- Vi kan ikke tvinge frem kreativitet og skapertrang, men vi kan legge til rette

Kanskje rom betyr mer for den kreative prosessen enn vi er oppmerksomme på. Space. Armslag. Ideen om denne teksten har ligget og brygget en ukes tid, som er vanlig når en ny spalte nærmer seg deadline. Jeg liker ikke tidspress, og samler kontinuerlig på hendelser som kan brukes. Når temaet er bestemt, lar jeg ideen gjære av seg selv. 

Jeg skriver normalt ikke før historien er moden. Et sikkert tegn er at skrivelysten øker. Da setter jeg meg ned, og så lar jeg skrivingen skje. Forsøker å lytte, heller enn å drive frem teksten. Ofte flyter det lett. Fingertuppene løper, ideen utvikler seg. Blir til en historie. Andre ganger stopper flyten. Da flytter jeg fokus. 

Jeg tror på det lystbetonte. Ikke på myten om at kreativitet må tvinges ut, sultes frem. Skal vi skru sammen noe, og klare å holde fokus på dette ene, så kan rom og en slags fred i sinnet fungere vel så bra. Vi kan eksperimentere. Gi underbevisstheten tid til å utvikle noe, uten at det planlegges for mye. Slippe litt på kontrollen.

Det er som med sex. Mindful sex betyr at du er i sexakten, mer enn å utføre den. Du tillater seksuell nytelse. Legger til rette for et mulig klimaks. Lar det komme. Hvis det kommer. Du lokker frem en orgasme, uten å styre mot den eller ha den som mål. Det er vanskelig å være en passiv observatør, la utfoldelse skje uten at tankene tar styringen. Men kreativitet skjer gjerne når vi slipper grepet. Gir historien en sjanse til å fortelle, eller lar penslene bevege seg dit de vil. Alt må selvfølgelig bearbeides, men først flyte fritt. Om deadline nærmer seg, og jeg må, kan jeg tvinge frem en tekst. Men det betyr mer jobb. Tema som prøves og forkastes. Ny start.

Min metode mot å utvikle skrivesperre, eller kreativ tørke, er å akseptere situasjonen som den er. Godta dagsformen. Ikke skrive. Ikke lese – hvis jeg ikke føler for det. Men vente. Vi kan ikke tvinge frem kreativitet og skapertrang, men vi kan legge til rette. Vi kan rydde rundt oss – og i hodet. Få huset oversiktlig. Få orden på tankene. Bli ferdig med noe du går og dveler over og som tar mye plass. Noe halvkvedet. Noe du skulle ha sagt fra om. Noe du ikke forstår. Noe som irriterer. Det som er i veien, du vet hva det er. I mitt tilfelle, med senskader etter kreftbehandling, er det viktig ikke å skvise kroppen. Jeg er også blitt eldre, dermed er det lurt å observere energibruken. Bruke energien med vett. Være obs på at mitt sinn er arbeidsnarkoman og aldri gir seg.

Men jeg kan overstyre gjennom å observere tankene. I NRK-serien «Med Monsen på villspor» forklarte Lars Monsen at han aldri lar bikkjene avgjøre hvor langt det skal løpes. I dette tilfellet var det for varmt til å løpe langt, men hundene ville ikke gi seg. De har ikke en av-knapp, forklarte Monsen, derfor var det han som måtte ta den avgjørelsen. Slik også med sinnet. The mind kan være som en gal hund. Ubevoktet gjør det som det vil. Men når vi følger med, observerer våre lyster, vaner og innfall, kan vi balansere tilværelsen bedre.

Å vente er en negativ konnotasjon for mange. Men hvis vi klarer å vente, kan noe bra utfoldes. En overraskende vending, et kreativt innfall. En impuls du ikke vet hvor kommer fra. Det siste halvåret har jeg skrevet – og ikke minst lest – mye mindre enn normalt. Det har å gjøre med korona. Energien har flyttet seg til praktiske oppgaver. Det har føltes riktig å endre seg i takt med det som skjer rundt. La energien lede. Lystprinsippet. Ikke trampe opp motbakker når det finnes enklere, mer tilbakelente måter.

Det som gir energi, vinner også over det som suger. Jeg velger bort «må bare» så langt det er mulig, og erstatter det med «vil heller». Lyst over plikt.

Hva velger du? Hvordan lever du dagene?

Å skrive om det kan gjøre oss mer bevisste. Og gi oss rom til å endre. Hvis du har en deadline, noe du må bli ferdig med, kan du kanskje prøve en metode fra boken min «Lev mer med mindfulness», utgitt av J.M. Stenersens Forlag: Sett deg ned og lag en plan for en oppgave du har unngått. Du skal ikke utføre oppgaven nå, bare planlegge den. Skriv først ned alt du har mer lyst til å gjøre. Skriv deretter ned en dato og et klokkeslett for når du skal utføre oppgaven du kvier deg for. Ikke gi deg selv for stort slingringsmonn, en dag eller to får holde. 

Når den store dagen kommer, rydd unna saker som kan gi deg påskudd for en ny utsettelse. Sørg for at rommet er ryddig, og at det ikke er noe i synsfeltet som forstyrrer. Sett telefonen på lydløs og koble ut Internett.

Planlegg noe koselig du skal gjøre etter at oppgaven er ferdig. Skriv det ned på listen. Og etter alt dette, hvis sinnet ditt fortsatt prøver å lure deg til enda en utsettelse, så si høyt: «Sorry, i dag er det ikke du som bestemmer.» 

Les også: Kjedsomhet er en dør til kreativitet