ENDRET LIVET: Hilde Østby ble utbrent og tok avgjørelsen om å si opp jobben. Det mener hun er både det skumleste og lureste hun har gjort. 

© Svein Finneide

At kjedsomhet er en dør til kreativitet, er Hilde Østby overbevist om

Da Hilde Østby – bokstavelig talt – møtte veggen, fikk hun så mange ideer at hun måtte skrive en bok om det. Kreativitet er en spennende reise gjennom de gode ideenes historie. Få de beste tipsene til å bli kreativ!

13. august 2020 av Tone Solberg

Hilde Østbye

Alder: 44 år
Bor: I Oslo 
Familie: Gift med Matt Bagguley som nå skal oversette hennes siste bok for et kanadisk forlag. En datter på 5 år og et bonussønn på 12 år
Yrke: Idéhistoriker, forfatter og sakprosakritiker i Aftenposten
Sosiale medier: @hildeostby (Facebook og Instagram) og Forfatterhilde.com (nettside) 
Aktuell: Har gitt ut «Kreativitet. Hjernevitenskapen bak ideene og hvorfor dagdrømmerne skal redde verden» (CappelenDamm)

Det var sent på høsten i 2016. Hilde Østby hadde en travel dag foran seg der hun syklet langs Akerselva ned mot Oslo sentrum. Uten hjelm. Den lille datteren var etter mammas egen beskrivelse nærmest blitt kastet inn i barnehagen. Avtaleboken var tettpakket i forbindelse med lanseringen av «Å dykke etter sjøhester», den oppsiktsvekkende hukommelsesboken hun hadde skrevet sammen med søsteren Ylva. 

Ferden mot lanseringsintervjuer fikk en brå slutt da Hilde i et uoppmerksomt øyeblikk traff bruhodet på Nybrua. Eneste hell i ulykken var at Legevakten ligger på den andre siden av brua. Der fikk hun konstatert en lettere hjernerystelse og brukket nese. Hun fikk beskjed om å holde seg i ro i to–tre uker fremover. 

Legen forsikret henne om at alt ville gå bra. Det har det på sitt vis også gjort, men det skulle bli en lang og kronglete reise med betydelige omveltninger i livet. Først etter tre år kjente hun seg helt frisk. Da hadde hun både sagt opp jobben og flyttet familien til en mindre og billigere leilighet. 

Det fysiske etterslepet er tinnitus og vibrerende pupiller når hun blir sliten – begge deler er noen varige symptomer etter en hodeskade. At Hilde måtte få tilpasset briller er derimot ikke til gremmelse.

– Jeg har alltid ønsket meg briller, sier hun med en lett latter. Samtidig innrømmer hun at tiden etter hjernerystelsen var slitsom og tung. Riktignok var det betydelig bonus at hjernen boblet over av ideer om bøker hun ville skrive, men det oppveide ikke de negative etterdønningene. Blant annet ble hun ekstremt vár for lyder. En gang kollapset hun på Gardermoen. De mange lydene gjorde henne fullstendig utmattet. 

Les også: Vær mer opptatt av å like deg selv enn at alle andre skal gjøre det

OMFAVNET NY LIVSSITUASJON: Det måtte en ulykke til før Hilde Østby kunne slippe kreativiteten sin løs. Nå har hun forsket på temaet og gitt ut bok om det. 

© Svein Finneide

Uten diagnose, men gjennom alt hun har lest om hvordan hjernen fungerer, kom hun frem til at hun måtte ha fått en forbigående skade i temporallappen. Det er den delen av hjernen som sørger for fokus, konsentrasjon og arbeidsminne. Den demper lyder som er uvesentlige, sorterer synsinntrykk og stenger adspredende og merkelige tanker ute. Derfor kan en skade i temporallappen gi fritt frem for assosiasjoner og ville ideer, noe Hilde til de grader fikk erfare. Den mest krevende ideen som ikke ville slippe taket, var å pløye seg gjennom alt hun kom over om hjernevitenskapen bak de glupe og nyskapende ideene. Kombinert med masse forskningsfakta, og med bakgrunn som idéhistoriker og journalist, har hun intervjuet en rekke mennesker som på hver sin måte er opptatt av kildene til kreativitet. Som hun ivrig forklarer:

– Hele den sivilisasjonen vi lever i, er resultatene av dagdrømmer og ville ideer. Alt det vi omgir oss med, er produkter av årtusener med rare tanker. Uten alt dette ville vi fortsatt ha levd i huler, bare litt varmere enn de var i steinalderen. Nå har vi mye mer enn vi strengt tatt trenger, kreativiteten er så stor.

