Noen ganger synes jeg det beste med å reise er å drømme seg helt vekk. Å virkelig bli transportert i både tid og rom til en helt annen verden, et helt annet sted, og gjerne også til en tid som ikke lenger finnes.
Det er rart, det der, hvordan vi ofte romantiserer fortiden, kun husker det beste og fester oss ved de uoppnåelige livene til kongelige og overklasse. Uansett om man fantaserer seg tilbake til det gamle Egypt, Romerriket, renessansens eller middelalderens Europa, er det sjelden livene til folk flest vi drømmer om og romantiserer. Folk flest har jo stort sett alltid levd under harde kår, men enda viktigere: de fikk heller aldri skrive historien. Historien ble skrevet av seierherrenes ledere, så derfor er det alltid de som synes når vi vender kikkerten bakover i tid.
Men vi trenger slike drømmer om et liv i sus og dus som opphøyet og royal, om ikke annet så for noen dager. Livet er til for å leves, og da bør man ikke gi seg selv så mange begrensninger, utenom etiske, synes nå jeg.
Og det er ingenting uetisk med å sjekke inn på et gammelt maharaja-palass i Rajasthan for noen dager.
Rajasthan betyr «kongenes land». Nord i India ligger landets største provins og aller mest fargesprakende område, både når det gjelder folk, arkitektur, kultur og natur. Det er arkeologiske spor etter menneskelig bosetting i disse områdene så langt som 100 000 år tilbake i tid. Men det var rajputene, kongssønnene, som ga provinsen sitt navn og dynastiene som har regjert her siden 500-tallet. Da het Rajasthan Rajputana, og motsto de muslimske angrepene som ellers la Nord-India under islamsk styre og innflytelse.
1500-tallet var Rajputanas stolte storhetstid, og var da en kort tid forent under Rana Sangam Singh. Før det hadde Rajasthan bestått av 565 kongedømmer, som man fortsatt finner spor av i dag. Det var likevel også rajputene som aksepterte britenes herredømme tidlig i det 19. århundret, så ja, Rajasthan er minst like sammensatt som resten av India. Men før den tid, og delvis den dag i dag, preges regionen av en rekke småkonger; maharajaer. Deres politiske innflytelse i dag er betydelig mindre enn hva den en gang var, men de behandles fortsatt med stor ærbødighet. Noen bor fortsatt i sine praktfulle palass, selv om store deler av dem er omgjort til hoteller du og jeg kan besøke.
India er som sagt et sammensatt land. Fargerikt, møkkete, nydelig, grotesk, helt unikt og tidvis utrolig bråkete. Første gang jeg sjekket inn i et maharajapalass, hadde jeg vært på rundreise i landet lenge. Jeg hadde blant annet laget en sak om kvinner som ble brent levende på ektemannens begravelsesbål etter sati-tradisjonen, som da hadde blitt ulovlig i India, men fortsatt ble praktisert av enkelte her oppe i Rajasthan. Det får imidlertid bli en annen historie til en annen spalte. Nå får det holde å fortelle at jeg var rimelig tygget og spyttet ut igjen fysisk og mentalt da vi kjørte gjennom Rajasthan på humpete veier i det som mest av alt minnet om en veteranbil. Da var det helt fantastisk å sjekke inn i et praktfullt palass og bli vartet opp på hender og føtter i den rosa byen Jaipur.
For Jaipur er virkelig knallrosa. Og det etter kongelig dekret. Så å si hver eneste bygning innenfor murene til den historiske gamlebyen er malt i en terrakotta-rosa farge. Grunnen til det er den absolutte makten maharaja Sawai Ram Singh hadde over sin hovedstad, og hans ekstreme strategi for å imponere prins Albert under hans besøk i India i 1876. Da tilbrakte den britiske prinsen hele 17 uker i landet. For å sikre seg at prinsen ble fristet til å besøke Jaipur, bygget han en enorm konserthall han kalte Albert Hall. Og da maharajaen hadde lyktes å få prinsens oppmerksomhet og det ble klart at han ville legge ruten til Jaipur, satte han i gang med forskjønnelse av byen, deriblant maling av alle hus.
