Lisbeth Pettersen: Det er dyrenes tid nå

Det legges hyppig ut klipp på sosiale medier av mennesker som gir en hjelpende hånd. Noen ganger med risiko for egen helse og uten å bli belønnet for innsatsen. Vi blir rørt av å se edle, uselviske handlinger. At noen kaster seg ut i en frådende sjø for å redde en fremmed bestemor, uten tanke for egen sikkerhet. Kanskje det ikke er så rart at vi både blir imponert og berørt, for ifølge evolusjonsteorien er vi mennesker skrudd sammen slik at vi skal hjelpe oss selv og våre nærmeste. Ikke nødvendigvis de andre. 

Så vi blir ekstra glade når andre gjør noe uventet godt. At de strekker seg lenger enn langt. Derfor klapper vi entusiastisk fra verandaer for helsepersonell. Sykepleierne lot seg ikke smigre så lett. De takket, og ba om høyere lønn. Det imponerte meg. No bullshitting. Dette er hardt arbeid.

Vi må ta vare på oss selv for å overleve. Se slektenes gang. Derfor heier evolusjonen – uhøflig og fæl – på karaktertrekk som er til gode for deg og din familie. Ikke alle de andre. Likevel blir vi rørt, noen ganger må vi ty til tårene når et uskyldig dyr reddes fra å bli kvalt. Det forpjuskede vesenet får hjelp av varme hender. Klippes varsomt ut av et kvelende plastnett. Snur ryggen til og forsvinner i havet. Vi liker å se andres godhet. 

Det rører ved en streng i oss. Gir oss lyst til å være gode mennesker. Nærer trangen til å bli bedre. Så føkk evolusjonsteorien! «You make me want to be a better man», sa Jack Nicholsons karakter Melvin i filmen «As Good as it Gets» («Livets lyse side» på norsk). Kommentaren fra Melvin, en mann full av fobier og utstyrt med en sylskarp tunge, er blitt legendarisk i filmverdenen. Melvin ble utfordret til å si noe pent, for en gangs skyld. Nå med en gang. Vis at du klarer det! At du har det i deg!

Vi kan strekke oss hvis vi vil – og når vi må. Det hjelper å bli utfordret. Vi kan til og med gjøre noe godt, uten at det er en byttehandel. Men interaksjon mellom mennesker har ofte en agenda. Noen vil ha noe fra den andre. Oppnå noe for seg selv. Kanskje er vi ikke alltid like oppmerksomme på handlingens baktanke. Ved å observere egne intensjoner, kan vi få glimt av hvem vi er bak masken. Vi kan spionere litt på oss selv. I all hemmelighet. Å vite gjør også noe med oss. 

Menneskeheten skiller skarpt mellom oss og dyreverdenen. Vi veier oss selv som mer høyverdig. Vi har menneskeverd. Vi er skapninger med en bevissthet om at vi er til. Det ble lenge bestridd at dyr kan føle smerte. Nå vet vi bedre. Vi vet at et vesen ikke må ha evne til å reflektere for å føle smerte. Dyr kan heller ikke reflektere over meningen med livet, men forskning gjør det likevel klart at også dyr har anlegg for uselviske handlinger. Forskning.no beskriver det som en liten gåte når et nytt eksperiment viser at selv fugler kan agere uselvisk. Vi har sett fenomenet hos aper tidligere, men nå altså også hos jakopapegøyer fra ekvatorområdet i Afrika.

Det er forskere fra Max Planck Institute for Ornithology som står bak forsøket som involverer to grupper fugler, jakopapegøyer og blåhodearaer. 

Eksperimentet gikk ut på at fuglene kunne levere fra seg en pollett i bytte mot frø. Problemet var at bare en av de to fuglene hadde tilgang til polletter. Da gjorde jakopapegøyen noe oppsiktsvekkende. Den stakk polletter inn til papegøyen i det andre buret, slik at den også kunne levere polletter og bytte til seg frø. Jakopapegøyen forsto at den andre fuglen hadde et problem, og hjalp den med å løse det. Den ga fra seg polletter uten å få noen belønning. De to papegøyene hadde ikke engang rukket å knytte sosiale bånd. Kanskje den forsto at livet er kjipt uten venner? 

Å studere fugler er bra for oss mennesker. Det er det nemlig også forsket på. En britisk studie som fulgte 263 personer i ulik alder fra forskjellige samfunnslag, viser at folk som observerer småfugler har bedre mental helse enn andre. Forskerne, som besto av psykologer og ornitologer, fant ut at mennesker som har småfugler i nabolaget, er mindre utsatt for stress og depresjoner. De har til og med en viss beskyttelse mot å utvikle angst. Svarttrost, rødstrupe, blåmeis og kråker. Jo mer av dem, desto bedre mental helse. 

– Denne forskningen kan sette oss på sporet av hvilken rolle naturen har som nøkkelkomponent i den mentale helsen vår, skrev Daniel Cox ved Universitetet i Exeter. Trenden synes klar. Det er dyrenes tid nå. Kanskje menneskeheten har skjønt det. Vi må gi plass til andre arter. Vi bor på en og samme klode. Vi har både bruk for – og glede av – hverandre. 

Kanskje å henge ut fuglekasser blir en ny trend? Å sitte passivt i skyggen og se fuglene hoppe rundt mens gresset gror. Vi kan observere skjærenes mobbing av katter. Gå lange turer i skogen, stoppe når ingen ser oss og omfavne en gammel eik. Ikke for å gi godhet til treet, men fordi treet hjelper oss. Mer uselviske er vi kanskje ikke. Men hvem vet hva vi kan bli? 

Les også: Dette kan naturen gjøre for helsen din