Hennes dypdykk i kreativitetens historie har også gjort henne overbevist om at det å være nyskapende ikke er forbeholdt forskere, oppfinnere og kunstnere. Menneskehjernen er styrt av sterke følelser og merkelige assosiasjoner. Ikke minst dukker spørsmålene om hva-hvis og hvordan opp for alle.

Får vi lov til å gjøre dette i fred, kan forbausende svar dumpe ned i bevisstheten. – Vi har alle evner for ville assosiasjoner, fortsetter hun. – Mangel på kreativitet handler mer om hva som stopper oss, og stress er den største bremseklossen.

Stresset blokker ut det naturlige idémylderet. I stressmodus er vi mer fokusert på kortsiktige og allerede kjente løsninger. De langsiktige idéene får vi når vi er i den såkalte dagdrøm-modusen, ikke når vi er stressa.

Kreative mennesker vet at de innimellom må gå seg vill. Går du bare etter det du kan fra før, vil det ikke skje noe nytt. For samfunnet kan dette fokuset på effektivitet bli skjebnesvangert. Alvorlige spørsmål som for eksempel hvordan løse klimakrisen krever langsiktige tanker og rare ideer. 

Psst... Er du mellom 40 og 60 år? Derfor bør du stelle godt med hjernen 

MÅ TØRRE Å DAGDRØMME: Kjedsomhet er en dør til kreativitet, mener Hilde Østby. 

© Svein Finneide

Stress og avmaktsfølelse var også det som holdt på å ta motet fra den flittige og dyktige Hilde. Hun var vant til å ha stor arbeidskapasitet og trodde at hun kunne fortsette som før. Til da hadde hun sjonglert fulltidsjobben med forfattervirksomhet og bokanmelderi. Nå falt hun sammen og kjente seg fullstendig utslitt. 

Tårene kunne uanmeldt komme av ren utmattelse. Hun skjønte at hun måtte ta noen grep. Det mest dramatiske var å si opp en godt betalt jobb. Den beslutningen tok hun for to år siden. Hun innrømmer at det kanskje er det skumleste, men også lureste, hun noen gang har gjort: – Å si fra seg jobben opplevdes som et stort identitetstap. Jeg har alltid tenkt at dersom jeg bare jobber hardt, vil alt gå bra. Dessuten levde jeg lenge i troen på at karriereklatring var ensbetydende med lykke. Etter hjerneskaden skjønte jeg at det hele var en løgn. Uten den faste inntekten måtte det også ryddes opp i privatøkonomien. 

Løsningen ble å selge hytta og bytte en romslig leilighet i en mindre. Slik fikk de frigjort kapital og slettet gjeld. Hilde og ektemannen var enige om å kutte ned på forbruket og spare penger, og det hjalp å tenke på at det også var bra for klimaet. 

Lenge før korona-krisen sendte en stor del av befolkningen til hjemmekontoret, har Hilde og mannen sittet med hver sin pc i leiligheten. Han oversetter bøker og hun skriver dem. I år som i fjor skal familien feriere på Nesodden. 

– Vi føler oss privilegerte som kunne kjøpe oss til en friere livsstil. Jeg vet at jeg ikke tjener særlig med penger på å skrive bøker, men det er det jeg har lyst til å gjøre. 

Den tyngste motbakken i etterdønningene av hodeskaden var for Hilde å miste en av sine beste venninner, Vera Micaelsen, av kreft. De to ble kjent som kolleger på Norsk Filminstitutt. Da Vera døde i 2018, bare 43 år gammel, gikk det for alvor opp for Hilde at hun måtte skrive boken om kreativitet – og dedisere den til venninnen. 

Fortsatt sørgmodig forteller hun: 

– Å skrive boken var en stor drivkraft for å skape mening da alt kjentes meningsløst. Veras død etterlot seg et stort tomrom. Jeg lærte at også døden etterlater seg kreativitet, fordi du må forsøke å finne mening når det er helt mørkt. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på henne og savner henne. I sin tid var det også Vera som nærmest tvang meg til å bli forfatter. Hun trodde på meg. Boken om kreativitet er min minnestein over henne. 

