigst mellom 45 og 60 år. Kvinner i ung alder rammes tre ganger så ofte som yngre menn. Med økende alder blir denne forskjellen mindre.

Årsaken til leddgikt er ukjent. Det er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar angriper leddhinnene (synovia) i leddene. Det dannes etter hvert et betennelsesvev som bryter ned leddbrusk og knokler. Alvorlighetsgraden varierer fra pasient til pasient. I verste fall gir sykdommen invalidiserende skade på skjelettet. Det er beregnet at 50 prosent av risikoen for å utvikle leddgikt skyldes genetiske faktorer. Røyking er den viktigste ikke-genetiske risikofaktoren.

Systemisk lupus erythematosus (SLE) er en autoimmun bindevevssykdom som kan ramme alle organer i kroppen, og stort sett omtales som lupus. Sykdommen er ti ganger mer vanlig blant kvinner enn menn, og opptrer hyppigere blant fargede enn nordeuropeere. Navnet lupus stammer fra oldtidsmedisinen, da man trodde at sykdommen skyldtes ulvebitt.

Lupus kan påvirke nær sagt alle organer, og kan gi et bredt spekter av plager. Sykdommen starter imidlertid med ganske vage symptomer som tretthet, slapphet, ledd- og muskelverk. Etter hvert kan man få hudutslett, og da spesielt det typiske sommerfuglutslettet i ansiktet. Andre symptomer er munnsår, hårtap, hevelser i ett eller flere ledd og pustesmerter i brystkassen.

Lupus behandles med medikamenter som varierer fra person til person, avhengig av hvilket organ som er hardest rammet av sykdommen. Mange må bruke prednisolon i varierende doser. Pasienter med lupus anbefales å være forsiktige med soleksponering, da dette kan forverre sykdommen.

Sjøgrens syndrom har fått navn etter den svenske øyelegen Henrik Samuel Conrad Sjögren, som i 1933 beskrev sykdommen hos kvinner med tørre øyne og tørr munn. Det er en kronisk betennelse som rammer kroppens kjertler, særlig tåre- og spyttkjertlene. Sykdommen er 10–20 ganger mer vanlig hos kvinner enn menn, og diagnostiseres som oftest i 40–50-årsalderen. Ifølge revmatolog Gunhild Liens forklaring skiller man mellom primært Sjøgrens syndrom og sekundært Sjøgrens syndrom. Ved sekundært Sjøgrens syndrom foreligger en annen inflammatorisk autoimmun sykdom samtidig. Den er mest vanlig i kombinasjon med leddgikt (RA) og lupus (SLE).

Årsaken til sykdommen er ukjent, og den lar seg ikke helbrede. Behandlingen går ut på å lindre smerte og redusere risikoen for komplikasjoner.

(Kilder: nhi.no, wikipedia.no)

Les også: Alt du bør vite om brystkreft