Lene Wikander reiste gjennom Wadi Rum-ørkenen

Lene Wikander (50) er mangeårig journalist, forfatter, samfunnsdebattant og blogger for Tara på Tarapi.no. Hun har hatt hele verden som sitt arbeidsfelt og laget reportasjer om alt fra urbefolkning på Papua Ny Guinea til Voodoo-prestinner på Haiti, krigen i det tidligere Jugoslavia og nakenkollektiv i California, for å nevne noe. I mange år var hun bosatt på Jamaica, men nå har hun base på Zanzibar, der hun arrangerer jenteturer for sine norske lesere med konseptet «Kaftankraft» på Facebook.

Wadi Rum på UNESCOs verdensarvsliste

Vast, echoing and God-like, sa den britiske arkeologen og offiseren T.E. Lawrence, bedre kjent som «Lawrence of Arabia», om Wadi Rum. Men det bodde folk i Wadi Rum mer enn 12 000 år før Lawrence så denne ørkenen i Jordan for første gang. Og det er nettopp noe av det mest magiske ved den. 

Wadi Rum er en av migrasjonsrutene de første menneskene tok ut av Afrika. Og før det igjen, lå Wadi Rum på havets bunn. Det er havet som har slipt og gravd ut alle de fantastiske formasjonene i dette rødgylne landskapet.

Og oppå det igjen har mennesker risset inn sin kultur og sine tanker i mer enn 12 000 år. Du kan nesten ikke finne en fjellvegg eller flate i Wadi Rum som ikke er pepret med helleristninger, eller petroglyfer som de kalles.

Les også: Lene fant ekstasens magi

Sammen forteller de den mektige historien om den menneskelige evolusjonen på den arabiske halvøy. Derfor står Wadi Rum også på UNESCOs verdensarvsliste. Helleristningene her er et vindu bakover til forhistorisk tid. 

Vinden som blåser silkemykt langs Wadi Rums klipper, hvisker med tusen år gamle stemmer fra menneskene som har levd, vandret og bodd her siden før vi fikk et fullstendig skriftspråk, før vi oppfant jordbruket og før vi bygget vårt første tempel til ære for alt vi ikke forsto.

- Jeg elsker ørkenlandskap og har besøkt flere av dem 

Både i Arizona med sin magiske Grand Canyon, Sinai-ørkenen i Egypt og ikke minst spektakulære Sossusvlei i Namibia.

Det er noe med å reise gjennom en ørken som føles litt utenomjordisk, samtidig som det kjennes så grunnleggende menneskelig. Landskapet rundt deg er så fremmed, så goldt, så enormt stort. Himmelen over deg oppleves så nær at du virkelig kjenner på følelsen av å sveve der ute i verdensrommet, slik planeten vår gjør.

Wadi Rum kalles også for «Månens dal», noe man godt forstår når man ligger på en matte under Melkeveien og ser månen stå opp under vann. For det er slik Wadi Rum ser ut om natten. Som om den fortsatt ligger på havets bunn, der månens blåhvite lys får klipper, steinsøyler, buer og fjell til å bølge.

Nå kan man jo kanskje lure på hva jeg gjorde på rygg i Wadi Rum midt på natta, men det er altså sånn man best overnatter her: I en av de mange teltleirene lokale beduiner har satt opp for å tjene litt på den stadig økende turismen hit til Jordans nest største attraksjon etter klippebyen Petra. Og å komme seg hit gjør man best per kamel. 

På kamelturer

Har du høydeskrekk som meg, er kamel litt i overkant spennende, særlig når du skal boarde farkosten. Den er nemlig mer enn høy nok når den ligger sånn på ørkensanden klar til å bestiges, men når dette nærmest naturstridige dyret, som kan gå i ukevis uten vann, reiser seg, gjelder det å lukke øynene og holde seg fast før du til slutt troner der oppe under himmelen, et par–tre meter over bakken under deg.

Heldigvis hadde jeg en profesjonell kameldriver til å hjelpe meg. Lokale beduiner driver nemlig ikke bare teltleire for turister i Wadi Rum, men også kamelkaravaner. At bedu­inen som hadde ansvaret for meg og kamelen jeg etter hvert skulle kalle Kari, så nøyaktig ut som Captain Jack Sparrow i filmen «Pirates of The Caribbean», synes jeg egentlig bare var helt på sin plass. Og gliset hans da jeg påpekte likheten, fikk meg til å skjønne at den neppe var helt tilfeldig heller. De kaller ikke kamelen for ørkenens skip uten grunn, og Wadi Rum lå jo tross alt på havets bunn i sin tid. 

Jeg og kamelen Kari skulle bli riktig så gode venninner etter hvert. Og da den verste høydeskrekken hadde gitt seg og vi duvet innover Wadi Rum på andre dagen, kunne jeg rett og slett ikke tenke meg et bedre fremkomstmiddel. Kamelen Kari gled lydløst bortover ørkensanden slik hennes formødre hadde gjort i mer enn 12 000 år. 

Det dyret som oftest er avbildet i Wadi Rums helleristninger, er nettopp kamelen. Stillheten rundt oss var så øredøvende, så stor og uendelig at da karavanen vår nærmet seg en landsby noen dager senere og vi hørte motoren til vår første bil på dagevis, føltes det som en knyttneve i magen. Så sjokkerende var den plutselige lyden av livet på jorden i dag.

Det føltes litt som om vi akkurat hadde steget ut av et romskip, eller kanskje en tidsmaskin. Du liksom gnir deg i øynene og lurer et sekund på hvor du er og har vært, litt som i en drøm som fortsatt føles virkelig de første minuttene etter at man våkner.

Å reise gjennom en ørken setter spor i deg for alltid. Langt der inne i hjertet ditt et sted vil det ha åpnet seg et tørt, goldt, men magisk, uendelig rom som trekker i deg, sterkt eller svakt som et slags minne, en vag fornemmelse av noe du har glemt. For en gang var vi alle nomader. 

Wadi Rum ganske kort

Bo: Wadi Rum har over 160 forskjellige teltleire driftet av lokale beduiner. Sov under åpen himmel, i enkelt beduintelt eller i luksuriøs glamping under stjernene – valget er ditt.

Opplev: Kombiner gjerne Wadi Rum med et besøk i Jordans magiske by Petra. Denne rosa klippebyen hugget inn i fjellet er en av de mest unike på UNESCOs verdensarvliste, og ligger bare noen mil fra Wadi Rum.

Se: Sørg for å få med deg noen av de største helleristningene i Wadi Rum. Å stå der i ørkenen og se hva mennesker risset inn i fjellet for tusenvis av år siden, er en uforglemmelig opplevelse.