BOKAKTUELL: «Kreativitet» er en bok om kreativitetens historie og hvordan hjernene våre egentlig er skrudd sammen. Cappelen Damm, 379 kr.

Slik åpner du for kreativitet

Nysgjerrigheten er noe av det mest grunnleggende ved kreativiteten. Hvis vi ikke er nysgjerrige, vil ikke vår verden bli større, lærer vi ikke noe nytt, får vi ikke nye ideer. Alt begynner der. Det å spørre og grave, snuse og lure, har ført menneskene ut fra hulene og inn i husene, har fått oss til å trille det første hjulet og undersøke hvilke planter som er giftige og hvilke vi kan spise. Nysgjerrigheten, sammen med evnen til å analysere og samarbeide, tenke ut gode ideer og konstruere store fortellinger, har til og med forandret jorda i så stor grad at vi er i ferd med å ødelegge livsgrunnlaget vårt. (Utdrag fra boken). 

Tillat deg å kjede deg 
At kjedsomhet er en dør til kreativitet, er Hilde Østby overbevist om. Hun omtaler smarttelefonen som «kjedsomhetens masseutryddelse» og forklarer det slik: – I vår kultur er det blitt lavstatus å være alene og kjede seg. Vi føler at vi enten må gjøre noe produktivt – eller bli underholdt. Aller verst er dette for barna. De har aldri hatt mindre fritid enn nå, og skal liksom ikke kjede seg i det hele tatt. Det hindrer dem fra å begi seg inn i dagdrømmene og fantasiens verden, noe som er helt essensielt for utviklingen deres. I dagdrømmen bearbeides både minner og forholdet til oss selv og andre mennesker, og det er også her de mest radikale ideene oppstår. Det ser også ut til å være en sammenheng mellom det å være i dagdrømmermodus og psykisk god helse, og dette nettverket skal modnes gjennom barndommen. Selv kjedet jeg meg mye som barn. Da laget jeg fortellinger for meg selv. I dag lever jeg av å skrive fortellinger.

Finn deg et strikketøy
Vera Micaelsen var glad i å strikke. Da hun døde holdt hun på med en strikkebok som aldri ble ferdig. –Det var Vera som lærte meg å strikke – og ikke minst å rekke opp når jeg hadde strikket feil. Menneskehjernen liker repeterende bevegelser, liker å sitte og pille med ting. Forskningen viser at det er avstressende. Også i det å rekke opp et strikketøy ligger det noe kreativt – som å innse at det er helt ok å gjøre feil – og så rette det opp. Å tåle å gjøre feil er en veldig viktig del av det kreative arbeidet. I vår perfeksjonistiske, effektive kultur er det viktig å huske på at uten å gjøre noen feil, kan du heller ikke skape noe nytt. 

Dyrk dagdrømmeriet
«Hjernevitenskapen bak ideene og hvordan dagdrømmerne skal redde verden» er undertittelen på Hildes bok. I sine grundige studier har hun lært at hjernen ikke bare er laget for dagdrømmeri, men helst vil være i den modusen 50 prosent av tiden. Barn bør kanskje være opptil 80 prosent i dagdrømmermodus. – Vi omfavner det dypt menneskelige når vi dagdrømmer. Det er da vi skjønner at hjernen er overlegent bedre enn noen datamaskin, fordi den er så vilt assosiativ og uforutsigbar. Derfor trenger vi å være forsiktige med de mange appene på smarttelefonen som stjeler oppmerksomheten vår og kobler oss av dagdrømmodus. Det er i dagdrømmen vi får tid til å forfølge lange tanker. 

Vær ute i naturen
Å bevege seg i naturen er den enkleste og billigste måten å stimulere kreativiteten på. Hjernen liker seg når kroppen beveger seg jevnt og rytmisk og dagdrømmene kan få fri flyt. Og aller best trives den i nærheten av vann. Mange gode ideer har oppstått ved havet. Ikke minst anbefaler jeg svømming. De rolige bevegelsene er avslappende for både kropp og hjerne. Dessuten lar det seg ikke gjøre å sjekke mobiltelefonen. Skal du derimot få gjennomført ideene dine slik at andre får glede av dem, må du nok sitte noen timer foran datamaskinen. 


Seneste

Kanskje er du også interessert i...