Farger er viktige i indisk kultur, og alle farger har sin egen betydning. Rosafargen maharajaen valgte, representerer gjestfrihet og er et visuelt velkommen. Dronningen syntes dette ble så fint at hun etter prinsens besøk fikk overbevist maharajaen om å vedta en lov som forbød folk å male husene sine i noen andre farger enn rosa. Loven ble vedtatt i 1877 og gjelder fortsatt. Men Jaipur er bare en av Rajasthans mange, unike byer. Udaipur, innsjøenes by, med sine hvite palass og muligens verdens vakreste slott omgjort til hotell midt ute i en innsjø, kan ta pusten fra selv den mest blaserte. Ørkenbyen Jhodpur, kjent som «den blå byen» på grunn av sine mange koboltblå bygninger, ligger som en luftspeiling og glitrer midt mellom Tharørkenens sanddyner og mektige fjell. Listen er lang. Rajasthan er pepret med slike fargerike eventyrbyer, som alle bør oppleve en gang i livet. Akkurat som at alle bør oppleve å være dronning for noen dager.
Her er Rajasthans mest spektakulære marahajapalass for å leve ut dronningdrømmen.
Dronningdrømmer
Det finnes svært mange maharajapalass omgjort til hotell i Rajasthan. Felles for dem er at de som regel er relativt kostbare å bo på, men velger du riktig, er det garantert verdt pengene. Her er to av de aller mest berømte og et av de mest unike.
Rambagh Palace
Kjent som «Jaipurs juvel», dette er maharajaen av Jaipurs gamle residens. Her snakker vi Buckingham Palace på indisk vis. Fire-fem meter under taket i alle rom, lysekroner på størrelse med en middels kano, mahogni, marmor på alle bad, antikviteter, påfugler som spankulerer på plenene og fontener som ville sklidd rett inn i Roma. Dette er femstjerners luksus i særklasse. Fra du sjekker inn, får blomsterkranser rundt halsen og blir overdrysset med roseblader, til den vakre lystenningsseremonien før middag i den formidable restauranten som virkelig får deg til å føle at dronning Elizabeth har invitert deg hjem en tur, blir det ikke høyere standard enn dette. Hotellets spa byr på et enormt innendørs basseng, boblebad, badstuer, steamroom og alle tenkelige former for behandlinger. Rambagh Palace er alt annet enn ordninært.
Pris: Fra 3000 kroner per natt for to i dobbeltrom, inkludert frokost, lunsj og middag.
Taj Lake Palace
Muligens verdens mest romantiske hotell ligger i Udaipur, midt ute i innsjøen Picola. Det kan bare nås med båt, men synet av det hvite palasset som ligger og glitrer på vannet, er nærmest uimotståelig. Alle rom har utsikt over innsjøen. Fra restauranten på taket ser man hele Udaipur. Palasset ble først bygget i 1746 av maharaja Sagat Singh, og ble kalt «Jag Niwas» etter øya det er bygget på og som palasset dekker fullstendig, slik at det ser ut som det vokser rett opp av innsjøen. Hele byggverket er reist i hvit og svart marmor, dekorert med halvedelsteiner og mosaikk på gulvene, enorme utskårne pilarer og glassmalerier i alle vinduer. Med sine vakre hager og store fontener, ble hotellet betraktet som et mirakuløst under av sin samtid, og slik fremstår det fortsatt. Palasset har fungert som hotell siden 1971, og finner ikke sin make verken i Rajasthan eller i verden.
Pris: Fra 3000 kroner per natt for to, inkludert frokost, lunsj og middag.
Rajmahal Palace
Dette palasset med sitt sukkerspinn-rosa skinn, art deco-arkitektur og en veteranbil parkert i oppkjørselen, ligger i Udaipur, og gir deg først et inntrykk av at du har landet i Palm Springs, men det kunne ikke vært fjernere fra sannheten. Her blir du møtt i resepsjonen av stab kledd i hvite uniformer med rosa turbaner, som gir deg fuktige, avkjølte håndklær før champagnen helles i krystallglass under lysekronene. Prinsesse Diya Kumari, som eier palasset og fortsatt bor her, har fått spesialdesignet 37 forskjellige silketapeter til oppussingen av palasset i 2014, og resultatet er fargesprakende og unik moderne eleganse.
Palasset ble opprinnelig bygget i 1729 av maharaja Sawai Jai Singh til hans kone og dronning maharani Chandra Kumar Ranawatiji, datteren til maharajaen av Udaipur. Det ble omgjort til hotell i 1979, men er samtidig fortsatt bopel for kongefamilien, så her er du virkelig hjemme hos de rojale. I skrivende stund har hotellet akkurat avsluttet sitt samarbeid med den berømte Suján-gruppen, som du for øvrig kan dra på tigersafari med i Rajasthan, men de lover å komme sterkt tilbake med egen ledelse snart.
Les også: Opplev verdens underverk Taj Mahal
